Ny undersøkelse: «De fleste mener at tiden pedagogene tar ut plantid går utover barna på avdelingen»

Rambøll har på oppdrag fra KS (Kommunenes sentralforbund) undersøkt hvordan ordningen med plantid fungerer i praksis. Hovedmålsettingene med kartleggingen har vært å undersøke hvordan plantiden i kommunale barnehager organiseres og hva den brukes til, og hvilke resultater og konsekvenser plantiden har for barna, pedagogisk personale og øvrige ansatte i barnehagen, skriver KS på sine hjemmesider. 

Kartleggingen er gjennomført ved innledende intervjuer med pedagogisk personale og dokumentgjennomgang, breddeundersøkelse blant barnehagestyrere og -eiere, og dybdeundersøkelse i form av case med intervjuer av eiere, styrere og pedagogiske ledere/barnehagelærere.

Blant hovedpunktene i undersøkelsen er at: 

• Under plantidsarbeidet bruker det store flertallet av pedagogene arbeidsrom i barnehagen, men det er også tilnærmet halvparten som tar ut plantid hjemme.
• Minst to timer sammenhengende plantid er ideelt for å sikre effektivitet, konsentrasjon og kontinuitet i arbeidet.
• Plantiden brukes i hovedsak til pedagogisk planlegging, praktisk tilrettelegging av aktiviteter, forberedelser til foreldresamtaler og/eller foreldremøter og til dokumentasjonsarbeid.
• Det er få uoverensstemmelser mellom ledelse og ansatte, og ansatte imellom, om hva plantiden skal brukes til.
• Det er svært få som setter inn vikar for pedagogen under plantiden. Det er derfor færre voksne til stede i barnegruppen når pedagogen gjør plantidsarbeid.
• De fleste mener at tiden pedagogene tar ut plantid går utover barna på avdelingen.

Et av punktene i oppsummeringen handler om plantid knyttet opp mot voksentetthet. Der står det: 

Kartleggingen viser at de fleste mener at tiden pedagogene tar ut plantid går utover barna på avdelingen. Dette fordi færre voksne gjør det vanskeligere å strekke til i barnegruppen. Det blir også vanskeligere å dekke alle behovene som kan oppstå i løpet av en barnehagehverdag. De fleste mener at plantiden går ut over den øvrige bemanningen ettersom det blir større arbeidsbelastning på de som er igjen i barnegruppen når pedagogen er borte fra avdelingen.

Gjennom de kvalitative intervjuene finner vi at flere mener at den pedagogiske kvaliteten på barnehagetilbudet går ned i perioden det er færre voksne på avdelingen. Dette fordi muligheten for at å bli sett og hørt når barna trenger det er dårligere, i tillegg til at det er mindre pedagogisk kompetanse i det gjenværende personalet, og derfor mindre pedagogisk aktivitet. Videre er også barnegruppen mer sårbar for uforutsette hendelser under plantiden med færre tilstedeværende voksne.

Dette står videre om plantid og kvalitet i oppsummeringen av undersøkelsen: 

Det store flertallet mener likevel at plantiden bidrar til at rammeplanen oppfylles på en god måte, og mange mener at SFS 2201, slik avtalen er i dag (våren 2019), er et godt virkemiddel for å bidra til kvalitet i barnehagen.

Kvalitet i barnehagen handler om et godt pedagogisk tilbud som virker utviklende for barns lek og læring. Dette forsøker man å oppnå ved å planlegge pedagogiske aktiviteter som treffer barnas interesser, og som både virker utviklende for den enkelte og for barnegruppen som helhet. Plantid er derfor viktig for å oppnå og opprettholde kvalitet i barnehagetilbudet.

De kvalitative intervjuene i kartleggingen viser at viktigheten av plantid overgår ulempen ved at pedagogen er borte fra avdelingen under plantiden. Samtidig viser de kvalitative intervjuene i kartleggingen en tydelig ambivalens hos både styrere og pedagogisk personale når det gjelder i hvilken grad mer plantid enn de minst fire timene vil gi bedre kvalitet i barnehagetilbudet, ettersom dette også medfører mer tid med færre voksne per barnegruppe.

Flere forteller at de ikke ønsker økt plantid så lenge bemanningsnormen er den samme. 

Her finner du mer om undersøkelsen, og hele dokumentet.