– Vil heller legge ned selv enn å tvinges til konkurs

De er den eneste barnehagen i Sparbu, en av de i alt åtte bygdene som i tillegg til kommunesenteret utgjør Steinkjer kommune. Fra august neste år må de 30 barna som går i Haugtussa flytte over i andre barnehager, og 13 heltidsansatte mister jobben.

– Hvorfor?

– Vi ønsker å avslutte nå, heller enn å dra det ut og risikere å komme i en situasjon der vi går konkurs, sier daglig leder Gunn Sofie Ystgaard til barnehage.no.

De siste årene har Steinkjer kommune investert stort i barnehagene, noe som har ført til større og mer kostnadseffektive barnehager i kommunal regi. Kommunen har i flere år ligget blant de kommunene i landene med lavest tilskudd per barn.

Barnehageøkonomien i Steinkjer har vært et brennhett tema i lokalmediene den siste tiden. I et oppslag i Trønder-Avisa i forrige uke fortalte Dag Olav Stølan, som eier og driver to private barnehager i kommunen, at de neste månedene blir avgjørende. Blir det kommunale tilskuddet som foreslått, i tillegg til at regjeringen får gjennomslag for å kutte i pensjonstilskuddet, frykter han at han må legge ned.

I et åpent brev til stortingspolitikerne, kunnskapsminister Guri Melby og statsminister Erna Solberg skriver han blant annet:

Haugtussa barnehage i bygda Sparbu er den første private barnehagen i Steinkjer som nå har vedtatt å legge ned drifta si. Stoppdato: 1. august 2021. Kringla friluftsbarnehage og Granstubben barnehage vil måtte legge ned drifta senest 1. april, dersom de kunngjorte tilskuddssatsene i Steinkjer kommune ikke økes. Og flere kommer til å komme fortløpende. Det er ikke bærekraftig å drive 40-60000 i underskudd hver måned lenge. Vi har ingen valg. Vi er tvunget til avvikling.

Skapte sine egne arbeidsplasser

Ystgaard startet Haugtussa barnehage sammen med Linda-Anita Wigen Solberg i 2005. Bygget de kjøpte, sto i Sælia alpinanlegg, der det ble brukt til kafé. De plukket det ned, satte det sammen på egen tomt, pusset opp og bygde seg en barnehage. Sin egen arbeidsplass.

I dag går det 30 barn der, over jul kommer tre til. Ystgaard er styrer, mens medeier Solberg er pedagogisk leder.

– Når begynte den økonomiske pila å snu feil vei?

– Det tok ikke lang tid etter 2011 at vi så at tilskuddene ble lavere. Siden har de egentlig gått bare en vei; når man ser dem i forhold til kostnadene.

Styreren forteller om en hverdag der et mantra har gått igjen: «Vi kan ikke gjøre det, vi har ikke råd.» Arbeidsdager der hun som styrer har hatt det som vane å sjekke kontoen, gått gjennom budsjettet. Lett med lys og lykte etter penger å sette av til nødvendig vedlikehold, sårt tiltrengt oppgradering og kompetanseheving.

– Man er jo nødt til å prioritere, og dårlig økonomi har blitt en slags «svart tråd» for oss. Det har vært begrensende. Men, samtidig har vi vært heldige og hatt veldig lavt sykefravær. Det er folk som koster.

– Hvor har dere knepet inn?

– Til å begynne med sparte vi på oppussing og vedlikehold. Nå er det kompetanseheving. Nå har vi gått så lenge uten mulighet til å sette av penger... Det går bare til et visst punkt, før risikoen blir for stor. Skulle noe dyrt ryke, blir vi nødt til å ta opp lån for å fikse det.

Tror ikke politikerne har sett hele bildet

– Hva tenker du om lokalpolitikerne, som har jobbet for å få ned utgiftene til barnehagene?

– Jeg kan ikke si at jeg har engasjert meg så veldig politisk. Men jeg tenker at Senterpartiet skal være bygda sitt parti. Skal man få unge folk til å bosette seg et sted, må det være barnehager der. Kommunen har i lang tid lent seg på de private barnehagene, og jeg tror kanskje ikke de har sett det store bildet, sier Ystgaard, før hun fortsetter:

– Men jeg har forståelse for at kommunen ønsker større, kostnadsbesparende enheter. De har bare en pengebok, som skal fordeles på alle sine. Samtidig gjør det situasjonen vanskelig for oss som driver privat barnehage. Hvis politikerne virkelig vil kvitte seg med private barnehager, er det mer realt at de sier det høyt. Samtidig tror jeg ikke det har vært noen bevisst tanke.

Ser ikke lys i tunnelen

Både de ansatte og foreldrene i Haugtussa barnehage har vært orientert om hvordan finansieringsordningen har påvirket driften av barnehagen over år. I likhet med andre private barnehager i kommunen reagerer hun på et finansieringssystem hun mener er urettferdig. Når regjeringen nå foreslår å kutte tilskudd til pensjons- og kapitalkostnader til private barnehager tilsvarende 600 millioner kroner, blir det den siste dytten.

– Vi har allerede høyere kostnader til pensjon enn det vi får i tilskudd, så jeg skjønner ikke helt hvordan KD sine beregninger kan stemme. Da bemanningsnormen ble innført, snakket mange om det lyset i tunnelen vi ville se to år fram i tid. Men tilskuddene går jo ikke opp. Når kommunen da samtidig tar ned kostnadene sine, som igjen gir lavere tilskudd, ser det jo ut til at tilskuddene heller går ned.

Onsdag var finansieringen av private barnehager tema i Dagsnytt 18, der PBL-direktør Anne Lindboe møtte statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland, til debatt. Frp har engasjert seg på de private barnehagene sine vegne den siste tiden, og har pensjonskuttet med seg som tema i budsjettforhandlingene. I forrige uke arrangerte over tusen private barnehager foreldrekaffe for å informere om situasjonen. Og på Facebook har foreldrene våknet: Gruppen «JA til likebehandling av barna våre» har over 13 000 medlemmer.

– Vi har forsøkt å løfte denne debatten også tidligere. Samtidig har det vært vanskelig å få gjennomslag i riksmediene, nettopp fordi tilskuddene er så avhengig av hvilken kommune man ligger i, og at forskjellene er så store. Det er jo både naturlig og forståelig at engasjementet ikke er like stort i de kommunene som ligger i den andre enden. Forskjellen i tilskudd på en småbarnsavdeling med tolv barn kan være opp mot 1,2 millioner kroner. Man kan gjøre mye med de pengene, sier Ystgaard.

– Hva ville vært den ideelle løsningen for dere?

– Hadde det blitt satt et nasjonalt tilskuddsnivå som var likt for alle, ville det vært enklere både for oss og kommunene. Da kunne vi sett langt framover, og visst hva vi hadde å forholde oss til. Slik vi holder på nå, oppleves det som å jobbe i motbakke, sier hun, før hun fortsetter:

– Hver kommune må sørge for sine, men enhver kommune kan også velge å gi mer penger til de private barnehagene.

Går i strupen på Sp

I tillegg til frustrasjonen over regjeringens kutt, har også Senterpartiet fått mye kritikk i lokalmediene. Bjørn Arild Gram var ordfører i Steinkjer fra 2007 og fram til han ble valgt til styreleder i KS i februar i år. Han sitter fremdeles i formannskapet for Sp, og er blant annet delaktig i budsjettarbeidet i kommunen.

I et leserbrev fra flere barnehageforeldre i Steinkjer, står blant annet dette:

Senterpartiet i Steinkjer med Bjørn Arild Gram i spissen, har ene og alene stått bak den aggressive nedskjæringen i de kommunale barnehagene, for så å spare på tilskudd, da de private får beregnet sitt tilskudd fra kostnaden i drifta i de kommunale. I og med at totredeler av barnehagene i Steinkjer er private, har dette gitt Sp mange kroner i kassa.

Bra, vil skattebetaleren si. Bra at man får mest mulig ut av skattebetalernes penger. Men det går en grense. Og den grensen er nådd for lengst.

Denne strategien har SP stått for, og har presentert dette for media ved flere anledninger. Er denne strategien forankret i Sps lokallag i grendene? Eller er det ledelsen i partiet som har lagt denne strategien på egenhånd?

Også barnehageeier Dag Olav Stølan går hardt ut mot Sp i brevet sitt til politikerne: «Snart har ikke bygdene i «bygdenes by», Steinkjer, lenger barnehageplasser til barna der de bor…»

– Har kritikerne et poeng i at politikken har ført til et dårligere barnehagetilbud i distriktene i kommunen?

– Nei. Kommunen har de fleste av sine barnehager i den store sentrumssonen, men det er også kommunal barnehage på Mære som nå skal bygges ny og større. Kommunestyret har nylig besluttet å overta barnehagen i Follafoss, etter ønske fra driverne der. Kommunestyret har også ved flere anledninger vedtatt å godkjenne økningen av kapasiteten ved flere barnehager i bygdene i kommunen. Senterpartiet er opptatt av å sikre et barnehagetilbud i alle deler av kommunen, svarer Bjørn Arild Gram.

– Hva tenker du om den pågående debatten?

- Jeg vet at det er veldig krevende økonomisk situasjon i de private barnehagene, som det også er for Steinkjer kommune. Det er en bekymring vi deler. Men samtidig; tonen i debatten og en del angrep som kommer, synes jeg er urimelig. Jeg vil ikke debattere med det som et utgangspunkt.

– Men hvorfor var det så viktig for deg som ordfører å spare penger på barnehage?

– Premisset for det spørsmålet er feil. Det har aldri vært noe selvstendig mål å spare penger, men å utvide tilbudet slik at alle får en barnehageplass. Det er rett at vi har investert penger i de kommunale barnehagene. I den prosessen gikk vi fra åtte til seks barnehager. Det var flere grunner til det: Vi trengte blant annet flere barnehageplasser. Så må vi samtidig se på det faktum at vi driver tjenesteyting etter de pengene vi har, og det er krevende å få det til å henge i hop i en lavinntektskommune som det Steinkjer er.

Han legger til at kommunen heller aldri har satset på å bygge kjempestore kommunale barnehager for å legge ned de små, men heller har satset på fire-avdelings barnehager.

– Bred politisk enighet

– Var dere klar over konsekvensen for de private barnehagene?

– Ja, og det har vi hele tiden vært tydelige på. Ved å bygge større barnehager kan man fordele noen kostnader på flere barn, og vi visste at det ville påvirke økonomien. Men vi gjorde dette samtidig som tilskuddet til de private barnehagene ble trappet opp til hundre prosent av det som ble brukt per barn i de kommunale barnehagene, sier Gram, og legger til at det var bred politisk enighet i kommunen om å gjøre det på denne måten.

– Med bemanningsnormen er også mye av den økonomiske effekten nullet ut.

– Politikken ble samtidig et signal til de private barnehagene om at også de måtte se på hvordan de burde tilpasse seg for framtida, herunder også strukturen. Men i løpet av denne perioden har det vært lite av slike tiltak, ut over at kommunen har invitert med omliggende private barnehager inn når strukturendringer har vært vurdert.

Gram legger til at det samtidig har vært en bevisst politikk å ha en høy andel private barnehager i kommuner. I dag går rundt to tredjedeler av barna i kommunen i private barnehager.

– Det er ingen tvil om at de fyller en viktig funksjon, og det har vi hele veien vært klar over. Samtidig kan ikke kommunen ta ansvar for de private barnehagene. Til sjuende og sist må likevel hver enkelt private barnehage vurdere sin egen framtid. Vi må ha en fornuftig struktur i en kombinasjon av kommunale og private. Sånn er den kommunale hverdagen. En kommune kan ikke fylle hullene for det som også er konsekvensene av statlig politikk.

Innførte bemanningsnormen tidlig

Gram peker på etterslepet i finansieringen av bemanningsnormen, som han mener har vært en av de største utfordringene for de private barnehagene - i tillegg til at tilskuddene kommer med to års etterslep.

– Det er opplagt at det har skapt problemer. Det tok vi også konsekvensen av i Steinkjer, og innførte bemanningsnormen høsten 2018 - et år tidligere enn vi måtte. For kommunen medfører det en underfinansiering på ni millioner kroner i året, som er et varig tap, mens de private barnehagene får høyere tilskudd et år tidligere enn mange andre steder. Det er en av forklaringene på at vi står i en utfordrende situasjon i dag.

Han peker også på at regjeringens forslag til kutt i kapitaltilskudd og pensjonstilskudd kan være alvorlig for mange. Senterpartiet legger også fram et forslag om å reversere det siste punktet i sitt alternative budsjett, i tillegg til å også fjerne underfinansieringen av bemanningsnormen.

– Det er en krevende situasjon for mange akkurat nå. Men vi er klare på at vi fremdeles skal ha en desentralisert barnehagestruktur i Steinkjer. Og, det skal fremdeles være et barnehagetilbud i gamle Sparbu kommune, selv om Haugtussa velger å legge ned. Ikke så veldig langt unna jobber kommunen akkurat nå med å fornye en barnehage, og barnehagene i nærheten fikk spørsmål om de ville være en del av det prosjektet.

Gram ble valgt til ordfører i Steinkjer for fjerde gang i fjor høst. Da han ble valgt til KS-leder 12. februar, søkte han fritak - i dag er det partikollega Anne Berit Lein som sitter med det øverste politiske vervet i kommunen.

– Som KS-leder har jeg også jobbet mye med barnehager, blant annet i samarbeid med PBL. Vi har tatt flere felles initiativ, både om tilskudd og bemanningsnorm, og vi har vært enige om flere saker. Blant annet gikk vi ut med en felles oppfordring om at kommunene skulle kompensere for økte korona-kostnader også til de private barnehagene, selv om reglene egentlig tilsier to års etterslep, påpeker Gram.

Siste jul i Haugtussa

For Haugtussa barnehage starter snart de siste juleforberedelsene sammen med barna.

– Det er ikke noen god følelse å legge ned når du vet at flere blir uten jobb. Og det nettopp på denne tida. Samtidig mener vi det er bedre å kunne avslutte på en ordentlig måte; i stedet for at vi må slutte fordi de ikke har noe valg. Foreldrene og de ansatte skjønner det, selv om det er trist, sier Gunn Sofie Ystgaard.