DEBATT
Bildet til venstre er tatt under kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sitt besøk i Fjeldlund barnehage tidligere denne uka. Bente Ulla er professor i pedagogikk og jobber ved Fakultet for lærerutdanninger og språk hos Høgskolen i Østfold.
Foto: Silje Wiken Sandgrind / Marianne Andreassen
Om stort og smått - og nye strategier for kvalitet
«Om departementet velger å omtale egen satsing som små-jobb, får det stå for deres regning. For stor-jobben pågår hver dag, og den har pågått over flere tiår», skriver kronikkforfatteren i sin respons på lanseringen av regjeringens nye barnehagestrategi.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I anledning lansering av regjeringens nye strategiplan frem
mot 2030, Barnehagen for en ny tid,
skisserer kunnskapsministeren en tidslinje inn mot dagens kontekst. Under
besøket i Fjeldlund barnehage, sa Tonje Brenna følgende: Hvis vi ser tilbake på de siste 20 årene i barnehagene våre, så
har vi vært igjennom flere faser. Første fase var å bygge ut mest mulig. Andre
fase har vi brukt på å jobbe så smått
med kvalitet [min utheving], samtidig som vi har fått vite stadig mer om
hvor viktig gode barnehager er for en god oppvekst og barns mulighet til å
klare seg videre i skoleløpet. Et naturlig neste skritt er å jobbe enda mer med
kvalitet, kompetanse og bemanning.
Les saken her.
Det er interessant å stoppe opp ved denne små-jobbingen
som det refereres til her, og samtidig er det viktig å avklare at vi-et i denne
uttalelsen er knyttet til regjeringens satsinger på kvalitet i barnehagen. Ser
vi helheten av intervjuet, og strategien som ligger til grunn, fremkommer det
at satsingen handler om økt politisering og finansiering av kvalitet i
barnehagesektoren.
Det er jo en ærlig sak at ministeren innrømmer at det har
ligget småpenger i potten når barnehagene har arbeidet for fagfeltet sitt, for
bedre rammer og styrkede muligheter til å gjøre en god jobb. Om departementet
velger å omtale egen satsing som små-jobb, får det stå for deres regning. For stor-jobben
pågår hver dag, og den har pågått over flere tiår. Kvalitetsarbeid i
barnehagene strekker seg lengre enn 20 år bak i tid. Den historiske linjen
strekker seg til 1800-tallet -om vi anerkjenner asylene som del av
barnehageutviklingen i Norge. Å unnlate dette pionér-arbeidet fra historikken
kan ikke betraktes som annet enn svært bekymringsfullt - når linjene bakover
først skal trekkes opp.
Kanskje er det kvalitets-begrepet som skaper problem når det
lanseres gjennom departementale strategier? Jeg vil si at kvalitetsarbeid i
barnehagen rommer alle de som gjennom flere tiår har tatt ansvar for å skape en
felles arena for de yngste barna i samfunnet, som har lest favorittbøker om og
om igjen, og som har organisert vogner på rekker langs ytterveggen i barnehagen.
Det ligger stor-jobber fra flere tiår bak de som ønsker velkommen til
foreldremøter, pakker tursekker og sørger for at våte strømper blir hengt til
tørk. Jeg kan fortsette: der ligger flere tiår med erfaringer bak de som har
samlet seg rundt møtebord for å drøfte og reflektere rundt praksisfortellinger
fra hverdagen, som har jobbet med å fortolke rammer og lovverk, som veileder
hverandre og ivaretar profesjonelle fellesskap - til tross for knapp tid og
fravær av anerkjennelse i storpolitikken. La meg også legge til: det ligger
flere tiår med arbeid bak barnehagelærerutdanningene, og stor-jobber bak
utvikling av forskning og undervisning på feltet. For det er nettopp her det
ligger: når kvalitet, kompetanse og bemanning nå blir satt på agendaen gjennom
nye strategiske føringer, er det viktig å bli oppmerksom på arven som også ministeren
forvalter.
Det kunne kanskje vært for en små-jobb å regne om kunnskap
og kvalitet var en stor-politisk oppfinnelse, og at dette lot seg direkte
applisere inn i et felt. Antagelig er kunnskapsministeren enig med meg om at
kunnskap og kvalitet er avhengig av hverandre. Poenget mitt er at dette krever
blikk for kompleksiteten i kunnskapen som kommer fra feltet selv -lenge før
barnehageforliket ble vedtatt i stortingssalen. Det kan da ikke være mulig å ha
unngått å høre ropene fra barnehagefolket som har ruvet lengre enn 20 år. De
som jobber i barnehagene ønsker finansielle rammer som gjør det mulig å fortsette
å utvikle kvalitet i barnehagen. Ingen kan ha unngått å høre at
bemanningsnormen må endres. For det må det være mulig å ringe inn vikarer når
sykdom rår. Det må være mulig å få prioritert reparasjonen av takrenna bak
skuret, uten at det blir budsjettoverskridelse. Det må bevilges nok midler til
at hele personalgruppen kan gjennomføre møter uten at det går på bekostning av nok
ansvarlige på jobb. Heldigvis sier ministeren nå at denne nye strategien skal
sikre stor-jobbing med kvalitet fremover. Jeg må minne om: vi begynner ikke på
scratch nå. Der er mange store krafttak som allerede er lagt ned over mange tiår.