
1. mars ble de barnehageeiere. Så stengte Norge.
– Må vi slå oss konkurs før vi i det hele tatt har fått startet på barnehagedrømmen? Samboerparet fortviler. Kutt i både pensjons- og kapitaltilskudd gjør framtiden mørkere enn forventet.
1. mars i år kjøpte samboerparet Tina Landsvik (30) og Audun Arnesen (35) Lykkeliten barnehage på Soltveit i Alversund, et lite stykke nord for Bergen. 12. mars kom beskjeden fra statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie: Alle skoler og barnehager i Norge stenges i forbindelse med utbruddet av koronaviruset.
– Vi måtte rett i full korona-modus i ny barnehage. Det var veldig spesielt, nå i dag er det egentlig litt vanskelig å forklare. I tillegg var jeg høygravid. Jeg hadde ikke rukket å være på jobb med de nye kollegene mine, og så tok vi samtidig over som nye eiere. Det var jo ikke slike ting vi trodde vi skulle gjøre da vi tok over. Alt handlet om korona.
Ble en drøm
Landsvik forteller at perioden likevel gikk overraskende greit. Samboerparet brukte tid på å pusse opp og male barnehagen, samtidig som de hadde åpent for de barna som hadde foreldre med samfunnskritiske jobber.
Hun er utdannet barnehagelærer, og jobbet i en annen barnehage da de bestemte seg for å satse. Samboeren jobber offshore, og får rollen som vaktmester og altmuligmann i periodene han er hjemme.
– Da muligheten dukket opp, så vi fort at dette kunne bli fremtiden vår. Men jeg hadde jo aldri drømt om, da jeg utdannet meg, at jeg selv skulle eie en barnehage en dag, sier hun og ler.
– Men det ble fort en drøm når vi faktisk bestemte oss. Det er veldig spennende.
I dag er yngstedatteren tre måneder, og Landsvik har permisjon. Paret har også en datter på to år.
– Når jeg ikke er i permisjon, jobber jeg som pedagogisk leder. Jeg begynte i jobben i den nye barnehagen 1. april.
Stor investering
Paret kjøpte barnehagen av hans foreldre. Satsingen krevde store lån, både privat og gjennom bedriften.
– Fra starten av var Lykkeliten barnehage drevet som en korttidsbarnehage av helselaget. Men etter hvert som folketallet i bygda økte, ble det behov for en ordinær barnehage. Svigerforeldrene mine kjøpte den i 2006, og da hadde den 18 plasser. Året etter ble den godkjent for 27 heldagsplasser, og det har den hatt siden.
Hun forteller om en veldrevet barnehage med dyktige ansatte og fornøyde foreldre. Barnehagen har en avdeling, men er delt inn i to baser, og har seks ansatte i tillegg til en lærling.
Nå har paret store planer om å utvikle barnehagen ytterligere. Hvis de får råd.
– Den ligger i et bygg fra 1800-tallet, og vi har mye vi vil gjøre både med bygget og uteplassen. Vi har planer om mange oppgraderinger, sier hun, og nevner at blant annet nye garderober, og utbedring av en vei og parkeringsplass, står på ønskelista.
– Barnehagen har vært drevet med et lite overskudd, nok til at det har gått rundt og at man kunne gjøre små investeringer underveis. Alt har gått tilbake til barna, det har ikke vært tatt ut noe utbytte. Slik har vi tenkt at det skal fortsette. Vi gjør ikke dette for å bli rike, men for å satse på drømmen om å skape vår egen arbeidsplass.
Tøffere i framtiden
Men: Nå frykter paret at barnehagedrømmen ender før den egentlig har begynt. Barnetallet i området har gått ned, konkurransen er større - og dette barnehageåret har de ledig kapasitet. Samtidig fulgte de nøye med da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, og med det et forslag om å kutte i pensjonspåslaget til de private barnehagene - fra 13 til 11 prosent. Omtrent samtidig ble det klart at kapitaltilskuddet blir lavere neste år.
– Vi ser at rammebetingelsene blir langt tøffere. Å drive med underskudd er ikke et alternativ for oss, og vi må sterkt vurdere videre drift dersom det blir kutt i pensjonstilskuddet, sier Landsvik.
Hun venter fremdeles på de endelige tallene; fasiten over hva tilskuddet blir til neste år. Blir reduksjonen i pensjonstilskuddet vedtatt, havner mye på kuttlista til barnehagen.
– Vi kommer ikke til å ha råd til å fortsette å ha lærling. Det vil også bli vanskelig å ta inn vikar når noen er syke. Å gjennomføre kurs og andre former for kompetanseheving blir uaktuelt - i tillegg til at alt av utbedringer må settes på vent.
Selv om hun er i permisjon, er det nok av oppgaver å ta tak i for de nybakte barnehageeierne.
– Men den store bekymringen er økonomien. Foreløpig må vi budsjettere med underskudd, men det har vi ikke mulighet til lenge. Vi har ikke noen i ryggen som kan bistå når pengene tar slutt, og ikke noen stor egenkapital.
– Men dere får i det minste en utsettelse på kuttet i pensjonstilskudd det første året, som enkeltstående barnehage. Hjelper ikke det?
– Det er ingen stor trygghet. Vi håper i stedet regjeringen ser betydningen av de små barnehagene, og at de ønsker å redde oss.
– Hvordan ser framtiden ut hvis dette blir vedtatt?
– Vi har egentlig ikke gått så grundig inn i det, men vi har jo selvsagt diskutert det. Ser vi at økonomien ikke går rundt, er det jo ingen vits i å fortsette, avslutter Tina Landsvik.