De mener mye om barnehage, og er ikke redde for å si det høyt

Latteren sitter løst på pauserommet i Læringsverkstedet Bodøsjøen naturbarnehage.

Det er kveld, men sola henger fremdeles høy og varm over byen. Samtalen flyter lett. Snart skal mikrofonen med det røde lyset slås på, og fjerde episode av podcasten Barnehageprat spilles inn. 

– Det er første gang vi er samlet fysisk etter at vi begynte med dette. De andre episodene har vi spilt inn via Teams. 

– Klarer dere å være like høflige og strukturerte når dere nå kan møtes? 

– Nei, svarer de tre i munnen på hverandre. Før latteren bryter løs igjen. 

Barnehagehverdagen rett fra levra

Temaene er hentet fra barnehagehverdagen, men spinner ofte langt ut og forbi porten: Å drive barnehage i koronaens tid, og frustrasjon over smittevernveiledere som kommer rett før langhelg. Jazzpedagogikk og musikk. Om at det å drive barnehage er nesten som å styre et band - eller kanskje mer et symfoniorkester. Om barnehagepolitikk og -debatt, sett fra nord - og med forståelse for at barnehager kan være forskjellige på ulike kanter av landet. Om at det å jobbe i barnehage ikke nødvendigvis passer for alle.

Og litt om å slå folk med pinner. 

– Lager dere landets mest ufiltrerte, rett fra levra barnehagepodcast? 

– Ja, det vil jeg påstå. Men det handler kanskje mest om at det ikke finnes så mange podcaster som gjør akkurat det vi gjør, sier Lisbeth Aasgård. 

Men hva er det egentlig de gjør? 

Podcasten Barnehageprat dukket opp midt i mai. Så langt er det spilt inn fire episoder, inkludert en introduksjon av både casten og trekløveret som står bak.

«Aktuelle saker, spennende tema og morsomme historier fra barnehagehverdagen. Vi vil spre kunnskap om barnehagelivet, inspirere til diskusjon og samtale og bidra til å øke oppmerksomheten omkring en viktig del av velferdssamfunnet», står det på nettsida. 

Resten forklarer de tre best selv: 

– Podcasten skal være et sted der vi kan snakke litt alvorlig om sektoren, men samtidig med et skråblikk. Det skal være en mulighet til å ha det litt moro, sier Erlend Nilssen, og legger til:

– Samtidig savner jeg samtalene der det er lov til å gjøre ferdig en tankerekke, sammen med noen andre. Jeg liker ikke at folk kommuniserer med enstavelses-setninger og memes. 

– Vil vi også være et alternativ til dagens barnehagedebatt. I dag virker det som debatten består av to leire: Barnehageopprøret, og de kjipe som står på «den andre siden» og ikke skjønner noen ting. Men vi tenker at det må være mulig å få til en mer nyansert debatt, sier Aasgård, og fortsetter: 

– Den offentlige diskusjonen styres av noen få, men høylytte stemmer fra ytterkantene. Men nesten hele Barnehage-Norge står et sted midt mellom. Er det ytterpunktene som skal definere hva barnehagepolitikken skal være? 

– Samtidig er podcasten bare oss som prater og tenker høyt. Vi kommer ikke med noen fasit, men kan bidra med innspill. I en barnehage kan et riktig svar være to helt ulike ting, sier Øystein Gjønnes. 

Ulike erfaringer og ståsted

Han peker på at de tre har lang, men ulik erfaring.

Mens Aasgård er styrer i en stor Læringsverkstedet-barnehage, og kun har jobbet i private barnehager, er styrerkollega Nilssen styrer i kommunale Engmark barnehage, som med åtte avdelinger og 116 barn er Bodøs største. Gjønnes på sin side valgte å slutte som styrer for tre år siden, og begynte som pedagogisk leder i en to-avdelings, privat musikk- og friluftsbarnehage.

– Om man jobber i en kommunal eller privat barnehage, er bare der som et bakteppe: Vi har et felles ansvar for barna. Og slik jeg kjenner sektoren, har eierskap veldig liten betydning i det daglige arbeidet, sier Aasgård. 

– Vi har jo de samme styringsdokumentene. Og drives med de samme oljepengene, alle sammen, legger Nilssen til.

Felles for alle tre er at de har mange år bak seg både på gulvet i barnehagen, og som ledere. 

– Vi har jo vår erfaring med oss, og har holdt på en stund, sier Gjønnes. 

– Samtidig kan det tilsynelatende virke som om vi er enige - bortsett fra om det er greit å slå folk med pinner eller ikke, sier Nilsen og ler. 

– Men vi har både ulike utgangspunkt og ståsted. Samtidig har vi respekt for hverandre. Det er et godt utganspunkt for gode samtaler, som også kan være interessant for andre å lytte til. 

– Både morsomme og smarte

– Hvorfor akkurat podcast? 

– Det var jeg som fridde til de andre, og hadde lyst til å gjøre dette. Podcast er et veldig spennende medium. Det er så umiddelbart og direkte, og har man noe å si kan man på veldig kort tid nå ut til folk. Dessuten kjenner jeg de to andre fra før. Jeg vet at de har mye på hjertet, og mye fornuftig å si - og de er både morsomme og smarte, sier Nilssen - til latter fra de to andre. 

– Med den moderne teknologien kreves det også veldig lite utstyr, og man kan spille inn hvor som helst.

Da podcasten skulle få et navn, var de blant annet innom «Pauserommet». 

– Mye av praten i en barnehage foregår her. På pauserommet er det nok takhøyde til at det kan bli temperatur, men det er også et sted man tar seg tid til å lytte, sier Aasgård. 

Mens Nilssen forteller mer om ståstedet til podcasten. 

– Dagens samfunn går i retning av å bli stadig mer polarisert. Uansett om det handler om utenriks eller barnehagepolitikk. Men vi er mer opptatt av å lytte til hverandre - og er også åpne for å endre mening underveis. Vi håper de som hører på oss synes det er interessant å lytte til de ulike erfaringene vi deler i diskusjonene våre. 

– ...og hvis de ikke synes det er interessant, kommer vi likevel til å møtes for en kaffe og en god diskusjon, legger Aasgård til. 

Tilbakemeldingene de har fått så langt, har vært gode. Noen har kommet med konstruktive tilbakemeldinger, andre en enkel tommel opp. Selv erkjenner de at de allerede har blitt flinkere på den korte veien fra første episode ble spilt inn. 

– Vi redigerer veldig lite, det som blir sagt blir også gjerne med på sendingen, sier Aasgård, som samtidig understreker at meningene som ytres i podcasten, står utelukkende for deres egen regning. 

– Ikke Dagsnytt 18

Det tok ikke lang tid fra innspillingen denne kvelden var unnagjort, før podcasten var på lufta. Så langt er de seks episodene lastet ned 460 ganger, og stadig flere oppdager podcasten. Pauseromspraten ble også en markering av at trioen tar sommerferie. Til høsten drar de i gang igjen. 

– Vi tar gjerne innspill. Og; etter hvert har vi lyst til å ha med oss gjester. Gjerne noen som er uenige med oss. Vi har ei god liste over folk vi har lyst til å invitere inn, sier Aasgård. 

Som samtidig lover at potensielle gjester, enten de stiller fysisk på pauserommet eller over nett, både vil komme til orde og bli lyttet til. 

– Vi er ikke Dagsnytt 18, og er ikke opptatt av å sable hverandre ned, understreker Gjønnes. 

– Vi skal egentlig behandle andre voksne som vi behandler barn: Ved å lytte og ta de på alvor, sier Nilssen. 

Som med det lover at Barnehageprat kommer tilbake med flere episoder over sommeren.