Geir Røsvoll er leder i Utdanningsforbundet.

Krever slitertillegg for barnehageansatte

Barnehageansatte må bli omfattet av «sliterordningen» som er inkludert i den nye pensjonsavtalen, mener Utdanningsforbundet.

Publisert Sist oppdatert

I forrige uke ble regjeringspartiene enige med Høyre, SV, Krf, MDG og Venstre om en ny pensjonsavtale.

Avtalen innebærer blant annet en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet, nye regler for regulering av minsteytelsene og en «sliterordning» i Folketrygden som gir et årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som må gå av fem år før normert pensjonsalder.

Detaljene i den såkalte sliterordningen skal utformes i samråd med partene i arbeidslivet, opplyses det i avtalen.

Det skal også gjøres et arbeid for å forhindre at man får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid:

«Arbeidet som gjøres skal særlig se på forhold i arbeidslivet som på ulike måter påvirker avgangsalder, og i samarbeid med partene se på løsninger for tilrettelegging, tilpasning og kompetansetiltak på arbeidsplassen, slik at flere kan stå lengre i jobb» heter det i avtalen.

Utdanningsforbundet skriver på sine nettsider at de er imot å heve aldersgrensen for pensjon i takt med økende levealder. Nå som et bredt stortingsflertall har gått inn for dette mener forbundets leder, Geir Røsvoll, at sliterordningen også må gjelde for barnehageansatte.

Han peker på at det er få som klarer å stå i jobb i barnehagen etter fylte 62 år og at mange blir uføre.

– Å jobbe i barnehage er noe av det mest givende man kan gjøre. Men det er også forbundet med høy emosjonell belastning. Vi kommer til å jobbe hardt for at barnehagelærere blir ivaretatt i det nye pensjonssystemet, sier Røsvoll til udf.no.

I den nye pensjonsavtalen skriver regjeringen og de fem partiene følgende: «I møte med en utvikling der vi lever stadig lenger, er det avgjørende å legge til rette for et helsefremmende, trygt og inkluderende arbeidsliv som muliggjør at folk kan bidra i arbeidslivet lengst mulig».

– Det er åpenbart at dette må gjelde for barnehagelæreryrket. Og her skal vi bidra med vår kunnskap sammen med partene i arbeidslivet. Men det vil likevel være for mange som ikke klarer å stå lenge nok i jobb. Da må det komme på plass økonomiske ordninger som ivaretar de som må slutte tidlig, uttaler Røsvoll på forbundets nettsider.

Om pensjonsforliket

Dette er hovedpunktene i pensjonsavtalen som stortingsflertallet har blitt enige om:

  • Aldersgrensene i folketrygden økes i takt med økningen i forventet levealder, slik regjeringen har foreslått. Det betyr en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.
  • «Sliterordning» i folketrygden for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og ha en årlig ytelse på 0,25 G for dem som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder.
  • Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnføres ikke. Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess.
  • Den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år, i tråd med aldersgrensen for ansatte i privat sektor. Det betyr at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet når den ansatte når denne alderen.
  • Alderspensjon til uføre skal styrkes. Forslaget innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.
  • Pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år for å følge med på utviklingen i både den sosiale og den økonomiske bærekraften.

(Kilde: NTB)

Powered by Labrador CMS