– Det er så mye stigma og vanskelige følelser knyttet til barn og overvekt

Til våren starter studiet Overvekt hos førskolebarn. Tidlig intervensjon rettet mot foreldre og barn ved Høgskolen i Østfold. 

– Bakgrunnen er kunnskap om hvor stor betydning de tidlige årene har for å forebygge overvekt. Samtidig viser studier at svært mange som jobber med små barn, som helsesykepleiere og barnehagelærere, synes dette er et tema det er vanskelig å snakke om, sier fagansvarlig for videreutdanningen, Anne Regine Tvete. 

Hun jobber ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, og er utdannet klinisk psykolog. 

De siste ti til tjue år har det globalt sett blitt registrert en kraftig økning av overvekt hos barn og unge. Det er tydelig dokumentert at de første leveår er en kritisk periode for overvekt senere i livet, og kan medføre til fysiske, psykiske og sosiale plager. Nyere studier setter spesielt fokus på småbarnsalderen, fra 0-2 år. Overvektige barn rapporterer i flere undersøkelser om dårlig livskvalitet. Overvekt er et sensitivt tema og det sosiale stigma er en utfordring for den overvektige og familien. Profesjonelle som arbeider med disse utfordringene rapporterer ofte at de mangler tilstrekkelige ferdigheter i kommunikasjon, de opplever en følelse av utilstrekkelighet og at de ikke tror de kan lykkes med å hjelpe barnet og familien, står det om studiet på hjemmesiden til høgskolen. 

Et av de siste tabuer

Tvete har interesse for og kunnskap om temaer innen både psykologi, kommunikasjon, rus og psykisk helse. 

– Jeg har blant annet jobbet en del med overvekt blant kvinner, og vet hvor vanskelig det kan være å snakke om. Skal man få gjort noe med overvekt i samfunnet, må vi begynne med de små. Det er der potensialet for endring er størst. 

Hun understreker samtidig at dette ikke er et studie som handler om mat og ernæring. 

– Vi skal forklare overvekt som fenomen, og se på konsekvensen av det. Studiet tar blant annet for seg sosial ulikhet, og hvilke konsekvenser det kan gi i kommunikasjonen med foreldre. Flere studier tyder på at man snakker best med de som er mest mulig lik en selv, og det er noe som vil gi utslag i kommunikasjonen blant annet, sier hun, og fortsetter: 

– Men hoveddelen av studiet handler om å lære ulike kommunikasjonsmetoder, pedagogikk og ferdighetstrening. En del av det handler om å øve seg på å veilede og snakke med foreldre. Samtidig skal vi jobbe en del med egne holdninger, og gå litt i oss selv. Vi lever i et samfunn der mange grupper er inkludert og akseptert, men det å være overvektig er på mange måter et av de siste tabuene, sier Tvete. 

Foreldre blir blinde

Tvete mener dette er et tilbud det er behov for. 

– Overvekt er et sensitivt tema, og spesielt når det gjelder barnet ditt. Flere studier viser at foreldre ikke selv legger merke til det, de ser det rett og slett ikke. Jeg skjønner at mange synes det er vanskelig å være den som må si at «barnet ditt er overvektig». 

– Så hvem vil ha nytte at dette studiet? 

– Alle som jobber med små barn, som barnehagelærere og helsesykepleiere. Barnehagelærere er i en særstilling når det kommer til å legge merke til barn som kanskje har med seg usunn mat hjemmefra, som utvikler seg uheldig i forhold til vektkurven, eller barn med overvektige foreldre som selv er i ferd med å legge på seg. Noe av hensikten med dette er å gi noen verktøy til å sette seg ned med foreldrene, slik at det blir en ok samtale. Hadde man klart å ta noen grep tidligere, hadde mye vært gjort. Det er så mye lettere å forebygge, sier Tvete. 

Hun viser samtidig til undersøkelser blant helsesykepleiere som tyder på at også de synes temaet er vanskelig. 

– Mange sier de føler de ikke kan nok om kommunikasjon, og da er det lettere å la være å ta samtalen. Og det er vanskelig; selv de som har lang erfaring med å snakke med folk, synes det er vanskelig. Særlig når det handler om barn; det å gi kritikk til foreldre... Det finnes ingen oppskrift, men samtidig finnes det metoder som kan lette kommunikasjonen.