– Skal vi oppdra barn som tror de skal premieres hver gang de gjør noe bra?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I dag blir barna premiert for det meste.

Jeg har drevet barnehage siden 2005, og merker at premiekulturen blir større og større for hvert år. Jeg synes det er oppriktig trist at helt vanlig oppførsel og helt vanlige aldersadekvate forventninger skal premieres.

Premie for å gå på do

Jeg hadde en lærer som sa at vi må slutte å si at barna er «så flink» hele tiden. Vi skaper forventninger om at barna skal være flink. Dessuten blir «flink» misbrukt hele tiden. Hvis en 4-åring går på do og tisser, er det da riktig å si: «Nå var du flink?» Nei, for det er en aldersadekvat forventning om at barna skal klare å tisse på do når de er 4 år.

Barn snakker mye om premiering. Noen får premie for å sitte fint med bordet. Andre får premie for å legge seg fint om kvelden. Vi snakker store barn, 4-5 åringer som blir premiert for å gjøre noe de har gjort hundre ganger før.

Noen barn sier de får premie hvis de spiser opp maten sin hjemme. Da tenker jeg heller at det er den som lager maten som skal ha premie (!) Andre barn forteller at de går og kjøper premie etter at de har vært hos legen. Er det greit? Skal barn premieres for å få helsehjelp? Det er ikke små sprettballer vi snakker om.

Hvordan skal det ende? Mulig jeg tråkker noen på tærne, men er det riktig å premiere barna frem i livet? Hva med forventninger? Jeg tror det er sunt å tenke over om det er riktig å kommentere/premiere forventede handlinger. Skal vi oppdra barn som tror de skal premieres hver gang de gjør noe bra?

Tøff verden

Beklager at jeg nå snakker litt fra levra, men jeg er bekymret for hva som skjer lenger frem i livet. Psykisk helse hos barn og unge er et stadig større problem i vårt samfunn. Jeg kan ikke uttale meg om verken årsak eller tiltak, men det er garantert et sammensatt problem. Uansett så er det en tøff verden der ute som våre barn skal ut i. Da tenker jeg det er en viktig oppgave som oppdragere og barnehagepersonale å ruste barna best mulig for fremtiden.

Det kommer noen ganger til å bli tøft der ute. Jeg mener derfor at akkurat passe motstand er viktigere enn premiering. Vi kan ikke skåne de for alt som er vanskelig når de er små, og så plutselig havner de i den virkelige verden. Hva skjer da? Sitter barna da og lurer på hvor premien blir av når de har gjort leksene sine? Og hva hvis de ikke fikk de til? Er de da ikke «flink»?

Vi må lære barna at litt motstand er normalt: Du får det ikke alltid som du vil, du får ikke alt du peker på, verden der ute har visse forventninger til deg, og du får ikke alltid noe tilbake.

Du får ikke premie for å være helt normal!

I gitte situasjoner og som et tiltak kan premiering fungere i en overgangsfase, men med helt oppegående barn synes jeg premiering er helt unødvendig. I mange tilfeller mener jeg også det er helt feil, jeg sliter med å skjønne poenget.