«Jeg føler meg som Titanic. Jeg ser isfjellet og prøver å styre unna»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kjære Guri Melby.

Jeg føler meg som Titanic. Jeg ser isfjellet og prøver å styre unna.

Et lovforslag om å kartlegge barnas norskkunnskaper høres sikkert flott ut på papiret, men jeg tror dette blir isfjellet vi krasjer i, og jeg skal prøve å belyse hvorfor.

Som barnehagelærer gjennom 10 år har jeg vært gjennom ganske mye, og arbeidsmengden har bare blitt større og større i årene som har gått.

Da det for noen år siden ble fastsatt at 50 prosent av personalet i barnehagen skulle ha barnehagelærerutdanning, jublet jeg! Vi trenger flere og mer kompetent personale i barnehagen, både i form av ledere og fagarbeidere og barnehagemedarbeidere.

Så nå har vi to barnehagelærere, eller pedagogiske ledere på min avdeling med 18 barn, og med det så kommer det også noen utfordringer.

Her er et lite regnestykke til deg:

To pedagogiske ledere skal ha fire timer hver til pedagogisk planlegging i uken. Her i Oslo er ikke planleggingstiden regulert til arbeidstiden i barnehagen, og vi har heller ikke nok kontorplass eller datamaskiner til å gjennomføre planleggingen i barnehagen. Så her forsvinner åtte timer fra avdelingen.

Hver uke har vi pedagogisk ledermøte på 1,5 timer. Bare en av oss deltar på dette møtet, men vi er nå oppe i 9,5 timer borte fra avdelingen i uken.

Hver dag har vi pause, så da forsvinner fem timer fra avdelingen og vi er nå oppe i 14,5 timer i uka med mindre pedagogisk personale på avdelingen. Vi er faktisk oppe i 17 timer med mindre personale i uka om vi tar med barnehagemedarbeiderens pause også.

Det høres ikke så mye ut egentlig når barnehagen er åpen i 47,5 timer, men når du regner på daglig basis så blir tallet verre:

Vi har totalt fire timer med fullt personale på min avdeling, fra klokken 10-14, det som på folkemunne blir kalt «kjernetiden». I løpet av disse fire timene skal vi ha pause, 3X30 min. Vi er nå nede i 2,5 timer med fullt personale per dag, og isfjellet er ganske nærme nå. Jeg vet ikke om vi greier å snu.

For 1,5 år siden kjørte jeg i isfjellet. Jeg holdt på å dukke under. Vi hadde over 60 timer med spesialpedagogiske vedtak på avdelingen min. Det spesialpedagogiske skulle innlemmes i det allmenpedagogiske, men når systemet ikke fungerer og det ikke kan anskaffes nok personal til den spesialpedagogiske biten, så blir isfjellet bare større og større, og det er uunngåelig å synke. Ved å være kreative så løste vi dette, men på bekostning av barna, dessverre.

Nå skal vi bli pålagt mer kartlegging, mer tid borte fra det som er viktigst i barnehagen, nemlig barna. Hvor er logikken?

Gi oss heller mer personale, mer ressurser og mer penger, sånn at vi kan gjøre den jobben vi kan best; gi barna omsorg og læring gjennom lek og erfaringer.

Båten synker og vi klarer så vidt å holde hodet over vannet, så hjelp oss å forstå før det er for sent.