Nå innføres ny språkstandard i Oslo-barnehagene

Samtidig har seks barnehager i bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka fått midler til en ekstra fast stilling i barnehagen, som støttepedagog/språkpedagog for å sikre at barnehagene klarer å hjelpe alle barna som har behov – tidligst mulig.

– I motsetning til Høyre ønsker vi å bruke mest ressursene på de som trenger det, og ikke på tidstyver som å pålegge kartlegging og testing alle barn i barnehage, også de barna som barnehagemedarbeiderne vet ikke trenger ekstra språkoppfølging, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV). 

• Les mer: Vil måle ferdighetene til alle 3-, 4- og 5-åringer – og legge resultatene ut på nett.
• Les mer: Regjeringen vil vurdere norskkunnskapene til alle førskolebarna.

Standarden har ifølge byråden en helhetlig tilnærming til språk og ser språk som en viktig relasjonsbygger, som grunnlag for lek og som et viktig verktøy for inkludering.

– Det vil si at språklæring ikke er noe du kan se isolert fra hele barnet og hele barnehagemiljøet – det er ikke noe du kan teste deg til på et enerom med barna. Vi skal sikre at vi hjelper de barna som har behov for ekstra støtte, og barnehagene skal jobbe systematisk med sitt språkarbeid. Det er et politisk linjeskifte fra forrige byråd, og et skifte som kjapt vil reverseres dersom Høyre vinner valget, ifølge Thorkildsen.

Overordnete føringer - ikke lovpålagt

Målet er at standarden kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om språkarbeidet i barnehager, men byråden understreker at dette ikke er snakk om en standardisering. I motsetning til andre normer som har kommet i sektoren de siste årene fra nasjonalt hold, er det heller ikke lovpålagt at barnehagene må følge retningslinjene. Men: 

– Dette er overordnede føringer om systematikk, helhet og forutsigbarhet i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den enkelte barnehage må selv konkretisere standarden, og omsette den i pedagogisk praksis av høy kvalitet. Standarden skal også være et grunnlag for veiledning og refleksjon rundt egen og felles profesjonsutøvelse.

– Hvordan skal dere jobbe med å implementere denne? 

– Det blir laget en kompetansepakke som skal rulles ut i bydelene, i tett samarbeid mellom oss og fagfolkene i bydelene. De skal ta det videre gjennom bydelsmyndighetene lokalt, sier Thorkildsen. 

– Hva blir barnehagene nødt til å gjøre nå? 

– Vurdere språkmiljøet i barnehagen, ved hjelp av en ståstedsanalyse. Så må de reflektere over hva de trenger i sin barnehage. Dette er ikke noe lederen skal gjøre alene, men noe som alle de ansatte gjør i fellesskap. Det er viktig at man tar utgangspunkt i hvordan man har det i sin egen barnehage, og sammenligner med det som står i standarden. Leser de nok bøker? Synger de nok sanger? Er det nok rom for fri lek? Det er viktig at vi tilrettelegger godt fra toppen, og at arbeidet skjer i godt samarbeid med barnehagen, de tillitsvalgte og foreldrene. Det krever både lydhørhet og samarbeidsvilje, sier hun. 

• Les mer: Tok debatten om språkkartlegging.

Dobbelt så mange fattige barn

Thorkildsen sier det ikke er noen tilfeldighet at de i Oslo velger å tenke språk og et inkluderende lekemiljø i sammenheng. Hun trekker også linjene til Oslohjelpa; en tverrfaglig satsing som skal nå de utsatte barna der de er. 

– Vi har veldig mange av barna som vokser opp i levekårsutsatte hjem; nesten dobbelt så mange fattige barn som resten av landet har i gjennomsnitt. Vi vet fra forskning hvor store forskjellene er, og hvor stor påvirkning det har. Gjennom disse tiltakene vil vi gjøre vårt for å utjevne disse forskjellene. 

– Og da kan man ikke behandle alle barn likt? 

– Nei, det fungerer ikke. Da får man ukloke og urettferdige resultater. Barns muligheter i livet skal ikke hindres av økonomisk knapphet. Vi vil heller bemanne opp i de barnehagene som ligger i områder der vi vet det bor mange med store levekårsproblemer, sier Thorkildsen. 

– Står allerede i rammeplanen

Tidligere i høst ble det klart at regjeringen nå vil vurdere norskkunnskapene til alle barn i førskolealder, slik at de som har behov for det, får den hjelpen de trenger før skolestart. 

– Hvordan går den nye Oslostandarden inn i føringen til regjeringen? 

– Vi mener regjeringen med dette bare stadfester noe som allerede står i rammeplanen, og ble mest stående som spørsmålstegn da utspillet kom. Her er det ikke noe nytt under solen. Rammeplanen sier jo klart at man skal følge den språklige utviklingen til alle barn, og kartlegge ved behov, sier hun. 

Thorkildsen sier Oslo i dag er styrt etter stor grad av tillit til de ansatte. Noe som betyr at det er opp til barnehagene selv å vurdere hvorvidt barna skal spåktestes eller ikke. 

– Vi har en veldig annerledes tilnærming til dette enn det Høyre sto for, som påla alle å bruke TRAS. Vi vil heller ha en mer helhetlig tilnærming, og se barnehagens språkmiljø og lek under ett. Nå håper vi dette vil bli et viktig verktøy for barnehagene jobbe med, sier hun, og legger samtidig til: 

– Visste du at noen barn har hørt 30 millioner flere ord enn andre barn når de er bare fire år gamle? Tretti millioner er forskjellen i antall ord som et barn som vokser opp i et språkrikt miljø har hørt i en alder av fire år, sammenlignet med en fireåring som vokser opp i et språkfattig miljø. Da sier det seg selv at vi ikke kan se på barnet isolert, men er nødt til å jobbe med helheten.