Viderefører «Språksterk»

– Som forsker er det utrolig morsomt å se at prosjektet videreføres av Oslo kommune, uttaler Veslemøy Rydland i en pressemelding.

Hun er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og har ledet forskningsprosjektet Språksterk sammen med kollega Ratib Lekhal.

Her har forskerne utviklet, testet ut og evaluert en modell for språkarbeid i en rekke barnehager i Groruddalen. Dette har de gjort i nært samarbeid med Naturfagssenteret (UiO) og Oslo kommune, med penger fra sistnevnte og fra Norges Forskningsråd.

Med friske midler bevilget gjennom Rekomp-ordningen og Sparebankstiftelsen skal nå ytterligere 30 barnehager i Groruddalen bli introdusert for Språksterk-modellen, opplyses det i pressemeldingen fra UiO. Dermed har til sammen rundt 60 barnehager i området fått tilbud om opplegget.

– Vi er veldig glade for at vi nå kan jobbe videre med full kraft, sier Elizabeth Hernholm.

Hun er leder for barnehagene i Bydel Grorud, én av fire bydeler som har fått midler.

Tredelt

Språksterk er et utviklings- og forskningsprosjekt som undersøker hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bidra til en god språkutvikling for alle barn.

Prosjektet startet opp våren 2021 og er et samarbeid mellom barnehageeiere i fem bydeler (Bjerke, Stovner, Alna, Gamle Oslo og Grorud), den lokale PP-tjenesten, Institutt for pedagogikk ved UiO og Naturfagsenteret.

Prosjektet er initiert på bakgrunn av behov bydelene selv har identifisert:

– I 2018 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av alle de kommunale barnehagene i Groruddalen og deres språkarbeid. Kartleggingsrapporten «Fra beste til neste praksis» viste primært at det var betydelig variasjon mellom barnehagene og at det var lite i språkarbeidet som var likt på tvers av barnehagene, fortalte Veslemøy Rydland da barnehage.no intervjuet henne våren 2023.

Målet med Språksterk-prosjektet har derfor vært å finne ut hva slags støtte barnehageansatte har behov for i sitt språkarbeid, og hvordan de kan samarbeide med foreldrene på måter som treffer barns ulike behov.

Den såkalte Språksterk-modellen består av tre deler: Praksisbasert profesjonsutvikling for ansatte i barnehagene. Forslag til aktiviteter og arbeidsmåter for å styrke barns deltakelse, lek og utforskning i barnehagen. Og barnehage-hjem-samarbeid for å støtte barns språklæring.

Rydland understreker overfor Utdanningsnytt at Språksterk-modellen kun gir barnehagene veiledning og tilgang til ressurser.

– De ansatte får ikke en oppskrift. Barnehagene har mye frihet i hvordan de ønsker å gjøre det. Så gir vi dem støtte og veiledning og en mulighet til å diskutere faglig seg imellom. De får noen forslag til forskjellige pedagogiske aktiviteter, men de velger selv hva som passer for dem. Så rapporterer de inn til oss hva de velger å bruke, sier hun.

Styrke samspillskvaliteten

En av barnehagene som har deltatt i Språksterk er Sletta barnehage i Bydel Bjerke.

– Vi har blitt mye mer bevisst på hvordan vi prater og samspiller med barna i ulike situasjoner i hverdagen, sa pedagogisk leder Ida Østensen, da barnehage.no var på besøk i april i fjor.

Da hadde barnehagen vært med i prosjektet i litt over halvannet år.

– Hovedmålet er å styrke samspillskvaliteten på avdelingene, fordi godt samspill igjen vil bidra til å styrke språket, fortalte styrer Tove E. Strøm.

– I løpet av prosjektet har vi blant annet blitt mer bevisste på å forlenge dialogene og få flere barn med i samtalen, slik at det ikke bare blir en utveksling mellom ett barn og en ansatt, la hun til.

Siden målet er å heve kvaliteten på samspillet slik at de ansatte kan gi enda bedre støtte til barnas utforsking, lek og språkutvikling, er observasjon og kollegaveiledning en viktig del av prosjektet.

Barnehagene blir også tildelt en fast «mentor» fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som veileder styrerne og de pedagogiske lederne i utviklingsarbeidet.

Naturfaglige temaer og litteratur

Naturfag gir mange muligheter til å bruke et rikt språk, påpeker Rydland. Derfor står nettopp naturfaglige temaer sentralt i Språksterk. Det blir lagt vekt på at barna skal få undre seg og reflektere over spørsmål om natur, klima og miljø.

Gjennom prosjektet har personalet deltatt på fagdager i regi av Naturfagsenteret, hvor de har fått tips til hvordan de kan jobbe med disse temaene i sin barnehage samt påfyll om hvordan man kan ha gode samtaler med barn om naturfaglige fenomener. Før prosjektstart oppga nemlig mange av de ansatte at de følte seg usikre når det kom til å snakke med barn om naturfag – særlig temaer som omhandler fysikk.

I Språksterk er man også opptatt av å bruke litteratur til å skape felles erfaringer og referansepunkter, som igjen kan danne utgangspunkt for lek og samtaler.

Også foreldrene blir involvert i dette arbeidet. De får blant annet bøker med hjem som de kan lese sammen med barna på sitt eget morsmål, enten det er norsk eller et annet språk.

Tilpassede barnebøker

Selv om forskningsdelen av prosjektet nå er inne i en avsluttende fase er dette altså bare starten for barnehagene i Groruddalen – hvor Språksterk-modellen skal videreføres og tilbys til 30 nye barnehager denne høsten.

Takket være 8,85 millioner kroner fra Rekomp-ordningen og 3,9 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen, vil barnehagene få tilbud om kompetanseutvikling, tilpassede barnebøker og pedagogisk støttemateriell.

Oslo kommune, med PP-tjenesten i spissen, vil lede prosjektet videre som et kompetanseutviklingsprosjekt i barnehagene.

– Opplegget er skreddersydd for akkurat våre barn og våre barnehager, så det er utrolig viktig at vi får videreføre dette, sier Elizabeth Hernholm i Bydel Grorud i pressemeldingen.

70 ulike språk

Nøye utvalgte bøker spiller en nøkkelrolle i prosjektet. De skal brukes både i barnehagene og hjemme.

I mange tilfeller betyr det at barna får utforske bøkene på flere språk. Det finnes nemlig om lag 70 forskjellige språk i de aktuelle barnehagene.

– En del av bøkene vil derfor være uten tekst, slik at foreldrene kan bruke sitt eget morsmål når de snakker med barna om bøkene, forteller Veslemøy Rydland.

– Dette er sentralt, for når foreldre bruker språket eller språkene de behersker best, kan de lettere få fram nyanser, utdype og diskutere bokas innhold med barna.

Til noen av bøkene vil foreldrene få med ressurser på morsmålet. Pengestøtten fra Sparebankstiftelsen gir rom for å utvikle disse.

Pengene gjør også at de barnehagene som allerede har jobbet med Språksterk-modellen, får mulighet til å fortsette med dette.

– Fire av fem bydeler som har deltatt i prosjektet har fått midler til å videreføre det. Hva med den femte?

– Vi har med barnehager fra alle de fem bydelene fortsatt, men ledelsen i en av bydelene ville gjerne prioritere noen andre prosjekter som de har jobbet med over tid. Vi har hatt mye fokus på at det er viktig å prioritere mellom prosjekter, slik at belastningen på barnehagene ikke blir for stor. Vi har også snakket om at den siste bydelen kan bli med igjen med større tyngde ved neste korsvei, forteller Rydland til barnehage.no.