«Det er på tide at vi barnehagelærere sier ifra når profesjonen vår blir tilsidesatt»

Som nyutdannet barnehagelærer og nåværende masterstudent føler jeg det er min plikt å si ifra når jeg opplever at min profesjon blir misbrukt og urettferdiggjort. Noe jeg føler den blir nå.

Tema for dette innlegget er planleggingstiden vi barnehagelærere har krav på, men som barnehageeiere og tillitsvalgte enkelte steder har tatt fra oss. Den samme planleggingstiden vi barnehagelærere har kjempet for å få, en kamp vi fortsatt kjemper fordi vi ønsker mer.

Fire timer planleggingstid høres mye ut for mennesker som ikke innehar en rolle som pedagogisk leder/barnehagelærer, men for oss som innehar den rollen vet vi at fire timer kanskje strekker til hver uke. Planleggingen består blant annet av organisering av hverdagen, noe jeg mener er viktigere enn noen gang i denne perioden. Men likevel velger mennesker som sitter lenger opp i systemet å ta planleggingstiden vår vekk.

Jeg er i full barnehagejobb og jeg ser at det kan bli en utfordring å gjennomføre kohorter, opprettholde smittevern og ha en tilfredsstillende åpningstid hvis barnehagelærere samtidig skal ha fire timer ubunden tid i uken. Men vi er profesjonsutøvere, og med den tittelen følger det et visst ansvar. Et mandat, en oppgave samfunnet har gitt oss i hånden.

Det innebærer planlegging å gjennomføre mandatet, men når skal vi kunne planlegge hvis vi «nøyer» oss med å bagatellisere profesjonen vår?

• Les også: «Dere krever alt av oss, samtidig som dere ikke gir oss endrede rammer»

Vil ha respekt for jobben vi gjør

Når jeg leser andre barnehagelærere kommentere på ulike debatt-sider at det går helt fint å ikke ha planleggingstid fordi vi deltar i en dugnad, blir jeg provosert. Det er ikke en dugnad, det er jobben min. Det går kanskje fint nå, men hvor fint går det om noen uker når foresatte, eiere og samfunnet krever et pedagogisk opplegg? Eller når du er så utbrent fordi du har jobbet 37,5 timer i uken + fire timer i helgen?

Jeg og mange andre barnehagelærere rundt om i landet har brukt utallige timer av vår fritid på planlegging, men nå er det nok. Nå vil jeg og mine felles barnehagelærere ha respekt og anerkjennelse for den jobben vi gjør. For det er en mangelvare, og det har det vært en stund.

Vi er fortsatt en profesjon

For noen kan dette innlegget virke provoserende og egoistisk, men jeg tenker det er på tide at vi barnehagelærere sier ifra når profesjonen vår blir tilsidesatt. Det er til barnets beste, ikke til vårt eget. For å blant annet planlegge kohortene, dagsrytmen og kunne besvare mail fra foresatte trengs det tid! Vi har jobbet gratis i for mange timer i for mange år, og det er kanskje det som tillater barnehageeiere og tillitsvalgte å ta plantiden vår. Vi har tillatt for mye, for lenge.

Ja, det er en samfunnsdugnad, men vi er fortsatt en profesjon! Jeg mener det er viktig å ivareta profesjonalismen jobben vår utstråler, og det begynner med å heve stemmen og si seg uenig i enigheter andre gjør på vegne av oss.

En siste kommentar til Utdanningsforbundets leder: Kjære Steffen Handal; vi har vasket oss i hjel den siste uken. Selv om vi er «bare» barnehagelærere, synes jeg vi fortjener den samme kampen du tar opp for lærere når det gjelder arbeidsoppgaver. Vi er faktisk lærere vi også, ikke renholdere.

• Les Steffen Handal sitt svar: «Det er viktig å si ifra når barnehagelærerprofesjonen blir tilsidesatt»