Over tusen barnehager går i minus på pensjonsregninga

PBL anslår at det mangler 174 millioner kroner før pensjonskostnadene til medlemsbarnehagene er dekket i 2024.

I år er det 1 029 barnehager i PBLs tariffområde som har et pensjonstilskudd som er lavere enn pensjonsutgiften - og 382 som får høyere tilskudd enn de faktiske utgiftene til pensjon. 

Det viser utregninger gjort av PBL (Private barnehagers landsforbund). 

Fikk ikke medhold

I Tybakken barnehage gikk ikke regninga opp verken i 2022 eller 2023. I likhet med de andre barnehagene i PBL gikk de over på barnehagepensjon, en hybridløsning, 1. januar 2020. Da var pensjonspåslaget i tilskuddet på 13 prosent. Fra 2022 har det gått gradvis nedover. I år er det på ti prosent.

Barnehagen søkte Arendal kommune om å få dekket pensjonsutgiftene som ikke ble dekket av tilskuddet. Da de fikk negativt svar, ble klagen sendt videre til Statsforvalteren i Agder.

Nylig landet avgjørelsen i innboksen til Lisbeth Ryltoft Bertelsen: 

Statsforvalteren opprettholder kommunens vedtak av 14. september 2023 om avslag på ekstra pensjonstilskudd for Tybakken barnehage og en annen barnehage i Arendal. Statsforvalteren har konkludert med at barnehagene inngikk avtale om barnehagepensjon med pensjonsleverandøren etter 1. januar 2019.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Dette betyr veldig mye lavere inntekter. Vi har gått med underskudd de tre siste årene, sier Bertelsen til barnehage.no. 

Hun anslår at de udekte pensjonskostnadene de to siste årene beløper seg til rundt 500 000 kroner. Barnehagen har tre avdelinger, og 9,5 årsverk. 

– Hvorfor er pensjonskostnadene så høye? 

– Det handler om høy alder. Flesteparten av de ansatte ligger på pluss minus femti år, sier hun, og forteller at hun bevisst har forsøkt å ansette yngre når rekruttering har stått på dagsordenen. Uten at det har bedret situasjonen. 

– Vi er en gammel barnehage, og underskuddene spiser av egenkapitalen. Samtidig har vi skåret utgiftene helt inn til beinet, og sparer der vi kan spare. 

Bakgrunnen for at så mange barnehager nå opplever at tilskuddene til pensjon ikke dekker utgiftene, er at sjablongen for beregning av pensjonstilskudd ble satt ned fra 13 prosent til 10 prosent for alle barnehager 1. januar 2024, etter at perioden med en overgangsordning for enkeltstående barnehager var over. Barnehager med høyere utgifter har rett til å søke om å få dekket «mellomlegget»; såfremt de har en pensjonsavtale som ble inngått før 1. januar 2019. 

Det har verken Tybakken barnehage eller de andre barnehagene med tariffavtale i PBL, ifølge staten. 

– Jeg forstår ikke helt hvordan de tenker. Dagens avtale er en veldig god pensjonsordning for de ansatte; men det er en avtale vi har hatt over mange år - selv om de kaller den ny. 

Mange millioner

I 2022 var det 755 PBL-barnehager som ikke fikk dekket pensjonsutgiftene over det ordinære tilskuddet. Det manglet 112 millioner. 

I 2023 sendte 508 barnehager inn søknad, om å få dekket i alt 88,8 millioner som manglet for å få dekket utgiftene. 

– I 2022 var det 128 barnehager som fikk innvilget søknadene sine. 61 fikk innvilget, men avkortet opp til taket som er kommunens egne pensjonsutgifter. 79 fikk avslag med samme begrunnelse, at tilskuddet var minst like stort eller høyere enn kommunens utgifter. Mens 308 fikk avslag, oppsummerte leder for samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, Bjørn Kato Winther, da han vitnet i den såkalte pensjonssaken i Oslo Tingrett i vinter. 

Saken handler om hvorvidt barnehager som ikke får dekket pensjonskostnadene gjennom tilskudd har rett til å få disse dekket etter søknad. Søksmålet omfattet tre barnehager, blant alle som hadde fått tilsvarende avslag.

Oslo tingrett ga barnehagene medhold, men dommen ble anket av staten. Nå er saken utsatt i påvente av en avgjørelse i det såkalte «gyldighetssøksmålet», der Norlandia, FUS og Espira har saksøkt staten for mangel på reell likebehandling av private barnehager. I sommer endte første runde med medhold til staten, men barnehagekjedene har anket dommen. 

Mange i minus

Tall fra SSB viser at 45 prosent av alle ordinære, private barnehager i Norge gikk med underskudd i 2022. De siste to årene har 184 private barnehager enten lagt ned, gått konkurs eller blitt overtatt av kommunen. 

Lisbeth Ryltoft Bertelsen sier de tross alt er heldige i Tybakken barnehage: 

– Vi er en menighetsbarnehage, og eierne våre har spyttet inn litt og hjulpet oss blant annet med å få gjort nødvendig oppussing. Men vi driver fra hånd til munn. Det er virkelig tøffe tider, og veldig uforutsigbart å drive. Det gjelder alle private barnehager. 

Hun har jobbet i barnehage i 36 år, mesteparten av tiden som leder. 

– Det har alltid vært uforutsigbart, men nå har det blitt veldig tungt, og det blir tyngre med alderen. Det er ikke noe å legge skjul på. 

Hun er oppgitt av politikere som snakker om at de skal ivareta ideelle barnehager, sier hun. 

– De argumenterer for at de skal stramme inn for de kommersielle barnehagene, men det er jo vi som blir skvisa ut. Men vi tjener jo ikke noe på å drive ideelt, tvert imot. Jeg kjenner at jeg blir litt lei av å snakke om det. 

Bertelsen forteller at de tidligere drev barnehagen med en bemanning litt over normen. 

– Vi har hele tiden tenkt at det var den beste måten å bruke pengene på. Det ga oss et lite handlingsrom, og blant annet mulighet til å være fleksible om det skulle dukke opp et barn med behov for plass. Nå kan vi ikke det, og bemanningen ligger akkurat på normen.