– For å ha gode relasjoner til andre, må du være venn med deg selv

Det er ikke alltid like enkelt, ifølge standupkomiker, foredragsholder og familieterapeut Dora Thorhallsdottir. Under PBL Lederkonferanse nylig brukte hun hele registeret, og både underholdt og oppfordret til ettertanke blant de over 300 frammøtte barnehagelederne.

– Det er de første seks årene, nettopp i barnehagealderen, at selvfølelsen dannes. Da legges grunnlaget. De årene er ekstremt viktige.

Dermed kan man nesten ikke undervurdere de barnehageansattes betydning. Eller, som komikeren Thorhallsdottir sier det:

– Jeg skjønner ikke at dere som jobber med barn ikke har tredobbel lønn og at alle vil ligge med dere...

Mer alvorlig snakker hun om tilbakemeldingen fra snart 17 år som terapeut, og en lang rekke løvetannbarn og andre med en tøff oppvekst i bagasjen.

– Jeg skulle ønske dere visste hvor mange som nevner en barnehageansatt som den ene voksne som så dem, og som fikk dem til å føle seg verdifulle - og hvor stor betydning det hadde.

EQ-barnehager

Som grunnlegger av EQ Institute er hun, sammen med sin mor Herdis Palsdottir, også grunnleggeren av EQ-barnehagene. Barnehager som skal jobbe for å fremme barnas emosjonelle intelligens (EQ) og gjennom dette styrke deres språkutvikling og evne til relasjonsbygging.

I en EQ-barnehage skal de voksne være opptatt av å ta ansvar for egne følelser på en konstruktiv måte og møte barna på en kjærlig måte ved å anerkjenne barnas følelser, har Palsdottir tidligere forklart til Barnehage.no.

– Når barn er sammen med voksne som er godt forankret i seg selv og som lytter til og respekterer egne og andres følelser, vil barna speile de voksne og selv lære å respektere egne og andres følelser.

– Det begynte med at mamma, som er utdannet barnehagelærer og jobbet som styrer, hadde et voldsomt engasjement for arbeidet som gjøres i barnehagene. Har du en utrygg barndom og blir møtt på en måte der du blir redd eller føler deg avvist, vil du vokse opp med å ta destruktive valg for deg selv. Vi har egentlig lagt det ansvaret over på litt tilfeldige voksne, sier Thorhallsdottir til barnehage.no, før hun fortsetter:

– Misforstå meg rett: Barnehageansatte er veldig dyktige mennesker. Men har du ansatte som ikke har det bra med seg selv, som for eksempel har vokst opp med en far som var mye sint, vil personen tåle sinne mye dårligere. Poenget er at du først må rydde i dine egne følelser, for å kunne møte barns følelser på en god måte.

–

Selv vokste hun opp med mye uro, og taklet ikke så godt at andre ikke hadde det bra. Da ble det vanskelig å finne ordene, eller «riktig» reaksjon.

– Akkurat nå har jeg opplevd det samme selv, når en av mine nærmeste fikk kreft. Da ser jeg at mange skygger unna.

Thorhallsdottir har i flere intervjuer vært åpen om at hennes store kjærlighet, som hun møtte for kort tid siden, ble alvorlig syk. Da hun kom til Bodø hadde kjæresten nylig gjennomgått en stor operasjon i halsen for å fjerne en kreftsvulst. Operasjonen medførte at han mistet stemmen. Likevel var det en lettet Thorhallsdottir som entret scenen under konferansen og kunne fortelle at det hadde gått bra.

Autoritær oppdragelse

I likhet med de fleste andre i sin generasjon, har hun hatt en autoritær oppdragelse, sier hun. En oppdragelse der selvtillit er viktigere enn selvfølelse.

– Vi har hatt en oppvekst som har gått ut på dato. De aller fleste av oss voksne er oppdratt autoritært, med betinget kjærlighet. «Gjør du noe riktig, gir jeg deg kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Gjør du noe jeg ikke liker, avviser jeg deg.» Det barn lærer da, er at kjærlighet ligger der ute, men de må prestere for å få den. De må gjøre noe riktig for å gjøre seg fortjent til den kjærligheten.

Da blir også hva andre mener viktigere enn hva du selv mener, forklarer Thorhallsdottir.

– Er dette innafor? Hva tenker og mener de andre? Man blir så opptatt av aksept og å please andre for å føle at en selv har verdi. Det er det som betyr å være ytrestyrt.

Årsaken til at nettopp denne formen for oppdragelse har vært dominerende, ikke bare i Norge men i hele verden, er at vi i mange generasjoner har levd helt forutsigbare liv. I et slikt samfunn var det lite plass for individualistene.

– Det er først nå vi har så mange valg. Før var livet i mye større grad forutbestemt. Kvinner skulle skaffe mann og barn og holde hjemmet rent. Du er ikke så viktig, du har å gjøre det som er allment akseptert.

– Hva slags oppdragelse er mest vanlig for barna som vokser opp i dag?

– Vi er i gang med en holdningsendring, men det tar kjempelang tid. Bare se på homokampen. Den autoritære oppdragelsen har vært dominerende i veldig lang tid, men nå merker vi en dreining i tråd med at vi har mange flere valg. Barnesynet har endret seg. Før skulle barns ses, men ikke høres, og hadde de problemer måtte de ta seg sammen. Nå er vi mer opptatt av å møte barn i følelsene sine. Men det tar tid, og den gamle måten henger fremdeles igjen.

Attraktiv relasjonskompetanse

Det er 14 år siden EQ Institute (tidligere Relasjonssenteret) ble grunnlagt. Thorhallsdottir er overbevist om at EQ, eller relasjonskompetanse, kommer til å bli stadig mer attraktivt.

– EQ er avgjørende for hva slags liv du får. Før jobbet vi på fabrikk, nå jobber vi i stadig større grad med mennesker. Da blir relasjonskompetanse sentralt. På samme måte som EQ-barnehagene blir mer attraktive for foreldrene.

LES OGSÅ:

Her er alle følelser lov

Hun forteller at barnehagene møter barna med et nytt syn på hva det innebærer å være barn. At de gjør så godt de kan, at de kan ha med seg vanskelige ting hjemmefra, og en forståelse av at de ikke er vanskelige barn - men barn som har det vanskelig.

– I et tilfelle fikk vi en telefon fra skolen som hadde tatt imot førsteklassinger fra en EQ-barnehage. De spurte: Hva har dere gjort med barna? Og fortalte at når det oppsto konflikter, samlet de seg for å diskutere og forsøke å løse problemene heller enn å gå i klinsj. Det var helt tydelig mye mindre konflikter.

Må høre på den indre klokka

Thorhallsdottir beskriver at vi lever i et samfunn av ytrestyrte mennesker, som jager på og følger oppgåtte spor av forventninger - men ender utmatta og ulykkelige fordi de ikke hører på seg selv.

– Vi har et kompass i magen som forteller oss at noe er galt. Det skurrer og murrer og forteller oss når noe ikke er riktig. Da er det så trist at mange bare fortsetter som før, og så smeller det til slutt.

Klarer vi å lytte mer til oss selv, vil vi også formidle det samme til barna, er budskapet.

– Går du rundt og har respekt for deg selv og dine egne grenser og behov, er det det barna hermer etter. Da lever du ditt liv, og er mer indrestyrt. Det blir så avgjørende for et godt liv.

Er man bevisst sin indre dialog, hva man sier til seg selv, kan man også jobbe med sin egen selvfølelse.

– Det er så trist å være der inne hvis du er i krig med deg selv.

Samtidig: Under og etter pandemien har det vært stort fokus på høyt sykefravær og dermed dårlig bemanning i barnehagene, med utslitte og stressa ansatte som en konsekvens.

– Det har ikke vært så mye fokus på trivsel blant de ansatte, men det er helt klart undervurdert. Hvor viktig er det ikke at de ansatte gleder seg til å gå på jobb.

Dora forteller at hennes egen sønn en periode gikk i en barnehage der fasiten var det stikk motsatte:

– Der virket det som det pågikk en maktkamp mellom de ansatte, og stemningen var heller fiendtlig. Det vil også prege hvordan barna har det.

Landets første EQ-barnehage

Anette Lauareid Hovda eier og driver i landets første EQ-barnehage. Det innebærer at alle de fast ansatte har tatt en ettårig deltidsutdanning ved EQ Institutes avdeling i Stavanger og utdannet seg til å bli relasjonsmedarbeidere, mens Hovda og ytterligere to andre har tatt treårig utdanning som EQ-terapeut.

– Akkurat nå har jeg to nye ansatte som er i gang med utdanningen.

Etter at barnehagen begynte å jobbe på denne måten, gikk sykefraværet ned - og de ansatte har det rett og slett bedre på jobb.

– Vi snakker om før og etter at vi ble EQ-barnehage. Det handler om måten vi snakker på, hvordan hver enkelt ansatte tar ansvar for seg selv i møte med barna, og vi opplever også at en våger mer og setter bedre ord på det som er vanskelig i møte med barna.

– Dere startet allerede i 2014 - kommer dere til å fortsette å jobbe på denne måten?

– Ja, definitivt. Vi setter stor pris på samarbeidet med instituttet, de er aldri mer enn en telefonsamtale unna, og det er stor verdi i å være en del av et nettverk. Selv om vi er EQ-barnehage dukker det jo opp problemstillinger det er nyttig å løfte, og det er inspirerende både å høre hvordan andre jobber, og å fortelle hvordan vi gjør det hos oss.

Hovda forteller at arbeidsmåten har blitt kjent også utenfor barnehagens vegger.

– To bankfunksjonærer som tok relasjonsutdanningen ville intervjue oss. Da fikk vi bekreftelse på at dette virkelig har ført til en stor endring. Det var veldig kjekt å få et blikk utenfra, og at noen ville skrive oppgave om oss.

Barnehagen har også fått hyggelige tilbakemeldinger fra skolen barna har gått videre til.

– De opplever at barna snakker veldig mye om barnehagen og hva vi gjorde der, og de har det med seg i skolehverdagen. De gir uttrykk for en veldig tilhørighet og stolthet, og selv tredje- og fjerdeklassinger snakket fremdeles godt om barnehagen sin. Det tenker jeg er et bevis på at de har hatt det trygt og godt hos oss.