Varslet pensjonskutt: Dette kan bli konsekvensene for barnehagene
Regjeringen vurderer å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene. Her er konsekvensene.
Publisert
Sist oppdatert
Endringer i barnehageloven har vært varslet i lang tid, men de større endringene har blitt utsatt en rekke ganger. Ett av spørsmålene det har vært knyttet stor spenning til, er hvorvidt regjeringen kommer til å foreslå endringer i barnehagenes pensjonstilskudd. Nå har PBL beregnet hvor mye lavere tilskudd medlemsbarnehagene kan få som følge av et pensjonskutt. Hele oversikten kan du se nederst i saken. Men først litt bakgrunn.
Da forslaget til den nye barnehageloven ble sendt på høring 26. april i fjor, var departementet klar på at private barnehager ikke bør få langt mer i tilskudd til pensjoner enn det som faktisk brukes på pensjoner til de ansatte. De slo fast at dette ikke er en effektiv bruk av fellesskapets midler.
– Departementet mener derfor at tilskuddet til pensjoner bør nedjusteres, slik at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene, fremgikk det i høringsnotatet.
I notatet la departementet til grunn beregninger som Telemarksforskning hadde gjort. De kom fram til at private barnehager har gjennomsnittlige pensjonskostnader på 7,7 prosent, med andre ord en overfinansiering.
Dermed skisserte departementet et kutt til 11 eller 9 prosent som mulige alternativer for å begrense den påståtte overfinansieringen.
Ikke uventet fikk dette alarmklokkene til å gå i den private delen av barnehagesektoren. Et slikt kutt utgjør nemlig mye penger for barnehagene. Et kutt fra 13 til 11 prosent betyr at nesten 400 millioner kroner går ut av sektoren .
PBL ettergikk tallmaterialet som lå til grunn, og bestilte en ny rapport fra aktuarfirmaet Lillevold & Partnes. Der ble det konkludert med at de reelle pensjonskostnadene i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager var på 10,7 prosent, pluss kostnader til AFP.
Vekker reaksjoner
Tidligere har også lederen av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), uttrykt bekymring på vegne av de private barnehagene. I en debatt om barnehager i Stortinget i februar ba han daværende statsråd Trine Skei Grande (V) om å lytte til sektorens innspill og skrinlegge punktene som har mottatt mest kritikk. Han viste blant annet til forslaget om å gjøre endringer i barnehagenes pensjonstilskudd, uten å se på finansieringen av den private barnehagesektoren som helhet. Det samme påpekte Marit Knutsdatter Strand (Sp), som blant annet viste til at Kunnskapsdepartementet selv har sagt, da dagens pensjonstilskudd ble fastslått, at det høye pensjonstilskuddet man hadde måtte sees i sammenheng med det lave kapitaltilskuddet barnehagene får.
– I sum vil endringen regjeringen foreslår kunne ramme nettopp dem man ønsker å beholde. Allerede nå er skredet av nedleggelser i gang. Det er de små private og ideelle barnehagene som forsvinner først, sa hun i den forbindelse.
Pensjonsekspert Jon Hippe har også uttalt seg kritisk om forslaget i en sak i barnehage.no, det samme gjorde samfunnsøkonom Steinar Juel i tankesmien Civita.
Han var nådeløs da han beskrev Kunnskapsdepartementets arbeid med forslaget til endring i barnehageloven under et politisk seminar i regi av PBL i januar.
– Skremmende dårlig, sa han til de frammøtte.
Beregninger
Nå opplyser PBL at de har fått indikasjoner på at det kommer til å bli gjort endringer i pensjonstilskuddet for de private barnehagene, til tross for protestene som har vært. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen har også beregnet hvor mye mindre medlemsbarnehagene ville ha fått i tilskudd inneværende år, hvis regjeringen kutter pensjonstilskuddet til henholdsvis 11 eller 9 prosent.
I regnestykket tas det utgangspunkt i de ferskeste tallene som finnes, nemlig tilskuddsberegningene for 2020 og barnehagenes barnetall per 15.12.2019. Dermed angir tallene reduksjon i tilskudd dersom kuttet hadde blitt gjennomført i år.
