Første streik på 22 år: – Dreier seg om en ganske prinsipiell beslutning, sier forsker

Mandag ble 1 007 ansatte i totalt 112 PBL-barnehager tatt ut i streik. Det er ikke vanlig.

Fredelig tariffområde

– Tariffavtalen i PBL har ligget ganske nær opp til det offentlige, så i hovedsak har dette vært et ganske fredelig tariffområde, sier arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo.

Streiken som nå pågår, og var et faktum natt til lørdag, er så vidt Barnehage.no har kunnet bringe på det rene den første siden år 2000, innenfor et tariffområde som har eksistert siden 1997.

Ifølge Tv2 frykter Nergaard at den kan bli langvarig.

– Jeg har sagt at jeg ikke ser bort fra at dette kan ta tid, for her dreier det seg om en ganske prinsipiell beslutning hvor partene står klart på hver sin side. Det er liksom ikke en 50-øring de krangler om, men en beslutning som får konsekvenser i mange år framover, sier Nergaard til Barnehage.no.

Samtidig er eksperten tydelig på at det er vanskelig å skulle forutsi noe om streikens varighet nå.

– Vanligvis vet man litt mer når en streik har pågått litt og partene begynner å kommentere, eller man hører rykter om at det har vært noen møter. Jeg tror vi skal la det gå litt tid før vi får noen virkelig magefølelse på om dette er noe man klarer å hale i land, eller om det kan bli langvarig, forklarer hun.

Sprikende beskrivelser

Som mange ganger tidligere da forhandlingene har vært krevende, er det pensjon som er stridstema. Men til forskjell fra i 2014 og 2016, da riksmekleren sist var involvert i PBL-oppgjøret, sto partene denne gang for langt fra hverandre til å unngå streik.

– Pensjonen til ansatte i private barnehager framstilles på den ene siden som «uanstendig» og på den andre siden som en «gullstandard». Hvordan er det mulig?

– Det tror jeg du må ta litt på kontoen for at man nå er i streik. Da er det viktig å komme fram med en begrunnelse for hvorfor man ikke blir enige, svarer Nergaard.

Hennes oppfatning av konflikten er at den til dels dreier seg om intensjoner knyttet til avtalefestet pensjon (AFP), som partene har diskutert og langt på vei blitt enige om, noe forhandlingsprotokoller fra de tre foregående årene vitner om.

– Så har det strammet seg til økonomisk, med en usikker situasjon omkring overføringer fra staten til private barnehager. Samtidig har det vært en langvarig runde om hvordan AFP-ordningen i privat sektor skal se ut framover i tid. Men det er sånn at Fellesordningen er en ordning de aller fleste tariffbundne bedrifter i privat sektor lever med, påpeker Nergaard.

– Ganske stor utholdenhet

Ifølge Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta krevd at PBL skal avvikle egen AFP-ordning og melde samtlige barnehager inn i Fellesordningen, hvilket utløser en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner. Dette mens fremtidig innhold i ordningen er uavklart, da forhandlingene om AFP i privat sektor er langt på overtid og ikke avsluttet.

Arbeidstakerorganisasjonene leser noe annet ut av protokollene fra tidligere forhandlingsrunder enn hva arbeidsgiversiden gjør. De mener, i motsetning til PBL, at de har blitt lovet slik innmelding fra 1. januar 2023, og argumenterer med at det er av vesentlig betydning for pensjonen til deres medlemmer at så skjer.

– Hva tror du blir avgjørende for partenes utholdenhet i denne konflikten?

– Jeg tror nok at arbeidstakersiden har ganske stor utholdenhet. Man så for eksempel at Utdanningsforbundet holdt lærerstreiken gående ganske så lenge. Dette er forbund som både har økonomiske muskler og vilje til å holde en streik gående. Men det er de færreste som egentlig ønsker at en streik skal vare, og så spørs det om det er noen løsninger der partene kan møtes. Det dreier seg først om hvor mye penger de private barnehagene taper ved at de blir stengt, og om det kan finnes kompromiss.

Når snakker de sammen?

At begge parter gir noe, med andre ord.

– Det vi ofte vurderer, er om man ser at det er noen vilje til å møtes for å se etter løsninger. Hvis det går lang tid før partene snakker sammen, tyder det på at streiken kan ta lang tid. Hvis de begynner å snakke sammen i løpet av denne uka eller helga, tyder det på at begge parter ser etter løsninger. At selve saken handler om en prinsippavgjørelse med konsekvenser langt ut over dette lønnsoppgjøret, tilsier at dette er en ganske krevende sak, sier Nergaard.

Ettersom partene kjenner forhandlingssystemene godt, tror hun ikke at en historie med sjelden streik i særlig grad spiller inn på muligheten til å komme til enighet denne gang.

– Denne streiken er ikke et «uhell» med uerfarne parter.

Det viktige er hva uenigheten består i.

– Så vidt jeg vet har pensjon og AFP vært tema i 2019, 2020 og 2021. Og det har vært utredninger. Så det kommer ikke som lyn fra klar himmel. Det jeg har inntrykk av har gjort det ekstra vanskelig, er at endringer i finansieringssystemet som står på dagsorden har skapt mer usikkerhet på arbeidsgiversiden, sier Nergaard.

Ifølge hennes opplysninger varte streiken i 2000 i fem dager.