Vi må tro det for å se det

”For å være i stand til å se at det lille barnet vi har i barnehagen prøver å fortelle oss at det har blitt mishandlet eller misbrukt, må vi må tro at barn kan utsettes for slikt. Hvis vi ikke tror det, vil vi heller ikke oppdage det, ikke engang når barnet står der fremfor oss” (Øyvind Kvello i ”Barn i risiko”).

I 2018 er vold og seksuelle overgrep mot barn fremdeles et underkommunisert og tabubelagt samfunnsproblem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til at hvert 20. barn i Norge har opplevd vold fra foreldrene, de fleste gjentatte ganger. Blant norske kvinner oppgir mer enn en av fem at de ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, mens omtrent en av ti menn oppgir det samme. Denne statistikken er altfor høy og viser til barns behov for ansvarlige og trygge voksne.

Det er langt færre bekymringsmeldinger fra barnehager i dag sammenliknet med det antall barn vi vet blir utsatt for vold eller overgrep. Dette vekker stor bekymring hos meg, og som barnehagelærerstudent har jeg erfart et tydelig behov for mer kunnskap om temaet i barnehagelærerutdanningen.

Den nasjonale rammeplanen for barnehagen understreker at personalet i barnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Kunnskap er viktig og barnehagelærere trenger kompetanse og trygghet i forhold til å gjenkjenne tegn og å samtale med barn om kropp, hvordan vi blir til, følelser, relasjoner, i tillegg til gode, vonde, ulovlige hemmeligheter og berøringer.

Å se det sårbare barnet

Barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep tester gjerne om den de snakker med tåler å høre de vonde hemmelighetene de har. De kan for eksempel gi små hint, dempede fremstillinger eller late som at de snakker om noen andre, før de tør å fortelle hele sannheten. Hvordan kan vi åpner dører istedenfor å lukke dem for barn i slike sårbare situasjoner?

Vi vil alltid være under utvikling når det gjelder å prate med barn om vold og seksuelle overgrep, og med interesse for feltet og et ønske om å lære kan vi bidra til å bryte tabuet. På den måten kan vi oppnå kompetansehevingen når det gjelder å møte barn i utrygge situasjoner med et særlig fokus på barnas perspektiv og erfaringer.

I følge Utdanningsdirektoratet har barn rett til barnehageplass fra de er ett år, og i 2016 var dekningsgraden på 91,1 prosent for barn mellom ett og fem år. Som barnehagepersonale er vi i en unik posisjon da vi møter barna tidlig i livet. Dette kan ha en stor påvirkning for barnet i senere tid da vi innehar en viktig omsorgs og dannelsesfunksjon med mulighet til å være noe mer for barn som har det vanskelig.

Derfor er det viktig at jeg som kommende barnehagelærer arbeider aktivt med å inkludere hele personalgruppen for å oppnå kvalitet i arbeid rundt temaet. For et barn er de aller viktigste følelsene samhørighet og trygghet til barn og voksne rundt seg. Det er derfor viktig at vi i barnehagen er gode omsorgspersoner som ser hvert enkelt barn og dets behov.

Kunnskap gir trygghet

Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som av en eller annen grunn har det vanskelig.

For disse barna er det viktig å møte voksne med tilstrekkelig kunnskap og sensitivitet over signalene barna sender. Vi kan kjenne en følelse eller observere at det er noe med det barnet. Gir utdanningsmyndighetene dette temaet en større plass i utdanningen jeg har valgt tror jeg at flere vil ha kompetanse til å følge dette opp. Gjennom bevissthet rundt statistikken og hvor stort dette samfunnsproblemet faktisk er tror jeg at flere vil få øynene opp.

Små, uskyldige barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, i nære relasjoner også i sitt eget hjem. Dette er det viktig å huske på! Alle som jobber i barnehagene og som er nyutdannede barnehagelærere burde derfor ha god øvelse og trening i forhold til å møte barna på en måte som åpner opp for de gode samtalene hvor vi og gir barna kunnskap om hva som er lov og ikke. På den måten vil barna kjenne en trygghet til den voksne og kunne stole på at det vil komme flere gode konsekvenser enn negative ved å fortelle. Det er følelsesmessig tøft å møte barn i krise.

Som kommende barnehagelærere må vi tro at barn kan utsettes for vold og seksuelle overgrep, våge å se og tørre å spørre, på den måten er vi vårt ansvar bevisst.