Jobber målrettet for å gi barna godt språk - og lære seg å tenke selv

I dag var kunnskaps-og integreringsminister Trine Skei Grande på sitt første «offisielle» barnehagebesøk siden hun ble statsråd - sett bort fra markeringen av samenes nasjonaldag 6. februar, da hun gjestet Samisk barnehage i Oslo sammen med blant andre statsminister Erna Solberg.

I dag var hun på besøk i Lilleslottet barnehage på Romsås, for å se på hvordan barnehagen jobber med språkutvikling og språkkartlegging. En barnehage som har jobbet systematisk over tid med språkutvikling, herunder med voksenrollen som språkmodell i hverdagssituasjoner, som måltider, i garderoben, ved bleieskift, og ikke minst ved å lytte til det barna ønsker å formidle og følge deres initiativ.

Cathrine Solgård er fagleder i barnehagen, og forteller at rundt 63 prosent av barna i barnehagen har foreldre der ingen av dem har norsk som morsmål. 

– Vi jobber mye med hverdagssituasjoner, og voksnes relasjon til barna. Vi skal være tilstedeværende voksne. Vi tenker at barna skal inkluderes i hverdagssituasjonene, at de skal ha taletid og lære seg kritisk tenking. Det handler om at vi ikke skal gi dem alle svarene, men at de selv skal få lov til å skape seg noen hypoteser. 

– Lære seg å tenke selv, med andre ord? 

– Ja, det kan du si. Barna skal jo etter hvert bli ungdommer og voksne, og det er jo det samfunnet trenger. Voksne med evne til å tenke kritisk og reflektert. Da må de ikke ha riktig svar på alt mens de går i barnehagen, men vi vil gi barna evnen til å reflektere, sier Solgård. 

I tillegg bruker barnehagen noen verktøy, som Språkskogen, som skal bygge opp barnas grunnleggende språkferdigheter. 

– I det ligger også metoder for å kunne fange opp de som har det svakeste språket, slik at vi hele tiden kan jobbe målrettet for å sikre at barna har språkkunnskapen som trengs. 

Får plikt til å vurdere norskkunnskapene

– Vi vet at det hver høst er seksåringer som starter på skolen uten å kunne snakke og forstå norsk godt nok. For disse barna blir skolestarten ekstra tøff. Derfor vil vi innføre en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapene til alle barn før skolestart.

Det var budskapet fra kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V) i forbindelse med en undersøkelse som viser at en av tre barnehager kartlegger barns språkkunnskaper. Samtidig kunne Grande fortelle at et verktøy for kartlegging av barns norskkunnskaper skal være ferdig våren 2021, og at regjeringen tar sikte på at kommunens plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart skal gjelde fra skolestart høsten 2021.

– Hvordan ser du for deg at dette skal gjennomføres i praksis?

– Det er veldig viktig for regjeringen at barn kan snakke og forstå norsk når de begynner på skolen. Mange gjør ikke det i dag, og det gjør skolestarten ekstra vanskelig. I departementet har vi startet et arbeid med å utrede hvordan denne plikten skal utformes i lovverket, så det for tidlig å si akkurat hvordan det skal gjennomføres i praksis. Men i meldingen har vi pekt på noen momenter som er viktige når barns norskkunnskaper skal vurderes, sier Trine Skei Grande til barnehage.no, og legger til: 

– Ellers har jeg stor tillit til kompetanse og klokskap i kommunene, og ikke minst har jeg tillit til at de vil gjøre sitt beste for at barn som trenger ekstra støtte, blir fanget opp så tidlig som mulig.

– I dag eksisterer det en rekke språkkartleggingsverktøy. Vil regjeringen at det skal utvikles ett felles verktøy som skal benyttes av alle barnehager, eller er det tilstrekkelig med de verktøyene som eksisterer i dag?

– Dette er noe jeg nå vurderer, for de som velger å bruke verktøy som er utviklet av eksterne, må betale for det. Det er ønskelig at gode verktøy som barnehagene ønsker å bruke, er gratis.

Skryter av språkarbeidet

Etter barnehagebesøket skryter kunnskapsministeren av arbeidet som gjøres i barnehagen i Grorud bydel: 

– Jeg merker meg særlig at de jobber så systematisk med barnas språkutvikling, og at oppmerksomheten på språk preger alle aktiviteter i barnehagen. Personalet samtaler mye med barna, og de lytter til dem. Dette synes jeg er veldig positivt, sier Grande.

– Hvor viktig er dette arbeidet?

– Å arbeide med barnas språk, er noe av det aller viktigste barnehagen gjør, sier hun, og fortsetter:

– Språk og kommunikasjon påvirker alle sider ved barnets utvikling. Språk hjelper barn inn i leken og bidrar til å bygge vennskap. Leken er jo helt sentral i barnehagen, og det er også gjennom leken barn lærer. Barn får medvirke ved at de blir lyttet til, og det gjelder også de aller yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale.

– Når du ser hvordan de jobber med språk i denne barnehagen, kan det overføres til andre barnehager og regjeringens videre arbeid med språk?

– Alle barnehager skal jobbe mye med språkutvikling, og veldig mange gjør en god jobb. Jeg er sikker på at alle barnehager er åpne for nye ideer og for å lære av hverandre. Samtidig må barnehagene ha frihet å tilpasse arbeidet til de barna de har og deres behov. Her i Lilleslottet barnehage har de for eksempel 25 morsmål i tillegg til norsk, og det betyr jo mye for hvordan de jobber med språkutvikling.

– Skal mestre livet

Fagleder Cathrine Solgård i Lilleslottet barnehage forteller at Romsås har mange barn som trenger ekstra språkhjelp når de kommer over i skolen. Samtidig påpeker hun at det ikke bare er språkkunnskapene som avgjør hvorvidt barna gjør det bra når de begynner på skolen. 

– Vi har en vel så viktig oppgave i å ruste dem til å mestre livet. Gi dem en tro på seg selv. 

– Hvordan var det å få besøk av den ferske kunnskapsministeren? 

– Det var hyggelig å få besøk, og jeg opplevde at Trine Skei Grande var veldig interessert i hvordan vi jobber med barna, hvordan vi kartlegger de med svakest språkkunnskaper, og hvordan vi jobber med foreldrene. Hun lyttet til det vi hadde å si, og stilte gode spørsmål, sier Solgård. 

Samtidig er hun ikke helt enig i at det er nødvendig å teste alle barns språkkunnskkaper før de begynner på skolen. 

– Jeg tenker at vi kartlegger jo de barna vi tenker har behov for ekstra kunnskap. Vi vil jo uansett alltid vurdere språkkompetansen til barna - det ligger i jobben vår. Men jeg tenker at det er ikke så hensiktsmessig å bruke tid på å bruke et verktøy for å kartlegge samtlige barn. Da bør vi heller bruke tiden på det vi skal: Være sammen med barna, og faktisk snakke med dem, sier Solgård, og fortsetter: 

– Vårt mandat er å ruste barna best mulig til skolestart. Vi skal følge med, og kjenne barna godt nok til å sette inn tiltak når vi ser at det er behov for det. Men det er ikke et spesialpedagogisk problem å lære barn med norsk som andrespråk norsk. I en bydel som Grorud, der mange av barna har norsk som andrespråk, risikerer vi å legge lista over hva som forventes litt lavere. Skolen vil kunne finne hull for eksempel i bruk av begreper som vi ikke har oppdaget. Uten at det betyr at barna ikke vil klare seg bra på skolen.  

Solgård får også langt på vei støtte fra Trine Skei Grande. På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke anser det tilstrekkelig med kartlegging ved behov, svarer hun: 

– Vi går absolutt ikke inn for at alle barn skal kartlegges. Det som er viktig, er at barnas språkutvikling observeres og vurderes fortløpende, og at kartlegging brukes når det er behov for å finne ut mer om hva barnet trenger av støtte. Dette er en forpliktelse barnehagen allerede har og som er nedfelt i rammeplanen, sier Grande.