Ser grelle eksempler på hvordan sårbare barn blir ivaretatt

– Vi opplever at det i utgangspunktet er stort fokus på en mer inkluderende praksis. At man ser på hvordan man i større grad kan hjelpe ute i barnehagene, for å gi alle barn, uavhengig av funksjonsnivå, et godt barnehagetilbud. Det er kanskje naturlig, med tanke på det kompetanseløftet som Utdanningsdirektoratet har stått i bresjen for de siste årene, sier Berntsen.

– Så ser vi at veldig mange kommuner ser på andre måter å organisere det spesialpedagogiske systemet på. Man ønsker å komme tettere på ungene, og gi raskt hjelp der de er.

Intensjonene oppleves i utgangspunktet som gode, understreker hun.

Men der stanser det positive, slik PBLs jurister vurderer utviklingen.

– Blir heller et sparetiltak

– Vi synes omleggingen av de spesialpedagogiske systemene ofte er for lite gjennomtenkt, for lite planlagt, og at det ikke er avsatt nok penger til å nå målsettingen. Det blir heller et sparetiltak. Vårt inntrykk er dessuten at de ansvarlige ute i kommunene for sjelden ser godt nok på om den nye organiseringen ivaretar barna etter lov.

– Vi får stadig flere henvendelser fra barnehager som ikke klarer å ivareta barnas behov, og hvor erfaringen er at kompetansen har kommet lenger bort fra barna enn tidligere. Da har hele systemet spilt falitt, sier Berntsen.

Kollega Hans-Are Nyheim forteller om en klar økning i antall saker som omhandler temaet. Han sier PBL nå bruker betydelige ressurser på å bistå private barnehager i møte med omleggingene.

– Det er massivt. Noen av eksemplene vi ser er grelle. Det er de mest sårbare barna som rammes når ressursene som de etter barnehageloven har krav på, ikke strekker til.

Det er med god grunn at lovverket er som det er, for å sikre at disse barna ivaretas, sier han.

– Når den spesialpedagogiske hjelpen ikke fungerer for enkeltbarnet, påvirker det også barnegruppa som helhet, legger han til.

Store utfordringer i Stovner

En av de mange sakene som juridisk avdeling hos PBL har arbeidet med den siste tiden, er Stovner.

Seksjon for spesialpedagogikk i bydel Stovner i Oslo ble etablert 1. august 2023, etter en omorganisering.

I august og september året etter gikk 41 barn i bydelen alene glipp av 3800 timer med spesialpedagogikk, ifølge et pålegg fra Statsforvalteren – gjengitt av NRK høsten 2024.

– Bydelen erkjenner at vi har betydelige utfordringer med å effektuere vedtak, noe som har skapt en økt belastning for foresatte og barn, uttalte bydelsdirektør i Anna Ryymin til kanalen i høst.

Hun pekte på en stor økning i vedtak, spesielt fra 2022 til 2023, uten å gå inn på diagnoser.

NRK pekte i samme artikkel på tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som viser at andelen barn som får diagnosen autisme i Norge har økt kraftig de siste årene.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet (Udir) viser at antallet barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i Stovner økte fra 99 til 123 fra 2022 til 2023 – og så videre til 133 i 2024.

Kritisk i Nærøysund

Barnehage.no har tidligere omtalt Nærøysund kommune, der antall vedtak gikk drastisk ned fra 2022 til 2023. Foranledningen var en omlegging av arbeidsdagen til spesialpedagogene, som tidligere hadde reist fra barnehage til barnehage for å jobbe individrettet.

Nå skulle de både ivareta barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og i tillegg veilede ansatte i barnehagen for å øke kompetansen i det allmennpedagogiske tilbudet. For å sette barnehagene bedre i stand til å ivareta barn som har behov for ekstra hjelp.

PBLs lokallagsleder Einar Overrein var kritisk til hvordan endringen slo ut i praksis.

– Ingen barn er fratatt rettigheter. Det er riktig at noen barn har fått vedtak der kommunen gir avslag på spesialpedagogisk hjelp, også når sakkyndig vurdering tilråder et antall timer. Dette kan påklages av foreldre og behandles i henhold til forvaltningsloven, svarte kommunalsjef Kirsti Fjær til barnehage.no.

Fra 2023 til 2024 økte antallet barn med vedtak i Nærøysund fra 12 til 22, ifølge tall fra Udir.

Høsten 2024 startet med underbemanning i det spesialpedagogiske teamet, og det medførte at spesialpedagogisk hjelp ikke var mulig å gi i riktig omfang, noe kommunen beklaget.

Tilsyn etter omorganisering

Nylig ble det klart at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fører tilsyn med Larvik kommunes arbeid for å sikre at retten til spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt.

Bakgrunnen er kommunens nye organisering av det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene.

En endring som de private barnehagene i kommunen i utgangspunktet var positive til. Men som har havnet på bordet til PBLs advokater fordi man nå oppfatter at kommunens foreslåtte samarbeidsavtale ikke sikrer tilstrekkelige ressurser til en god gjennomføring i alle barnehager.

Bekymringen er at en flat fordeling av spesialpedagogressurser vil medføre forskjellsbehandling av barn. Fordi summen av vedtakstimer hver enkelt barnehage har å forholde seg til, varierer.

Barnehage.no omtalte saken fredag.

– I Larvik som ellers i landet, tviler jeg ikke på at intensjonen er god, og at kommunene ønsker å oppnå forbedring. Men konsekvensene for barna er ofte ikke like gode. Det vi har sett i Stovner og Nærøysund, at hjelpen faktisk ikke kommer ut - er nytt, sier Cathrine Berntsen.

– Må investere tilstrekkelig

Hennes poeng er at en vellykket omorganisering bort fra ambulerende ordninger med spesialpedagoger som reiser rundt for å oppfylle vedtak, blant annet krever konsekvensutredninger, og at kommunen legger til rette for involvering og reelt samarbeid med barnehagene i alle deler av prosessen. Dessuten må kommunen være villig til å investere tilstrekkelig for å lykkes.

– Ifølge våre medlemmer har endringene på mange måter virket mot sin hensikt. Kommunene presser på med ansvar og oppgaver som en ordinær barnehage verken kan forutsette å ha kompetanse til eller er dimensjonert for. Når kommunene i realiteten krever at barnehagene skal ivareta kommunens forpliktelser til å gi individrettet hjelp til enkeltbarn, opplever barnehagene at dette går ut over mulighetene til å jobbe med forebygging og inkluderende praksis. Vi får eksempelvis flere henvendelser fra barnehager nå enn tidligere, hvor barnehagen ikke evner å ivareta det psykososiale miljøet til alle barn, fordi barnehagens totale ressurser og kompetanse rett og slett ikke strekker til.

– Kostnader til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging finansieres ikke gjennom det ordinære driftstilskuddet. Det er nok flere barnehager enn vi kjenner til, som ansetter egne folk på topp selv om kostnader til spesialpedagogisk hjelp ikke skal dekkes av driftstilskuddet. Oppfyllelse av barns rettigheter etter lov bør ikke være prisgitt den enkelte barnehages økonomiske forutsetninger. Dette fører til tilfeldig og urimelig forskjellsbehandling av barn, sier Berntsen.

Mye å hente på lang sikt

Berntsen regner med at problemet vil øke i omfang i en situasjon hvor mange opplever at kommuneøkonomien er svekket.

Noe som kan tenkes å påvirke langsiktige investeringer i tidlig innsats.

– Det er synd at i kroner og øre, så er det ikke her kommunene har mest å hente på kort sikt. Samtidig vil det være mye å hente på lang sikt. Og er det egentlig på dette området at kommunene har det store innsparingspotensialet? Økonomi skal ikke gå på bekostning av barnas rettigheter. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for enkeltbarn, advarer hun.

På spørsmål om Færder kommune, som har opplevd at andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har gått ned etter at de begynte å satse på en spesialpedagog i hver barnehage tilbake i 2017, svarer Berntsen:

– Vi har ikke nok kunnskap om erfaringer med Færdermodellen til å uttale oss. Om modellen er god eller dårlig for barn, skal vi også som jurister være forsiktige med å uttale oss om. Men PBL har ikke registrert verken klager eller misnøye med modellen fra medlemmer i Færder. Dette kan tyde på at barnehagene selv mener at modellen fungerer godt og etter sin hensikt.

Hun henviser ellers til Kristine Rishaug Ruus, som er fagsjef for barnehage hos PBL.

Bekymrer fagsjefen

- Færder er ett isolert prosjekt, der det er bevilget midler til en satsing. Kommunen har prioritert disse kostnadene. Og så hører vi om kommuner som henter inspirasjon fra Færder, men som ikke nødvendigvis har det samme økonomiske grunnlaget. Det bekymrer meg, sier Ruus.

Å ha én spesialpedagog tett knyttet på hver enkelt barnehage, vil først og fremst gagne barnehager med få barn med behov for spesiell tilrettelegging, tenker hun. Der vil ressursen reelt sett kunne brukes til forebygging og styrking av det allmennpedagogiske tilbudet.

– Så er det også viktig å være klar over at spesialpedagoger har ulik spisskompetanse, og det er ikke gitt at de har ekspertise på diagnoser og kognitive vansker hos enkeltbarn i sin barnehage.

I utgangspunktet er det et godt tegn om antall vedtak går ned, hvis det er et uttrykk for at behovet for spesialpedagogisk hjelp faktisk er redusert, mener Ruus.

Men selv om noen spesialpedagogiske områder kan ivaretas gjennom styrking av det allmennpedagogiske, er det viktig å huske at man ikke kan dekke alt, poengterer hun.

– Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Noen barn er født med utfordringer som gjør at de trenger tilrettelegging og støtte ut over hva et godt allmennpedagogisk tilbud kan tilby. Å ha en nullvisjon for antall vedtak, er ikke en god tanke.

Ser noen fallgruver

– Selvfølgelig er det positivt å ha spesialpedagoger tettere knyttet på barna i barnehagen. Men her er noen fallgruver, lyder hennes oppsummering.

• At barnehagene ikke får nok ressurser ut fra det de står med, for det er ikke nok med en spesialpedagog i 100 prosent stilling, hvis behovet er 120 prosent.
• Spesialpedagogiske behov kan være veldig mye forskjellig. I hvilken grad er det lagt opp til at spesialpedagoger har mulighet til å bistå hverandre?

– Hele veien handler det om hvordan tilbudet organiseres, satt opp mot den enkelte barnehages behov. Vi kan ikke ha en organisering der hver barnehage, uavhengig av behov, skal ha likt tilbud.

Ser man noen år tilbake har det på landsbasis vært en økning i andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp fra 2017 til 2021, og siden en stabilisering på 3,6 prosent.

– Jeg tenker det kan være mange årsaker til utviklingen. Det kan være fordi barnehageansatte har økt kompetanse og klarer å se utfordringer hos barn mer enn før. Samtidig tror jeg mange barnehager står i utfordrende hverdager som påvirker barnehagemiljøet. Det kan kanskje gjøre at barn gir uttrykk for utfordringer som kommer til syne fordi miljøet er utrygt. Derfor har vi barn med behov for spesiell tilrettelegging som et sentralt satsingsområde i BVO, sier Ruus – som har en sentral rolle i den tverrfaglige satsingen Barnas verneombud.