– Det er en del hatere der ute

Hilde Hjelseth i Tronvik gårdsbarnehage hadde et sterkt budskap til politikerne under miniseminaret som innledet PBLs landsmøte på Gardermoen mandag. Hun var en av fire representanter fra private barnehager som fortalte sin historie før debatten.

– Som et skjellsord

Hjelseth fortale om da hun som 16-åring flyttet til gården på Jeløya i Moss i 1986, og om den store drømmen om gårdsbarnehage på Tronvik Gaard som ble realisert høsten 2007 – over 20 år etterpå, og etter å ha pusset opp en låve fra slutten av 1800-tallet.

I dag er det 92 barn i barnehagen, nær 26 årsverk fordelt på over 30 ansatte. Hun fortalte om hvordan hun skrapte sammen sparepengene for å reise den nødvendige egenkapitalen på 100 000 kroner, og dannet et AS. Men:

– Barnehagelæreren som turte å bygge sin egen barnehage blir nå omtalt som hun som driver kommersiell virksomhet. I dagens debatter opplever jeg at det er blitt et skjellsord, sa hun til forsamlingen.

I tenkeboksen

Skildringene av den økonomiske situasjonen gjennom 15 år med barnehagedrift var noe mange i forsamlingen nok kunne kjenne seg igjen i:

– De første ti årene jeg drev, var det bare unntaksvis at tilskuddene var regnet ut riktig, og kommunen fulgte prinsippet om likeverdig behandling. Det var år med så graverende og alvorlige feil at flere av sakene havnet hos fylkesmannen. Alle saker har vi fått medhold i, men du verden så mye tid som går med til å kjempe for likeverdig behandling, fortalte hun, og fortsatte:

– Det var også flere år der jeg ikke visste før året var omme hva jeg hadde å drifte for i året som hadde gått.

- Slag i ansiktet

Samtidig forteller hun at de siste årene har vært preget av større forutsigbarhet.

– Da Storberget-utvalget la fram sitt flertallsforslag, var det derfor som et slag i ansiktet, sa hun, og la til at det var nettopp flertallsforslaget som har gjort at hun nå er i tenkeboksen.

– Jeg har innsett at jeg ikke er udødelig, eller at også jeg kan komme i en livssituasjon som gjør at jeg ikke lenger kan eller skal være eier av Tronvik gårdsbarnehage. Enten på grunn av helse eller alder. Hva skjer da? Det er store summer jeg har investert og tatt opp i privat lån for å ha den kvaliteten jeg ønsker eller mener at barn fortjener. Det har spart kommunen for flerfoldige millioner, sammenlignet med om kommunen selv skulle bygget alle disse barnehageplassene.

Hun reagerer også på at hun mener forslaget argumenterer for at kommunene skal kunne velge å forskjellsbehandle barnehager ut fra om de er ideelle eller ikke.

– Slike forslag er med på å opprettholde holdningene om at hvis man ikke driver ideelt, så er det det samme som å ha sugerøret langt ned i statskassa, og at man kun driver barnehage for å tjene masse penger, på bekostning av kvalitet for barna.

Tyngre å drive

Hjelseth legger ikke skjul på at det er blitt tyngre å drive privat barnehage:

– Jeg kjenner på en stor fortvilelse, frustrasjon og oppriktig bekymring for hvor man skal hente inspirasjon og pågangsmot framover. Når uansett hva man gjør, så blir man sett på med mistenksomhet. Og hva er det egentlig jeg gjør galt? Hvorfor mener enkelte politikere at vår barnehage ikke skal være en del av mangfoldet som tilbys i Barnehage-Norge, bare fordi vi har en A og en S etter navnet vårt?

– Jeg er så lei. Jeg er så lei av å forsvare både yrket mitt, stillingen min og hva som ligger bak tanken om å realisere drømmen om barnehage i den gamle låven på gården. Og jeg synes det er ille når jeg er kommet dit at jeg er nærmest flau når jeg introduserer meg som eier og driver av en privat barnehage. Hva er det mest fornuftige av meg å gjøre i den usikre tiden vi nå går i møte?

Gjorde inntrykk på Raja

- Jeg vil si det til henne, for jeg har opplevd dette flere ganger: Det er en del hatere der ute. Det gjør at mange kan føle på skyld og skam, i stedet for den stoltheten man bør føle på. Mange er utrolig glade for den innsatsen du gjør for å gi barna våre en bedre start, var det første Abid Raja tok fatt i under den politiske debatten som fulgte.

Venstre-profilen la ikke skjul på at han er ny på feltet, men fortalte at han ønsket seg til Stortingets komité for utdanning og forskning da han først måtte ut av regjeringskontorene.

Så henvendte han seg mot sin meddebattant Bjørnar Moxnes (R).

- Jeg skal ikke legge skylda bare på Rødt. Du er også utsatt for en del hat. Men du maler dette bildet fram at dette er pengegriske folk, ute etter å sko seg selv. Det er det som gjør at mange her ikke kan føle stolthet over yrket sitt, hevdet Raja.

- Viktig å være presise

– For oss er det viktig å være presise i beskrivelsen av det som skjer. Vi ser at enkeltinvestorer tjener stort, repliserte Moxnes og beskyldte samtidig Venstre for å skyve de ideelle foran seg i forsvaret for milliardærer.

Samtlige partier som er representert i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget var invitert til debatten, som gikk under ledelse av Trude Teige. Også PBL-direktør Anne Lindboe deltok.

Hun signaliserte støtte til den nye regjeringens ambisjoner om å prioritere flere barnehagelærere og fagarbeidere, men understreket at det krever at finansiering følger med.

– Vi kan ikke bygge dette i en sektor der én av tre ikke klarer å drive bærekraftig.

Høyre-innrømmelse

Ettersom kunnskapsminister Tonje Brenna ikke hadde anledning til å overvære debatten, var det Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand som snakket for regjeringspartiene.

– Det kommer til å bli endringer, men jeg håper det skal bli endringer for det bedre, varslet hun om det sektoren har i vente.

Da tema var pensjon, sa Høyres Kari-Anne Jønnes at hun som ny synes det er synd at den gamle regjeringen ikke så på helheten, men kuttet isolert i pensjon. Hun sa også at private barnehager dekker et stort behov i samfunnet – for veldig mange barn. Og understreket viktigheten av forutsigbarhet og trygge rammevilkår.

– Dere bidrar til å gi ulike barn like muligheter i et samfunn der vi trenger alle.

Frp-innrømmelse

Fremskrittspartiets Roy Steffensen la ikke skjul på at han er spent – særlig på hva som kommer ut av Storberget-utvalget. Et utvalg som Frp i forhandlinger bidro til opprettelsen av, men som Steffensen var tydelig på at hadde utviklet seg til noe annet enn det de så for seg.

– Vi ble sjokkert over at resultatet ble en helt ny politikk, sa han.

– Vi i Frp skal være på vakt, og kjempe ved deres side, som i fjor da vi klarte å reversere reduksjonen i pensjonstilskuddet i fjor, var ellers budskapet fra Steffensen.

– Storberget-utvalgets rapport er prematur. Den er uferdig og burde egentlig legges i skuffen, sa Abid Raja – og høstet applaus fra salen.

– Ikke ferdig snakka

Marit Knutsdatter Strand, som nå har gått løs på sitt femte år i utdanningskomiteen, poengterte at det har vært uro på barnehagefeltet i flere år allerede.

– Vi har over tid ønsket ro og mer kunnskap. Ikke at enkeltelement skal legge lista for alle. Det er noe av det som skremmer meg i det politiske, hvis det er den «verste i klassen» som skal danne grunnlag for de andre, når en betydelig andel driver med underskudd. Jeg snakket i valgkampen om et barnehageforlik 2.0, og kunne ha lyst til å invitere hele det politiske landskapet med, sa Strand.

Hun sa også at Rødt ikke var den første samarbeidspartneren regjeringen vil søke. Hvorpå Raja minnet om at SV ikke står langt unna Rødt i spørsmålene om profitt i velferden.

– Jeg kan ikke stå her å si at Storberget-utvalgets forslag er det som blir resultatet. Det er ikke ferdig snakka. Det er ikke ferdig tygd. Det blir å høre på PBL også i det videre arbeidet, sa Marit Knutsdatter Strand.

Rødt-innrømmelse

Moxnes sa i klartekst at Rødt utelukkende ønsker ideell driftsform for private barnehager. Men mente også at det var viktig å se hele bildet, og at Rødt og PBL har en felles sak i å få gjort noe med underfinansieringen av pedagognormen og bemanningsnormen.

Mens Høyres Jønnes sier hun har vanskelig for å forstå venstresidens sterke motforestillinger.

– Det er veldig stor forskjell mellom barnehager og skoler, når det gjelder å ta ut utbytte. Vi har fellesskolen, men var avhengig av de private for å få til barnehageforliket. Hvorfor er det greit å tjene penger på å grave grøfter og rydde snø – arbeid som i hovedsak utføres av mannfolk. Men ikke at barnehager kan tjene penger i gode år. Når de driver like bra, og til en mye billigere penge?