Himanshu Gulati vil ha fortgang i arbeidet med å tette hullene i politiattesten, og mener det er et skremmende paradoks at regjeringen vil se på ordningen i skolen før de eventuelt tar for seg barnehagene.
Arkivfoto: Silje Wiken Sandgrind
– Politiattesten gir en falsk trygghet
– Det er uakseptabelt å ha brukt så langt tid. Det handler om tryggheten og sikkerheten til de aller minste og mest sårbare i samfunnet vårt, sier Himanshu Gulati (Frp) om at hullene i politiattesten ikke er tettet.
Nylig omtalte barnehage.no at FUB er bekymret for at ordningen med politiattest i barnehagene slik det fungerer i dag ikke er god nok. Blant annet kan man være dømt for både vold og kjønnslemlestelse uten at det står på politiattesten.
Bakteppet for utspillet er blant annet vikarmangelen mange opplever akkurat nå, som gir stor gjennomtrekk i barnehagene. Bekymringen resulterte i et brev til flere departementer tidligere i høst. Der viser FUB til at Stortinget enstemmig vedtok å skjerpe reglene i form av et anmodningsvedtak til regjeringen høsten 2020.
KD jobber ikke med saken
Nå reagerer også Himanshu Gulati (Frp). I et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) skriver han:
Hva er status for endringen av reglene slik at politiattesten som må fremvises ved ansettelse i barnehager og skoler viser flere lovbrudd enn det som har vært reglene de siste årene, og har regjeringen i det hele tatt begynt arbeidet med å endre reglene for dette?
Han viser til brevet fra FUB, og at det igjen har dukket opp saker der barnehageansatte er siktet for overgrep mot barnehagebarn, blant annet i Bergen.
Les hele brevet her.
Til Barnehage.no sier Kunnskapsdepartementet at de ikke har noe eget arbeid pågående om politiattest og barnehager.
– Opplæringslovutvalget foreslo i «NOU 2019: 3 Ny opplæringslov» å utvide hvilke straffbare forhold som skal komme fram på en politiattest i skolen. Departementet har fulgt opp forslaget fra utvalget i forslag til en ny opplæringslov som har vært på høring, og vi tar sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget våren 2023. Dersom det blir gjort endringer i reglene om politiattest på skoleområdet, vil departementet vurdere å gjøre tilsvarende endringer i reglene om politiattest på barnehageområdet, opplyste KD i en mail til Barnehage.no for en uke siden.
– Uakseptabelt
– Jeg reagerer og mener det er uakseptabelt å ha brukt så langt tid. Det handler om tryggheten og sikkerheten til de aller minste og mest sårbare i samfunnet vårt. Så sent som i høst har vi sett eksempel på virkelig triste og stygge saker, sier Gulati til barnehage.no.
Han mener en regelendring bør kunne gjennomføres uavhengig av andre planer.
– Her må regjeringen få ut fingeren og rett og slett fikse det. Jeg ser ingen grunn til å vente på opplæringsloven, dette kunne og burde regjeringen ha ryddet opp i for lenge siden.
– Da vedtaket ble gjort i 2020, stilte samtlige partier seg bak. Hva tror du er årsaken til at ingen ting er gjort, av verken forrige eller nåværende regjering, på tross av at dette er noe alle er enige om?
– Det er rett og slett ganske uforståelig for meg, i en så viktig sak hvor et enstemmig storting står sammen, at man bruker mer enn to år og fremdeles ikke har planer om å gjøre noe. Det er bare en liten justering som skal til.
Skremmende paradoks
Opplæringslovutvalget skriver også dette i NOU-en: «(...) utvalget bemerker at det vil være uheldig om det oppstår en situasjon der en person med merknader på en politiattest til bruk i skolen kan presentere en uplettet politiattest ved tilsetting i barnehage eller i en friskole.»
– Det er et paradoks, og det er skremmende. Slik det fungerer nå vil politiattesten kunne gi en falsk trygghet. Ansetter man noen med en attest som framstår plettfri, kan i realiteten vold mot barn eller kjønnslemlestelse være utelatt. Det gir en falsk trygghet fordi man tror at vedkommende ikke har noe på rullebladet når de i praksis faktisk kan være dømt for grove ting.
Nestleder i FUB Cathrine
Ballo Olsen sier det er bra at Gulati tar opp tråden. Hun påpeker at svaret fra KD betyr at en endring i lovverket tidligst vil komme på plass høsten 2024. Det vil si: Hvis regjeringen mener det er viktig nok til i det hele tatt å gjøre noe med det.
– Å bake den inn i forslag til ny opplæringslov er ikke bare slett arbeid - det er uansvarlig når vi tenker på hensikten bak innstrammingen.
Hun peker også på at et barn vil rekke å
fullføre sin barnehageperiode før loven trer i kraft.
– Vi vet at mange nye
ansatte kommer og går i ulike vikariat og stillinger i løpet av den tida.