472 millioner mindre til barnehagene: – Kan sette pensjonsavtalen i fare

Regjeringen vil sette ned pensjonspåslaget i tilskuddene til de private barnehagene fra 13 til 11 prosent. Samtidig foreslås det å kutte i kapitaltilskuddet.

Til sammen snakk om en redusert finansiering til private barnehager på 472 millioner kroner i 2022. Til sammenligning hadde sektoren et netto overskudd på 650 millioner kroner i 2019.

Blir dette det endelige budsjettet for 2022, kan det bety at pensjonsavtalen som ble landet i PBL-området i 2019, må reforhandles.

– Avtalen er forhandlet frem på bakgrunn av dagens rammebetingelser. Endringer i rammebetingelsene vil true nivået på dagens pensjonsordning. Dagens ordninger baserer seg på dagens finansiering. Ved endringer i denne, må vi se nærmere på hvilke ordninger denne sektoren kan tilby for fremtiden, sier Anne Lindboe.

Temaet har vært oppe til diskusjon under tarifforhandlingene mellom PBL på arbeidsgiversiden og arbeidstagerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbunnet og Delta de siste årene. Senest under forhandlingene i går, der det står det i protokollen:

«Partene var både i 2019 og 2020 enige om å jobbe sammen mot kutt i pensjonstilskuddet for private barnehager. Partene vil fortsette å jobbe sammen for å sikre gode rammevilkår for barnehagene og for å sikre ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår.»

– Guri Melby er klar på at dette likevel ikke vil gå ut over den enkelte ansattes pensjon. Det er du ikke enig i?

– Vi forhandlet fram en veldig god pensjonsavtale i fjor, som vi er stolt over og som vi mener de ansatte fortjener. Men den er dyr. Konsekvensen av dette kan bli at medlemmene våre ikke har råd, og at man risikerer å komme i en situasjon der man må vurdere å si den opp, sier hun, og legger til:

– Vi ønsker veldig gjerne at private barnehager skal være i stand til å tilby ansatte like gode lønns- og arbeidsvilkår som kommunale barnehager. Dessverre setter disse kuttforslagene gode ordninger for titusenvis av ansatte i private barnehager i fare.

– Da regjeringen foreslo å kutte i pensjonspåslag og kapitaltilskudd i fjor, kalte du det en dolking i ryggen. Hva tenker du nå?

– Jeg tenker det samme. Ingen ting er endret seg siden sist. Tvert imot: Lønnsomheten har heller gått ytterligere ned. At man skal ta bort nesten en halv milliard kroner fra en sektor der en av tre barnehager allerede drifter i minus, er svært kritisk. Det er rett og slett ikke bærekraftig, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.

– Må se sammenhengen

Hun gjentar oppfordringen PBL har kommet med gjentatte ganger: Hele finansieringssystemet må ses i sammenheng.

– Den påståtte overfinansieringen på pensjon må sees i sammenheng med underfinansieringen i andre deler av finansieringssystemet. Vi vet at veldig mange private barnehager får langt lavere kapitaltilskudd enn de har kapitalkostnader. Dessuten har private barnehager over flere år opplevd et etterslep i finansieringen som følge av at de får tilskudd basert på to år gamle kommunale regnskap. Denne helheten nekter regjeringen å se på. Man kan ikke bare endre en ting uten å se hele bildet. I dette tilfellet vil det få alvorlige konsekvenser for veldig mange barnehager.

Lindboe reagerer også på at regjeringen legger fram sitt forslag basert på gamle tall. Rapporten fra Telemarksforskning, som Melby viser til i dagens pressemelding, er fra 2019 og tar for seg 2017-tallene - før bemanningsnormen ble innført og pedagognormen skjerpet. Hun sier også at regjeringen lener seg på situasjonsbeskrivelsene til Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalget - som også bruker tall fra samme periode.

– Regjeringen forholder seg verken til reelle tall for barnehagenes egentlige kostander til pensjon eller oppdaterte tall om den økonomiske situasjonen i sektoren, blant annet dokumentert i en ny rapport fra Telemarksforskning nå i høst.

Statsbudsjettet for 2022 skal behandles av Stortinget og vedtas formelt i desember. Her er hva regjeringen foreslår nå:

• Pensjonspåslaget blir redusert fra 13 til 11 prosent fra og med 2022. Til sammen innebærer endringene i pensjonstilskudd til private barnehager en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 207 millioner kroner i 2022.
• De enkeltstående barnehagene vil få påslaget på 13 prosent også i 2022. Påslaget blir redusert til 12 prosent i 2023, og fra 2024 vil de enkeltstående barnehagene ha det samme påslaget som de andre barnehagene, på 11 prosent.
• En reduksjon i rammetilskuddet til kommunene tilsvarende en reduksjon i kapitaltilskuddet på nær 266 millioner kroner.
• Regjeringa foreslår videre å utvide dagens søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter. Dette innebærer at barnehager som inngikk pensjonsavtale før 1. januar 2019, etter søknad har krav på å få dekket pensjonsutgiftene sine med kommunens pensjonsutgifter som øvre grense.

– Til det siste punktet: Betyr ikke det at barnehagenes pensjonsutgifter faktisk blir dekket?

– Dette er en ordning vi i utgangspunktet har dårlige erfaringer med. Samtidig har vi sett at pensjonspåslaget har bidratt til å utjevne underfinansiering på andre områder. Når det kommer til stykket er det hva man har igjen på konto når det nærmer seg slutten av måneden som betyr noe.

Tror på ny regjering

– I forrige omgang ble forslaget reversert i budsjettforhandlingene, mye takket være Frp. Hvor store tror du mulighetene er til det med den nye regjeringen?

– Nå er det veldig mye som foregår politisk. Vårt håp er at den nye regjeringen plukker opp ballen og ser på hele finansieringssystemet under ett. Isolert sett er vi ikke så veldig opptatt av størrelsen på pensjonspåslaget, så lenge man sørger for at barnehagene har rammebetingelser som gjør det mulig å levere på kravene.

Lindboe er samtidig klar på at hun ikke tror siste ord er sagt.

– Vi har sett et massivt engasjement rundt barnehagefinansiering, nå sist i de over tusen høringssvarene til Storberget-utvalgets rapport. Nå må vi finne en løsning som sikrer de private barnehagene bærekraftig drift. Og det har vi tro på at vi skal klare sammen med den nye regjeringen.

– Samtidig: Den nye regjeringen kan bli avhengig av støtte fra SV og Rødt, som nylig gikk ut med et «velferdssamarbeid»: Et sett med felles forslag som skal hindre private i å ta ut profitt fra barnehagedrift. Bekymrer det deg?

– Nei, jeg er ikke spesielt bekymret. De baserer retorikken rundt anekdoter og myter, mens vi må ta utgangspunkt i at ansvarlige politikere i regjering vil styre basert på fakta, sier Lindboe, og fortsetter:

– Halvparten av landets barnehager er private. Foreldrene er mer fornøyd i de private barnehagene. Privat barnehagedrift sparer samfunnet for store summer hvert år. Hadde jeg vært politiker, ville jeg ikke brukt energien på å rasere et tilbud som berører nesten en halv million mennesker.

– Hvis forslagene om å fjerne i alt 471 millioner fra sektoren i 2022 blir stående: Hvilke konsekvenser vil det gi?

– Dårligere kvalitet i barnehagene. Mens de som allerede går i minus risikerer å måtte legge ned, sier Lindboe.