PBL ber 700 barnehager ta grep

PBL-advokat Lars-Martin Hoff Mikkelsen forklarer:

– For de tre barnehagene som sto bak det opprinnelige søksmålet mot staten, er ikke dette noen problemstilling. Så lenge rettsprosessen pågår, blir ikke deres økonomiske krav foreldet. For andre barnehager i tilvarende situasjon, kan situasjonen stille seg annerledes.

Uenighet om tolkning

Bakgrunnen for saken, er reduksjonen i pensjonspåslaget til private barnehager, som Stortinget vedtok med virkning fra 2022. Barnehager med dokumentert høyere pensjonsutgifter enn som så, har kunnet søke kostnadsdekning fra kommunen.

For å unngå at private barnehager skulle tilpasse seg ved å tilby sine ansatte nye og «for gode» avtaler, er det forskriftsfestet en skjæringsdato som avgrenser retten til kostnadsdekning etter søknad til pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019. Det er om hvordan PBL-barnehagenes pensjonsavtaler og dette regelverket skal tolkes, at uenigheten i «Pensjonssøksmålet» står.

14. mars 2024 konkluderte Oslo tingrett med at skjæringstidspunktet forskriften er i strid med barnehageloven. Staten anket, og dommen er derfor ikke rettskraftig.

I tillegg har staten vunnet fram med ønske om å midlertidig stanse saken, i påvente av rettslig behandling av det mer omfattende «Barnehagesøksmålet» som tre barnehagekjeder har anlagt mot staten og cirka 100 kommuner.

Forsøk på å få Høyesterett til å oppheve den midlertidige stansingen av pensjonssøksmålet, har ikke ført fram.

Vil unngå foreldelse

Dermed vil det sannsynligvis gå flere år før lagmannsretten får tatt stilling til saken, og i teorien kan resultatet også bli gjenstand for ytterligere anke.

– Selv etter at saken gjenopptas, vil det ta tid før en endelig dom foreligger. I mellomtiden akkumuleres de underliggende sakene. I 2022 ble 804 barnehager berørt, mens 508 barnehager var berørt i 2023. For 2024 antar PBL at cirka 1000 barnehager vil være i søknadsposisjon. KS’ advokater har rådet kommunene til å avvente en rettskraftig avgjørelse før søknadene om ekstra pensjonstilskudd ferdigbehandles, forklarer Mikkelsen.

I sum er det snakk om mange titalls millioner kroner, i hittil udekte pensjonskostnader, for 2022 alene. For å sikre seg mot at krav foreldes, må PBLs medlemsbarnehager ifølge advokaten vurdere følgende tiltak:

1. Avbrytelse av foreldelsesfristen: Dette kan kun gjøres ved at hver barnehage tar rettslige skritt, eksempelvis ved å inngi stevning til tingretten i den aktuelle kommunen.
2. Inngåelse av avtale om utsettelse av foreldelse: Foreldelsesloven åpner for å inngå en avtale med kommunen om å utsette foreldelsesfristen med inntil tre år av gangen, fram til rettskraftig dom foreligger.

Oppfordrer til avtale

PBL ønsker primært å benytte alternativ 2, forklarer Mikkelsen.

- Dersom kommunene ikke ønsker å inngå en slik avtale, vil barnehagene måtte ta ut søksmål i hver av de aktuelle kommunene. Dette vil påføre domstolene, kommunene og barnehagene en betydelig arbeidsmengde, med tilhørende omkostninger. En avtale om utsettelse av foreldelsesfristen vil derimot være en hensiktsmessig og prosessøkonomisk løsning, argumenterer han.

Korrigert for søknader for 2022 og 2023 som er innvilget helt eller delvis, vil anslagsvis 50-60 kommuner og 700 barnehager være omfattet i første omgang.

PBL har bedt kommunesektorens organisasjon KS om å anbefale sine medlemmer å inngå den foreslåtte avtalen.

Nå oppfordres de aktuelle barnehagene til å henvende seg til sine respektive kommuner med forespørsel om å inngå avtale om utsettelse av foreldelse.

- Barnehagene dette gjelder vil bli kontaktet og få nødvendig informasjon, sier Mikkelsen.