– Viktig at de som nå takker ja til studieplass får god oppfølging

Totalt har 11 741 søkere fått tilbud om studieplass på lærerutdanning for skole eller barnehage i år. Dette er 364 flere enn i fjor, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Det er en liten vekst, men den er betydelig mindre enn den har pleid å være, og betydelig mindre enn snittet når vi ser på andre utdanningstyper, sa direktør for utdanningstjenester i Samordna opptak i Unit, Terje Mørland, under en pressekonferanse om opptaket til høyere utdanning, ifølge NTB.

Flere kvalifiserte søkere

Det er i alt planlagt 2 726 studieplasser ved landets barnehagelærerutdanninger det kommende studieåret – en økning på 1,7 prosent fra i fjor.

Totalt 11 190 personer har søkt om plass på barnehagelærerutdanningen. Det er 0,7 prosent færre enn i fjor. Antall søkere som har hatt barnehagelærerutdanning på førsteplass har gått mer ned – med 5,7 prosent, ifølge et faktanotat fra Samordna opptak.

4 957 søkere til barnehagelærerutdanningen har fått tilbud om studieplass ved hovedopptaket (1,8 søkere med tilbud per plass), mot 4 543 søkere på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det er en økning på 9,1 prosent.

Mens det for barnehagelærerutdanning er en liten oppgang i antall kvalifiserte søkere, opplever grunnskolelærerutdanningene en liten nedgang på dette området.

– Må få god oppfølging

På barnehagelærerutdanningen er det i år flere enn noensinne som har fått tilbud om plass, mens litt færre enn i fjor har fått tilbud om plass på grunnskolelærerutdanningene.

– Det er gledelig at det er så mange som har lyst til å bli lærere for de aller yngste barna og at så mange har fått tilbud om plass, sier leder for organisasjonen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Elise Håkull Klungtveit, til barnehage.no.

– Nå er det kjempeviktig at de studentene som takker ja til lærerutdanningene blir fulgt tett opp gjennom hele studiet, slik at de fullfører utdanningene sine, sier hun.

Flere utfordringer

Klungtveit og Pedagogstudentene mener alle lærerutdanningene har forbedringspotensial på flere områder.

– Oppfølgingen av studentene må bli bedre enn den er i dag. Vi mener også det er behov for å forbedre praksisdelen av studiet. Slik det er nå, er det nesten flaks eller uflaks om man får en god eller mindre god opplevelse når man er ute i praksis. I en spørreundersøkelse blant medlemmene våre svarer studentene både at det beste og det verste med utdanningen er praksis. Enten synes de praksis er det beste eller så synes det er det verste med utdanningen. Det er ganske urovekkende at det er så store forskjeller, sier hun.

– Lærerutdanningene må også finansieres bedre, særlig barnehagelærerutdanningen. Den har vært underfinansiert lenge, fortsetter Klungtveit.

Bedre lønns- og arbeidsvilkår

I likhet med barnehagelærerutdanningen opplever de to grunnskolelærerutdanningene en nedgang i totalt antall søkere og antall førstevalgssøkere sammenlignet med i fjor. Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn og grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn har en nedgang på henholdsvis 3,3 og 11,8 prosent når det gjelder førstevalgssøkere.

– Hva mener du må til for å gjøre disse utdanningene mer attraktive?

– Man kommer ikke utenom å nevne bedre lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig for å gjøre læreryrkene mer attraktive, sier Klungtveit.

– Vi vet også at ikke alle får en god opplevelse når de går fra utdanning til yrke. Derfor mener vi at midlene som gis over statsbudsjettet til veiledning for nyutdannede lærere også må omfatte lærere i barnehage og videregående skole. Det gjør de ikke per i dag, sier hun.