Presentert for røde tall og store forskjeller: – Sitter igjen med en enda dypere bekymring

- Jeg sitter igjen med en enda dypere bekymring. Vi får slått fast at den såkalte likebehandlingen egentlig ikke er likebehandling. Når man på toppen kommer med de massive kuttene man har kommet med nå, og har varslet ytterligere innstramminger, så frykter jeg at det er en begynnelse på en rasering av en velfungerende privat barnehagesektor.

Slik oppsummerte Himanshu Gulati (Frp) under onsdagens seminar, hvor politikerne ble presentert for ferske nøkkeltall fra barnehagesektoren, samt resultater fra en nylig utført spørreundersøkelse blant nær 600 av PBLs medlemsbarnehager om barnehagenes økonomiske situasjon.

Nedgang i tilskudd

Seminaret ble arrangert av arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen, og samlet representanter for samtlige partier i Stortingets utdannings- og forskningskomite.

De fikk blant annet høre Bjørn-Kato Winther, leder for samfunnsøkonomisk avdeling hos PBL, slå fast at nær sagt alle private barnehager i år vil oppleve realnedgang i tilskuddene de får å drive barnehage for.

Han viste til til nominelle endringer på om lag en halv prosent for enkeltstående barnehager, og på minus i underkant av to prosent for barnehager i konsern. Justert for forventet lønns- og prisvekst på to og en halv prosent, gir det minus 2% for enkeltstående og minus 4,2% prosent for konsern fra 2021 til 2022. Basert på årets tilskuddssatser fra mer enn hundre kommuner.

Årsaken han pekte på, er pensjonskuttet som ble besluttet av regjeringen og SV rett før jul.

Store forskjeller

At tilskuddene jevnt over går ned, var imidlertid ikke det eneste Winther tok for seg. Han viste også til store geografiske forskjeller i tilskuddsnivå, og trengte ikke å gå til ytterkantene for å illustrere poenget. Selv midt i tallmaterialet, der svært mange kommuner befinner seg, finnes ulikheter som utgjør så mye som 12.000 kroner per heltidsplass for småbarn.

- Har du ti småbarnsplasser utgjør det over 100.000 kroner. Har du i tillegg 20-30 storbarnsplasser der nivåforskjellen er om lag halvparten, blir det fort et par hundre tusen kroner i sum.

Finansieringen av barnehagetilbudet varierer altså mye fra kommune til kommune.

- Det gis veldig forskjellige rammebetingelser til de private barnehagene, for å levere kvalitativt gode barnehagetjenester. Til tross for at foreldrene betaler det samme og sitter med samme forventninger til innholdet og kvaliteten, sa Winther onsdag.

Frykter for framtiden

Til slutt gikk han gjennom noen av resultatene fra tidligere nevnte spørreundersøkelse, som viser at 40 prosent av barnehagene som har svart, opplever negativt årsresultat for 2021, og seks av ti melder at de budsjetterer med negativt årsresultat eller balanse i 2022.

- Kun én av tre medlemsbarnehager som har svart sier de er sikre på at det er liv laga å drive videre, gitt dagens tilskuddsnivå i kommunen. To av tre sier nei eller er usikre, oppsummerte Winther.

Med dette som bakgrunn startet debattleder Trude Teige på runden blant politikerne.

- Dette er en sektor med alt for store variasjoner. Nettopp det er noe av bakgrunnen for at vi ønsker å gå inn å se på regulering og finansiering, sa Elise Waagen (Ap).

- Vi har fryktet tøffe tak i barnehagesektoren i flere år, og nå ser vi at det er det som skjer. Senterpartiet er opptatt av å skape ro og få på plass forutsigbarhet. At det skal være mulig å drive gode både offentlige og private barnehager i hele landet, sa Marit Knutsdatter Strand (Sp).

Mangfold og valgfrihet

Før politikerne slapp til, hadde også representanter for ulike drivere og eiere av private barnehager gitt sin beskrivelse av hvor skoen trykker.

- For oss er det viktig at de skal være en del av tilbudet i barnehagesektoren også framover. I en sektor som er så mangfoldig er vil det være utfordringer knyttet til ulikhet, men i det ligger også verdien for samfunnet. Vi er opptatt forutsigbarhet, og ser mangfold og valgfrihet som helt grunnleggende, sa Kari-Anne Jønnes (H).

Les mer:

– Alle snakker varmt om de små barnehagene, men går for et system som struper dem

Flere av innlederne ga uttrykk for at måten eiere av private barnehager omtales på, gjør at de nå faktisk skammer seg over det de en gang var stolte av; å bidra til å løse en samfunnsutfordring ved å starte opp og drive en barnehage.

- Å bli beskyldt for mobbing er sterk kost. Jeg skal være enig i en ting; at det er en polarisert debatt, sa SVs Freddy Øvstegård – og la til at han syntes det var fint å kunne møtes og at han er åpen for dialog.

– Ikke virkeligheten

– Jeg tror ikke debatten har vært veldig fornuftig. Enkelte politikere og partier har klart å skape et narrativ som ikke gjenspeiler virkeligheten, sa Abid Raja (V).

Hege Bae Nyholt (R), som leder utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, viste til egen erfaring fra jobb i kommunale barnehager, og fra foreldreperspektiv i privat barnehage.

– Den velferdsmiksen er noe av det som er bra og unikt med den norske velferdsmodellen. Det var fornøyde barn, mange fornøyde foreldre og røde tall i budsjettene begge steder. Og barnehageplattingene ble beiset på dugnad på kveldstid, sa Nyholt – etter å ha blitt utfordret på om hun var enig i at forskjellsbehandling er en stor utfordring.

– Jeg er vel så opptatt av at det er andre ting som må sikres framover. At barnehagen blir sett på som en del av den norske beredskapen i samfunnet. Det er en bemanningskrise. Vi kan ikke gå fra krisepakke til krisepakke. Vi er nødt til å satse ordentlig på barnehagen, sa Rødt-politikeren.

Opptak av seminar og debatt, er tilgjengelig på PBLs nettsider.