Udir endrer praksis etter kritikk

«Udir har besluttet at vi fra og med 1. juli 2024 ikke lenger publiserer foreløpige tilsynsrapporter på nettsidene våre.»

Det bekrefter Utdanningsdirektoratet i en e-post til barnehage.no.

Endringen ble først omtalt av Agderposten 9. juli, i forbindelse med Kunnskapsdepartementets oppheving av et tilbakebetalingskrav på flere hundre tusen kroner mot en barnehage i Arendal.

– Navngitt og anklaget

Det var i inngangen av 2022 at direktoratets nyopprettede avdeling for økonomisk tilsyn med private barnehager overtok ansvaret som kommunene tidligere hadde hatt, for å kontrollere at tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med barnehageloven.

21. juni i år, publiserte PBL (Private Barnehagers Landsforbund) et notat på egne nettsider, hvor det framgår at man er sterkt kritisk til deler av Udirs tilsynspraksis.

«Det finnes en rekke eksempler på tilsynssaker der barnehager blir navngitt i media og anklaget for lovbrudd, men der det endelige utfallet av saken er at intet lovbrudd har funnet sted. I mellomtiden har de omtalte barnehagene vært utsatt for et massivt og urettmessig omdømmetap», skriver arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen.

Kritikken gikk altså ikke på offentliggjøring av tilsynsresultat som sådan, men på en  «mangeårig praksis med løpende offentliggjøring av tilsynssaker i prosess».

Fremstilt som endelige

Noe PBL ser ut til å ha fått gehør for. I e-posten skriver Udir:

«Årsaken til at vi har publisert de foreløpige tilsynsrapportene, er hensynet til åpenhet i offentlig forvaltning. Hensynet til åpenhet må imidlertid avveies mot interessene til virksomhetene og personene som omtales».

«Vi har fått tilbakemeldinger om at de opplever store ulemper ved at de foreløpige rapportene publiseres. Medier og andre interesserte har omtalt tilsynsrapportene uten å presisere at de er foreløpige. Dermed har de foreløpige konklusjonene blitt framstilt som endelige, før barnehagen og skolen har fått mulighet til å kommentere funnene i rapporten.»

«Udir som tilsynsmyndighet er opptatt av at allmennheten får et korrekt bilde av barnehager og skoler. Allmenheten vil fortsatt kunne få innsyn i de foreløpige rapportene ved å be om dette. Vi publiserer fortsatt de endelige rapportene på nett.»

Fornøyd med endringen

– PBL er godt fornøyd med denne endringen i tilsynsmyndighetenes rutiner. Dette er et svært viktig tema som vi har tatt opp både muntlig og skriftlig med Utdanningsdirektoratet flere ganger, og jeg vil gi de ansvarlige ros for at de har tatt til seg tilbakemeldingene og lyttet til de tydelige innspillene fra sektoren, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

– Samtidig er det på sin plass å påpeke at direktoratet har brukt for lang tid på å endre sin publiseringspolicy. Det har påført mange barnehager – og sektoren som sådan – en stor og urettmessig belastning og et betydelig omdømmetap som de endelige tilsynsrapportene viser at det ikke er grunnlag for, fortsetter han.

Schjelderup sier også at slik PBL kjenner sektoren, så ønsker alle typer barnehageeiere – uavhengig av organisasjonsform og eventuell konserntilhørighet – å være transparente.

– Vi er positive til at endelige konklusjoner fra alle typer tilsynssaker fra kommunale og private barnehager er tilgjengelig for offentligheten, sier han.

Mål om 60% brudd

Men det er alvorlig når opinionen påvirkes av saker på et for tidlig stadium i tilsynsprosessen, mener PBL, som viser til at foreløpige tilsynsrapporter til og med er blitt brukt som grunnlag for representantforslag på Stortinget, uten at det har kommet fram at sakene ikke var avsluttet.

I notatet fra tidligere i sommer, listes det opp flere konkrete eksempler på tilsynsrapporter som har fått endret status etter at sakene har blitt belyst i sin fulle bredde. Enten av direktoratet selv, eller av Kunnskapsdepartementet som klageinstans.

LES OGSÅ:

Endelig konklusjon om eiendomssalg: Læringsverkstedet har ikke brutt reglene

LES OGSÅ: 

Udir varslet krav om tilbakebetaling av to millioner - nå har de snudd

PBL mener det er sterkt kritikkverdig at Udir i sin oppsummering av økonomiske tilsyn i private barnehager i 2023, tallfester en ambisjon om å avdekke brudd på loven i 60 prosent av tilsynene.

Organisasjonen problematiserer også at tilsynsorganet bruker statistikk fra både saker som er avsluttet og saker som fortsatt er i prosess, når graden av måloppnåelse skal dokumenteres.

– Kan utfordre nøytralitet

Avdelingsdirektør Håkon Holmen i Udir, svarer følgende når barnehage.no spør om dette:

– Å utføre tilsyn er en ressurskrevende prosess både for oss og for barnehagen. Vi mener det er riktig å prioritere ressurser på områder hvor det er størst fare for brudd på regelverket og hvor det er mest behov for å etablere praksis. Da må vi sikre at vi ut fra analyser og risikovurderinger målretter tilsynene våre mot tema og risikoposter hvor det er høyere sannsynlighet for at brudd kan forekomme, eller at konsekvensen av bruddet er alvorlig. Målet på å avdekke 60% brudd ligger i utvelgelsen av tilsynsobjekt og tilsynstema, ikke i selve tilsynet.

Schjelderup sier det er naturlig at Udir konsentrerer tilsynsførselen rundt de temaene der de mener det er størst risiko for regelbrudd og der det er behov for å etablere praksis. Men at det likevel framstår uforståelig og kritikkverdig å operere med mål for andel tilsynssaker man ønsker å avdekke brudd i.

– Vi har forståelse for at de har nedfelte ambisjoner om hvor mange tilsyn de skal gjennomføre, men å tallfeste en ambisjon for hvor mange brudd de skal avdekke, kan utfordre nøytraliteten i tilsynet og er noe vi sterkt vil advare mot.

– Ønsker uttømmende bilde

– Hvorfor bruker Udir statistikk både fra saker som er avsluttet og saker som fortsatt er i prosess, når graden av måloppnåelse tallfestes. Gir dette et korrekt bilde av sektorens regeletterlevelse?

– Hele tilsynsprosessen har mange steg og kan vare i flere år. Udir gjennomfører tilsyn med foreløpig rapport og endelig vedtak. Vedtaket kan påklages til Kunnskapsdepartementet, og etter klagebehandling kan saken få flere runder i rettsapparatet. Derfor er det ikke så enkelt å si når en sak er ferdig. I årsoppsummeringen ønsker vi å gi et uttømmende bilde av tilsynsaktiviteten til Udir siste år, og mener dette best kan beskrives gjennom volum på foreløpige rapporter. På dette stadiet gjør vi en best mulig vurdering basert på den informasjonen vi har bedt om fra tilsynsobjektet. For at vi skal endre vår konklusjon etter foreløpig rapport, må barnehagen komme med ny eller oppklarende informasjon som enten endrer fakta eller våre vurderinger i tilsynet, svarer Holmen.

- Misvisende

– Det viktige med årsrapportene bør være å gi innsikt i graden av regelverksetterlevelse, samt informasjon om direktoratets samlede tilsynsvirksomhet. Ettersom det er betydelig færre endelige tilsynsrapporter som konkluderer med brudd på regelverket, viser det seg at de foreløpige rapportene er svært lite egnet til å gi et bilde av regelverksetterlevelsen i de private barnehagene. Slik årsrapportene nå er utformet, tegner de et misvisende bilde av sektoren. Dette mener vi tilsynsorganet må ta på alvor, og vi anbefaler at de for ettertiden publiserer rapporter som gir et mer etterrettelig bilde av regelverksetterlevelsen i sektoren, kommenterer Schjelderup.