– Litt som å pisse i buksa fordi jeg fryser, sier daglig leder Gunn-Marte Hasund i Norlandia Støylane
barnehage.
Hun snakker om tilbudet som politikerne i Ulstein
formannskap enstemmig har vedtatt å gi private barnehager i kommunen:
Å forskuttere pensjonstilskudd som barnehagene har søkt om,
i påvente av en rettskraftig dom i pensjonsrettssaken som PBL (Private Barnehagers Landsforbund) vant i Oslo
tingrett i vår, men som staten valgte å anke.
Men vedtaket har en hake ved seg, sett fra barnehagenes
ståsted:
Dersom PBL ikke vinner fram videre med søksmålet, blir det
forskutterte tilskuddet avregnet ved utbetaling av ordinære tilskudd.
– Må ta sjansen
– Vi har sendt avtalen til PBL for vurdering. Våre ledere
har også sett den, og sagt at vi må ta sjansen på å si ja. Det er en veldig
stor usikkerhet, men vi får se på det som en utstrakt hånd, sier styrer Berit-Mari
Nilssen Nystøyl i Preg barnehager Ulsteinvik.
– I realiteten er det kanskje vanskelig å si nei til noe
slikt, ut fra hvordan mange barnehager beskriver den økonomiske virkeligheten
for tiden?
– Av 123 kommuner som Ulstein ifølge PBL kan sammenligne seg
med, er det fem som har lavere tilskudd enn Ulstein kommune. Vi lever ikke i
sus og dus. Det handler om å ha penger til å klare å drive, og de private
barnehagene står sammen om dette, svarer Nystøyl.
Med godt voksne ansatte som har jobbet lenge i barnehagen, blir
pensjonsutgiftene høyere enn sjablongpåslaget alle barnehager får for å dekke
pensjon.
Derfor har Preg barnehager Ulsteinvik søkt om 176.711 kroner for 2021-2022, via ordningen som var ment å sikre private
barnehager kostnadsdekning for faktiske pensjonsutgifter, begrenset oppad til
hva kommunene selv bruker på pensjon til sine barnehageansatte.
– Støtter de andre
Norlandia Støylane barnehager har søkt om 99.387 kroner for
2020-2021, ifølge Vikebladet
(krever abonnement), som først omtalte formannskapets vedtak.
– Vi blir med på dette. Vi støtter de andre private
barnehagene, og kommunen må behandle oss likt, sier daglig leder Hasund.
Men hun er ikke avhengig av å bruke pengene nå, og kommer
heller ikke til å gjøre det.
– Vi kommer til å oppbevare pengene. De blir ikke tatt med i
vårt regnskap før vi eventuelt har fått de. Fordi vi kjenner på at det er
usikkerhet rundt denne tildelingen, sier Hasund.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)
Bakgrunn for saken
Fram til 2015 var kommunenes pensjonsutgifter en del av det
store regnestykket når tilskuddet til private barnehager skulle beregnes.
I 2015 kom regelen om et eget pensjonstilskudd basert på 13
prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene.
Fra og med 2022 ble pensjonstilskuddet redusert til 10
prosent, med en overgangsordning for enkeltstående barnehager. Fra 1. januar 2024
er regelen 10 prosent for alle barnehager.
Siden 2015 har barnehager med «vesentlig høyere»
pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, hatt krav på å få det
overskytende dekket, ifølge § 4 i Forskrift om tildeling av tilskudd til private
barnehager.
Forskriften ble endret samtidig som pensjonspåslaget ble
redusert.
Fra 21.12.2021 ble det et krav om at barnehagens
pensjonsavtale måtte være inngått før 1. januar 2019. Samtidig ble
formuleringen «vesentlig» fjernet: «Private barnehager som har høyere
pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få
det overskytende dekket.»
Samtidig er det et tak: De private barnehagene får
ikke dekket mer til pensjon enn det kommunen selv bruker på pensjon til sine
ansatte, selv om kostnadene skulle være høyere.
Det er skjæringstidspunktet og tolkningen av hvorvidt barnehagenes pensjonsavtaler kvalifiserer for pensjonsdekning gjennom søknadsordningen, som nå volder mange private barnehager problemer.
Ser ingen framtid uten
Den tredje barnehagen som har søkt kommunen om
pensjonsdekning, er Blåtinden barnehage. Ifølge oversikten i lokalavisen har de
udekte pensjonsutgifter på til sammen 146.106 kroner for 2020-2021 og
2021-2022.
– Vi er veldig takknemlig for at vi blir sett av kommunen på
dette. At de møter oss og løser utfordringa vi står i akkurat nå. Men det er jo
ikke ei framtidig løsning, og jeg håper det vil føre til at man legger en plan
for framtida og kanskje ser på at tilskuddet er for lavt, sier styrer Lovise
Warholm Skeide.
Hun legger ikke skjul på at barnehagen, som er foreldreeid og
har 39 barn, er helt avhengig av å få pensjonsutgiftene dekt på denne måten.
– For vår del gjør det at vi får budsjettet i balanse. Dette
er penger vi er avhengig av for framtidig drift. Det har vi vært veldig klare
på overfor kommunen.
At utgiftene til pensjon er høyere enn det generelle
pensjonspåslaget, handler naturligvis også for Blåtinden om hvilke ansatte man
har.
– Hva tenker du om usikkerheten som ligger fram i tid,
dersom ikke PBL vinner fram med sitt syn og kommunens forskuttering trekkes fra
framtidige tilskudd?
- Da må jeg være så ærlig å si at da har ikke barnehagen
noen framtid. Da er det kommunens ansvar å sørge for å tilby nødvendige plasser.
Blåtinden blir i så fall ikke den første. Som barnehage.no tidligere har meldt, går Høddvollbarnehagen i Ulstein over i kommunalt eie fra 1. januar 2025.
– Ingen optimal løsning
Espen Rokkan, advokat og direktør for arbeidsgiveravdelingen i PBL, gjør det helt klart at de er uenig med kommunen og staten i deres tolkning av reglene.
– Vi jobber derfor målrettet for å få en rettslig eller politisk løsning som gir private barnehager rett på de tilskuddene de trenger for fortsatt å kunne gi sine ansatte konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår, sier han.
Rokkan gir følgende vurdering av forslaget som kommunedirektøren i Ulstein har fått forrmannskapets aksept for:
– Ettersom det kan tenkes at forskuddsbetalt beløp vil bli krevd tilbakebetalt på et senere tidspunkt, er det en mulig risiko ved å inngå en avtale slik som barnehagene i Ulstein nå gjør. Men samtidig vet vi at mange barnehager nå har et stort behov for forbedring av likviditeten og at de derfor ikke kan vente på en endelig avklaring, enten den er politisk eller rettslig. Derfor mener PBL at avtaler som dette bør kunne aksepteres som en midlertidig løsning, selv om det på ingen måte er en optimal løsning.
Rokkan sier at den negative forskjellsbehandlingen av private barnehager har eskalert kraftig de siste årene, og at en rekordhøy andel av barnehagene nå drifter med underskudd. Dermed vil mange barnehager være avhengig av disse midlene for å kunne opprettholde tilbudene på dagens nivå, poengterer han.
– Når det er sagt, mener vi at kommunene primært bør forholde seg til at private barnehager er del av det offentlige tjenestetilbudet, og at de etter loven skal behandles likeverdig. Det innebærer også at de skal ha de samme forutsetningene som kommunale barnehager for å kunne levere gode barnehagetilbud og opprettholde gode vilkår for de ansatte. Derfor er det helt rimelig at kommuner dekker private barnehagers pensjonskostnader, uavhengig av den rettslige prosessen som nå pågår, sier Rokkan.
Kommunestyret i Ulstein behandler saken torsdag 27.06. Saksframlegget fins her.