Fire av ti går i minus: – Sparer på egen lønn og dugnadsinnsats fra foreldrene

– Jeg har ligget våken mange netter og lurt på hvordan det kommer til å gå. Akkurat nå er vi i et skjæringspunkt, sier eier og daglig leder May Krüger.

Da Trimveien barnehage åpnet i 2000, var de tre. Nå sitter hun igjen som den eneste eieren. Barnehagen ligger i Idrettshuset på Borre, med friidrettsbanen like utenfor - og skogen like ved. Friluftsliv har derfor vært et naturlig satsingsområdet for barnehagen, i tillegg til språk. Dette barnehageåret er det 37 barn i Trimveien, og elleve ansatte. 

– Da bemanningsnormen kom, var vi allerede nok mange ansatte i henhold til kravet. Vi har alltid satset på å ha god bemanning, sier Krüger. 

Ifølge barnehagefakta er det i dag fem barn per voksen i barnehagen, mens tallet for Horten kommune er 5,8. Barnehagen har også oppfylt pedagognormen, med 44 prosent barnehagelærere. 

Barnehagen har ifølge regnskapstallene fra 2008 fram til 2019 aldri hatt store overskudd, men gått i minus i sju av de tolv årene. I 2019 var årsresultatet 243 000 kroner i minus, året før gikk barnehagen 315 000 kroner i underskudd.

– Fram til 2011 klarte vi oss bra. Men når jeg ser på tallene, ser jeg at vi hadde utbetalt mer i tilskudd i 2011 enn vi har i dag, selv om antallet barn stort sett har vært likt hele veien. Siden da har tilskuddet gått bare nedover, noe som blir litt spesielt når utgiftene har økt hele veien. Ikke bare lønnskostnadene, men også kravene som følger med bemanningsnormene, sier hun. 

Tilskuddet for små barn i Horten i 2020 er 216 3754 kroner. Det er litt lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, som er 225 213 kroner. For store barn er tilskuddet 103 170 i Horten, mens gjennomsnittet er 108 444 kroner. 

– Vi ligger jo heller ikke blant de kommunene som har lavest tilskudd, det er andre som har det verre enn oss. 

Ifølge barnehagemonitor.no, en informasjonsside drevet av PBL, skiller det rundt 100 000 kroner i tilskudd per barn under tre år i driftstilskudd mellom kommunene som bruker minst og mest på barnehage.

Sparer på egen lønn

– Mye av grunnen til at driften har gått rundt økonomisk, er at vi eierne aldri har tatt ut mye i lønn. Vi ligger godt under den lønnen jeg kunne hatt hvis jeg hadde hatt styrerjobb i en annen barnehage. Historisk sett har de årene vi har hatt underskudd vært år der vi har gjort større investeringer, som inventar, lekeapparater eller opprusting av lokalene, sier eieren. 

Investeringer hun sier har vært helt nødvendige, men samtidig med så lave kostnader som overhodet mulig: 

– Vi er så heldige at vi har en veldig engasjert og nevenyttig foreldregruppe, som har bidratt med dugnadsinnsats. Uansett om vi har rustet opp uteområdet, skiftet vinduer eller malt bygget, er det alltid foreldre som har hjulpet til. Uten dem hadde det ikke gått rundt. 

– Du sier at dere er kommet til et skjæringspunkt: Hva legger du i det? 

– Kommunepolitikerne våre snakker om kutt i alle sektorer, samtidig som vi venter på endringene i de nye retningslinjene for finansiering av private barnehager. Hvis regjeringen går inn for en reduksjon i pensjonstilskuddene, ser det ut til at det betyr kroken på døra for oss, sier Krüger. 

I kunnskapsdepartementets forslag til endring i barnehageloven handler et av punktene om «at tilskuddet til pensjoner bør nedjusteres, slik at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene». I stedet for dagens 13 prosent skisseres det forslag om å senke tilskuddet til enten 11 eller 9 prosent. 

– Hvis dette blir gjennomført, vil det bety en reduksjon i tilskuddet vårt på enten 204 000 eller 102 000 kroner. Da er det kroken på døra. Allerede i dag sitter jeg med hjertet i halsen og håper at ikke et lekeapparat eller noe annet skal ryke. Fram til nå har jeg brukt av mine egne penger, men det går jo ikke i lengden. 

Ventelister hvert år

Blant de 21 barnehagene i Horten, er det ifølge barnehagefakta.no 10 private, samt en åpen barnehage. Blant dem er det tre bittesmå familiebarnehager, tre litt større kjedebarnehager, samt en student- og idrettsbarnehage. 

– Det er ikke lagt til rette for å drive barnehage hvis man ikke er en del av et stort konsern. Noe som er veldig trist. Foreldrene ønsker seg gjerne til de litt mindre barnehagene. Tidligere var det flere små og idealistiske barnehager, drevet på samme måte som oss. Det er trist hvis alle skulle bli borte, sier Krüger, og peker også på at Horten kommune vil få et problem om barnehagen blir nødt til å legge ned. 

– Vi har hatt ventelister til opptak hvert år. Det er mange som ønsker en barnehage akkurat på vår størrelse. I tillegg har nok ryktebørsen gått om at foreldrene er fornøyd med oss. Vi har hatt foreldre med barn her sammenhengende i elleve år.

– Hvor godt kjent er kommunepolitikerne og administrasjonen med den økonomiske situasjonen deres? 

– Kommunen vet at vi sliter. Men samtidig er vi jo ikke alene, det er mange private barnehager som har utfordringer med å få det til å gå rundt. 

41 prosent med underskudd

Det samme viser ferske tall fra PBL. En kartlegging blant 348 barnehager som PBL Regnskap AS har som kunder, viser at 41 prosent av dem går i underskudd i 2019:

Tallene har ikke tidligere vært publisert, og viser ifølge PBL en svært alarmerende utvikling i økonomien i private barnehager.

Selv om tallene er en indikasjon, siden 2019-regnskapene for alle ordinære private barnehager ikke blir klare før seinere, sier PBL-direktør Anne Lindboe at:  

– Dette er alvorlig. Det aller meste av kostnader i barnehagene er knyttet opp mot å oppfylle lovpålagt bemanningskrav, og inntektene kan barnehagene ikke gjøre noe med. Mange steder blir heller ikke bemanningsnormen finansiert før i 2022. De barnehagene som ikke har bygget opp tilstrekkelig økonomisk buffer, får det derfor vanskelig. Og dersom disse ikke blir forespeilet økt forutsigbarhet for fremtiden, og kanskje tvert imot nye kutt, har jeg forståelse for at noen vurderer å kaste kortene.

– Er historien til Trimveien barnehage unik, eller finnes det flere som sliter blant PBL-medlemmene? 

– Dessverre er ikke historien unik. Ett av problemene med å se på sektoren under ett, er at den gjennomsnitlige barnehagen – den som har 2,5 prosent overskudd hvert år, og den som har pensjonskostnader på 11,7 prosent hvert år – den finnes ikke. Bak disse makrotallene finnes mange enkeltbarnehager og store variasjoner.

– Dere kaller dette en varslet katastrofe. Hvorfor det? 

– Vi har en bemanningsnorm som ikke er finansiert i alle kommuner. Og vi har et finansieringssystem som belønner kommuner dobbelt hvis de kutter kostnader i egne barnehager. Begge disse tingene har PBL gjentatte ganger advart myndighetene mot.

– Hva må til for å unngå at flere må legge ned? 

– Barnehagene må få tydelige signaler fra storting og regjering om en forutsigbar og bærekraftig finansiering. Får de det, vil mange barnehager som i dag teller på knappene, i en overgangsfase kunne få til ordninger som er til å leve med. Og får de det, kan jeg garantere at de også er motivert til fortsatt å gjøre en kjempejobb til beste for barna og familiene deres, sier Lindboe.

– For seint for noen barnehager

Regjeringen har en betydelig jobb å gjøre med å nå målet om å gjøre økonomien i private barnehager bærekraftig, ifølge PBL.

– Hva må gjøres? 

– Sektoren trenger en finansieringsmodell som sikrer alle barnehager gode forutsetninger for å kunne levere kvalitet hver eneste dag. I første omgang ser vi for oss en minstesats. Deretter må barnehagene få samtidig finansiering ved skjerpede kvalitetskrav, ikke to år etter slik som i dag.

En undersøkelse blant medlemsbarnehagene til PBL i januar i år viser at nærmere 5 av 10 budsjetterer med underskudd i 2020. I stedet for å sikre bærekraftig økonomi, står regjeringen i fare for å utradere store deler av den private barnehagesektoren, mener PBL.

– Vi frykter at mange av de gode barnehagene som gjennom en fantastisk innsats bidro til å gi dette landet full barnehagedekning, vil sette kroken på døra. 

– Frykter dere at det er for seint med tanke på endringene i lovverket? 

– For noen barnehager er det for sent. For andre vil tydelige signaler raskt være det de trenger for å krumme nakken og kjempe seg over denne kneika. 

• Les også: Martin Henriksen: – Enhver barnehagenedleggelse som skjer som følge av manglende finansiering er på regjeringens samvittighet.
• Les også: – Hadde de stått alene, er det en fare for at noen barnehager ville blitt lagt ned.
• Les også: Foreldreeide barnehager frykter for framtida i Sarpsborg.

– Systemet fungerer godt

Problematikken ble omtalt i en sak i Nrk i går. Der sier statssekretær Anja Johansen (V) at regjeringa ikke har planer om å gjøre tiltak nå.

– Jeg mener at dagens finansieringssystem med lokalt beregnede satser i det store og hele fungerer godt. Ordningen med kommunale tilskuddssatser skal legge til rette for at ulike kommuner kan ha ulike utgifter til barnehager, så lenge barnehagene oppfyller kravene i loven, sier Johansen til Nrk.

Hun sier det heller ikke foreligger planer om å innføre minstesatser for tilskuddene. 

– Naturlig nok innebærer dagens system med lokalt beregnede tilskuddssatser at det vil oppstå en viss variasjon mellom kommuner, men statistikken viser likevel at de fleste kommuner har satser som er nærme landsgjennomsnittet. Jeg mener derfor at det ikke er behov for å innføre et system med nasjonale minstesatser, sier Anja Johansen, og legger til at regjeringa har opprettet et midlertidig øremerket tilskudd for 2018 til 2020 som skal bidra til at å innfri nye krav til bemanning også i private barnehager.

• Les også: Skulle være en økonomisk sikkerhetsventil for private barnehager – slik fungerer den i praksis.
• Les også: 376 barnehager skal dele på 111 millioner – her er oversikten.
• Les også: Tre av ti små, enkelstående barnehager har ikke grunnlag for videre drift.

Bekymret for livsverket

I Horten frykter nå May Krüger at livsverket og arbeidsplassen de siste 20 årene bukker under. 

– Jeg har slitt og jobba og lagt ned en stor innsats i mange år, og mange timer uten å få betalt. Noe som er helt greit: Jeg elsker jobben min. Men nå går det ikke veldig bra. Det er leit. 

I barnehagens visjon står det at «I Trimveien barnehage ønsker vi at arbeidet skal preges av humor, kreativitet og galskap.»

– Blir det mye humor, kreativitet og galskap når økonomien er så presset? 

– Ja, heldigvis har vi beholdt det. Men det klarer vi ene og alene fordi jeg som leder aldri fokuserer på det som handler om dårlig økonomi. Og skogen og områdene rundt oss innbyr til både kreativitet og galskap.