Jeg søker jobben som styrer i Løvebakken barnehage

Jeg, Jonas Smebye Wiksén, søker med dette på stillingen som styrer i Løvebakken barnehage.

Jeg er en person som tar utfordringer på strak arm – og her er det mange. Jeg er klar for å brette opp ermene og bidra til et kvalitetsmessig løft både for barnehagens faglige innhold og psykososiale miljø. Slik ivaretar vi barnas trygghet og utviklingsmuligheter.

 I et beinhardt miljø som Løvebakken barnehage kunne man hatt nytte av å implementere Rammeplan for barnehagen, (Kunnskapsdepartementet, 2017) – først og fremst de delene som handler om sosial kompetanse og verdier som mangfold, gjensidig respekt og likeverd. Jeg ser at dette ikke har vært gjort, og undrer meg over dette.

Videre ønsker jeg å tilrettelegge for at en av jentene deres som jeg leste om i dag, får ekstra oppfølging og veiledning i tiden framover. Jeg har fått vite at hun føler seg som «en voksen», og at hun ikke viser adekvate evner til sosialt samspill. Hun trenger først og fremst hjelp til å knekke lekekoden, men jeg vil også foreslå tiltak for å befri henne fra forestillingene om hva en voksenperson er. Jeg ser meg nødt til å kartlegge den nåværende personalgruppa, og komme til bunns i hva slags rollemodeller og omsorgspersoner hun har vært omgitt av, da hun oppfatter voksenrollen som et skjold som skjermer en fra kritikk, samtidig som en slår fra seg med usannheter om andre.

Uttalelsene hennes må forstås som at hun har gått glipp av alt det viktigste i barnehagen. Hun beskriver det politiske Norge som en barnehage, og mener det merkelig nok som en fornærmelse. Hun viser alle tegn på at det nettopp er i en barnehage hun hører hjemme, og derfor er jeg så glad for at dere lyste ut denne stillingen.

Med meg som styrer vil Løvebakken barnehage få en storsatsning på sosial kompetanse. Én ting er å lære å si «unnskyld» på en ordentlig måte. Her er det vår viktige oppgave som rollemodeller å gi ordet innhold og mening, slik at den aktuelle jenta og de andre barna forstår hvordan det skal brukes. Vi skal ikke forvente oss noen sjumilssteg her – ord som uttrykker empati, respekt eller høflighet kan bare læres ved at barna hører at vi voksne bruker dem riktig, og i relevante situasjoner, over tid.

Langt viktigere er å unngå adferd som gjør at en unnskyldning blir nødvendig. Derfor må vi satse på å bygge opp evnen til samarbeid, hensyn, vennskap og respekt i gruppa.

Jenta vi her snakker om har varslet at hun ikke vil gå stille i dørene, og da er dette noe vi må hjelpe henne med å mestre. Vi bør bevisstgjøre henne på at de fleste barna foretrekker ro og fred, og at det er mange i huset som trenger å konsentrere seg om viktige saker. Dørpumper og dørstoppere reduserer dessuten klemfare, og er noe som uansett kreves i en eller annen form, jfr Forskrift om miljørettet helsevern.

Som det fremgår av min CV, har jeg lang erfaring fra barnehage, og jeg har bestandig hatt et hjerte for barna som utagerer. Jeg ser at vi her må hjelpe denne jenta. Hvis hun fortsetter å velge seg bort fra positivt samspill, vil hun risikere å gå glipp av grunnleggende sosial og språklig utvikling. Vi må for all del unngå at hun ender opp som syndebukk, for hun bærer allerede på denne følelsen, og vi ønsker ikke at den forsterkes. Gjennom anerkjennende kommunikasjon og tett veiledning i lek og samspill er jeg overbevist om at Løvebakken barnehage vil bli et sted der hun kan trives, og der hun ikke lenger vil føle at hun må angripe andre for å «være seg selv».

Referanser oppgis på forespørsel.

Ser fram til å høre fra dere.

Vennlig hilsen,

Jonas Smebye Wiksén