Administrerende direktør i PBL Jørn-Tommy Schjelderup mener resultatet ville bli re-kommunalisering av sektoren, og dramatisk svekket valgfrihet for foreldrene, dersom mindretallsforslagene hadde ført fram.
Foto: Mariell Tverrå Løkås
– Forslagene fra Rødt og SV vil rive ned veldig mye av det gode som er bygget opp
Stortinget har vedtatt en rekke innstramminger i regelverket for private barnehager, men SV og Rødt vil gå enda lenger. PBL-direktøren er svært kritisk til det de foreslår.
– Forslagene fra Rødt og SV vil fjerne all forutsigbarhet for de private barnehagene og i praksis la dem leve på kommunens – ikke foreldrenes – nåde. I en situasjon der det i mange kommuner er overdekning av plasser, vil det være fatalt å åpne for enda mer forskjellsbehandling av private og offentlige barnehager, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund.
Han mener resultatet vil bli re-kommunalisering av sektoren, og dramatisk svekket valgfrihet for foreldrene.
– I praksis sjakk matt
Under Stortingets votering over endringer i barnehageloven onsdag, fikk ingen av i alt 13 forslag fra ett eller begge de nevnte partiene flertallets bifall (se oversikt i faktaboks).
Noe av det SV og Rødt ønsker, er å gi kommunene råderett over fordeling av barn, anledning til å tidsbegrense tilskudd til private barnehager, samt åpne for lokale forskrifter for tilskuddsberegning.
PBL-direktøren viser til at barnehagesektoren er bygd på en forutsetning om at private og offentlige barnehager skal likebehandles, og at foreldrene skal kunne velge den barnehagen de ønsker for sine barn.
– Forslaget om at kommunene skal kunne styre barn vekk fra private barnehager og over i de kommunale, gjennom såkalt «koordinert opptak», vil svekke foreldrenes valgfrihet og gi kommunene uforholdsmessig stor makt på bekostning av private barnehager. Dersom de i tillegg skal kunne tidsbegrense tilskuddet for å kvitte seg med konkurrenten sin, er private barnehager i praksis satt sjakk matt. Da blir det færre barnehager å velge i og mindre mangfold, sier Schjelderup.
Mener motivet er klart
Andre stikkord for mindretallsforslagene er regulering av husleie, måltall for egenkapital, regulering av overskuddslikviditet, og kostnadsdekning av pensjon. Samt forbud mot salg av barnehageeiendommer før forkjøpsrettsbestemmelser er på plass. For å nevne noe.
– Det har vært knyttet store forventninger til et oppgjør mot den stadige kommersialiseringen av barnehagene våre, sa Freddy André Øvstegård (SV) da saken ble debattert i Stortinget.
– Vi ønsker en velferdsmiks bestående av ideelle barnehager og offentlige barnehager, sa Hege Bae Nyholt (R) på vegne av eget parti.
– Det er vanskelig å trekke en annen konklusjon, ut fra totaliteten i forslagene fra Rødt og SV, enn at de ønsker private barnehager ut av barnehagesektoren. Det er trist, all den tid private barnehager leverer minst like gode tjenester til en pris som er langt lavere for fellesskapet, sier Schjelderup.
– Runde med støvsugeren
Selv om regjeringen fikk gjennom endringer som tvinger barnehageeiere til å organisere hver barnehage som eget selskap, og forbyr dem å ta opp lån andre steder enn i banken, er partiene lengst til venstre i norsk politikk langt fra tilfreds.
– Etter valget i høst forventet velgerne og fagbevegelsene en storrengjøring i barnehagesektoren, men det regjeringen kommer med nå, er dessverre bare en liten runde med støvsugeren. Vi ser en regjering som velger å kjøre politisk slalåm framfor å benytte det historiske flertallet på rødgrønn side, som kunne ført til en reell endring, kommenterte Nyholt i Stortinget tirsdag.
Med slalåm-begrepet siktet hun til unntaket barnehager med under 30 barn har fått, fra nye regler og kostnadene de fører med seg, takket være støtte fra sentrum/høyresiden.
PBL-direktøren stiller seg uforstående til at detaljstyring og kostnadsdekning skal være en bedre løsning for finansiering enn likebehandling av private og offentlige barnehager.
– Kostnadsdrivende
– Gjennom å stille de samme kravene til kvalitet og garantere for lik finansiering for like krav, kan politikerne styre barnehagesektoren enkelt og på forvaltningsrettslig forsvarlig vis. Det gir barnehagene insentiver for god og effektiv drift, og det er greit å administrere for kommunene. Kostnadsdekning vil være kostnadsdrivende både for barnehagene og for de som skal beregne tilskudd. Det er verken i barnas, barnehagenes eller samfunnets interesse, påpeker Schjelderup.
– Hovedutfordringen for private barnehager i dag er nasjonale kutt i tilskudd på toppen av et dysfunksjonelt system som gjør at tilskuddene varierer stort mellom kommunene. I mange kommuner er tilskuddene så lave at det er vanskelig å drive bærekraftig. En tredel av private barnehager drifter hvert år med negativt resultat, og situasjonen er ytterligere forverret i 2022. Dersom Rødt og SV får det slik de vil, vil forskjellsbehandlingen øke, og for mange vil uforutsigbarheten gjøre det umulig å drifte videre. Det vil ramme både barn, familier og ansatte, advarer han.
Forslagene fra SV og/Rødt
Forslag fra Rødt:
- «Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med de varslede endringene i finansiering og styring av private barnehager våren 2023, fremme forslag om nødvendige endringer for å gi kommunene adgang til å prioritere barnehager som har vedtektsfestet at eventuelle overskudd reinvesteres i barnehagedriften.»
[Ikke bifalt, med 157 mot 8 stemmer. Rødt stemte for.]
Forslag fra SV og Rødt:
- «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan private barnehagers eksisterende låneavtaler kan omfattes av forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak, og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med de varslede endringene i finansiering og styring av private barnehager våren 2023.»
- «Stortinget ber regjeringen vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendommene må anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet, og om nasjonal rett åpner for å få krevet eventuell ulovlig statsstøtte tilbakeført. I den forbindelse må også lovligheten av de såkalte sale-leaseback-avtalene vurderes, det vil si der det ved salg av eiendommer er inngått langsiktige husleieavtaler mellom driftsselskapet, altså barnehagen, og eiendomsselskapet som har kjøpt eiendommen.»
- «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om å innføre et forbud mot salg av barnehageeiendommer inntil lovbestemmelser om forkjøpsrett er på plass.»
- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de varslede endringene i finansiering og styring av private barnehager våren 2023 foreslå de nødvendige endringer i lov og forskrift slik at tilskudd til private barnehager er tidsavgrenset, og at tilskudd faller vekk ved salg av barnehagen, samt gi kommunene mulighet til å vedta lokale forskrifter om beregning av tilskudd, inkludert anledning til å fastsette bestemmelser i kontrakter eller forskrifter om hvor lenge de private aktørene skal gis finansiering om gangen, og vilkår om at finansiering faller vekk ved salg.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede og innføre regulering av husleie for barnehager og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med de varslede endringene i finansiering og styring av private barnehager våren 2023.»
- «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som fastsetter nærmere krav til overskuddslikviditet som sikrer at barnehagene bare dekker kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, jf. barnehageloven § 23 første ledd.»
- «Stortinget ber regjeringen utrede måltall for barnehagenes oppsparte midler og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med de varslede endringene i finansiering og styring av private barnehager våren 2023.»
- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med første statsbudsjett etter at kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, er iverksatt, fremme forslag om at pensjonstilskudd for barnehager skal utføres som kostnadsdekning til hver barnehage, i tråd med Storberget-utvalgets forslag.»
[Ikke bifalt, med 145 mot 21 stemmer. SV og Rødt stemte for.]
- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de varslede endringene i finansiering og styring av private barnehager våren 2023 i forskrift og lovforslag for Stortinget innføre kommunal råderett over dimensjonering av barnehagetilbudet, samt gi kommunene anledning til å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, i tråd med Storberget-utvalgets flertallsanbefaling, inkludert:
- å gi kommunene mulighet og plikt til å tilpasse barnehagekapasiteten lokalt
- å innføre koordinert barnehageopptak
- anledning til å stille samme krav til private barnehager som offentlige barnehager, som å prioritere barn med rett til barnehageplass, inntak av lærlinger og å følge lokalt bestemte bemanningsnormer.»
[Ikke bifalt, med 142 mot 23 stemmer. SV, Rødt, MDG stemte for.]
- I tillegg foreslo SV at unntakene fra påbudet om at hver barnehage skal organiseres som selvstendig rettssubjekt og forbudet mot å drive annen virksomhet i samme selskap, skulle begrense seg til barnehage med til sammen færre enn 20 barn – ikke 30 som var det regjeringen ønsket, og som ble utfallet.
Kilde: Stortinget.
