Til daglig er han musiker i bandet Bautastein, pedagogisk medarbeider i Norlandia Kløvermarka barnehage - og listetopp for Rødt i Brønnøy kommune.
– Altså...?
– Ja, det er en problemstilling jeg vet jeg kommer til å bli konfrontert med. Så vi kan like gjerne ta det med en gang, sier Rune Andreas Brennvik, før han puster dypt inn og fortsetter:
– Jeg jobber i det jeg vil påstå er en veldig god barnehage. Vi jobber hele tiden med å bli enda bedre, og er i dialog med foreldrene om hvordan vi kan utvikle oss. Norlandia er jo også et konsern som er veldig klar over at de er i en konkurransesituasjon. Samtidig er det en utfordring at fellesskapets penger forsvinner til noen av barnehageeierne. I en kommune som Brønnøy, som har dårlig råd og nylig er ute av Robek-lista, blir det spesielt viktig å få mest mulig igjen for de pengene samfunnet skyter inn, sier han.
– Barn er barn, uansett
– Rødt har samtidig nærmest erklært krig mot det de omtaler som velferdsprofitører i barnehagesektoren, og Norlandia er en av aktørene som av venstresiden blir forsøkt stemplet med denne betegnelsen. Hvordan får du det til å henge sammen?
– Det er noe jeg har reflektert mye over, men: Jeg har jobbet i ulike barnehager, og konklusjonen blir den at barn er barn, uansett hvilken barnehage de går i. På jobb er jeg ganske hard på at vi skal være minst like gode som de offentlige barnehagene. Vi skal følge alle de grunnleggende normene og reglene, ikke minst bemanningsnormen. Jeg er også verneombud i barnehagen, sier Brennvik.
– Samtidig ser vel Rødt helst at alle private barnehager blir tatt over av det offentlige?
FAKTA: DETTE MENER RØDT OM BARNEHAGE
Hentet fra hjemmesidene til partiet:
Den rødgrønne regjeringas arbeid med å sikre barnehageplasser til alle førte til et frislipp av private, kommersielle aktører som driver barnehager med mål om profitt. Dette gjør de ved å kutte i lønns- og pensjonsvilkår, samtidig som de ofte har flere barn pr. ansatt i barnehagen. De offentlige barnehagene blir presset til tilsvarende vilkår for å konkurrere med de private. Innføring av kartlegging og snevre læringsmål går på bekostning av de ansattes tid med barna og barnas mulighet til å utvikle seg i eget tempo.
Rødt jobber for:
- Å gjøre slutt på velferdsprofitører i barnehagesektoren. Omsorgen for barna våre må løses av fellesskapet, og penger bevilget av det offentlige skal gå til best mulig omsorg, ikke til privat profitt.
- Målet er at barnehage skal være gratis, dette må innføres ved å gradvis gjøre det gratis for flere og flere aldersgrupper.
- Alle barn skal ha rett på barnehageplass i sitt nærmiljø.
- Barnehagen skal ha en religionsfri formålsparagraf.
- Det må innføres en nasjonal bemanningsnorm med maksimalt to barn under ett år-, tre små- eller fem store barn per ansatt.
- Den anbefalte statlige arealnormen for inneareal må gjøres gjeldende for alle barnehager.
- Alle barnehager må ha styrere med barnehagelærerutdanning.
– Nei, det stemmer ikke. Vi ønsker gjerne å ha tilbudene de private barnehagene gir, men ikke at eventuelle overskudd går i lomma til eierne. Det vi ønsker oss, er private, ideelle barnehager, sier Rødt-politikeren, men sier samtidig at det er utfordrende å være helt bastant i spørsmålet om hvordan barnehager både skal driftes og finansieres.
– Spesielt i en kommune som Brønnøy. Her er det et viktigere tema å få kommunen på rett kjøl igjen økonomisk. Det har vært skåret helt inn til beinet innen både barnehage, skole og omsorg over mange år, og det blir viktigere å få snudd økonomien og sørge for at pengene går til dem som trenger det, sier han.
– Rødt mener også at barnehage skal være gratis. Hvordan skal det gjennomføres i praksis?
– Da må man lappe igjen alle stedene der pengene forsvinner ut av velferdssystemet. Samtidig blir det jo et spørsmål om private aktører ser noe poeng i å satse på barnehage og andre omsorgstjenester om kravet er at det skal gå i null. Det er et stort tema jeg synes det er vanskelig å være helt konkret om. Men drømmen er i alle fall at man skal nærme seg null heller enn at en barnehageplass skal bli dyrere og dyrere. Det er jo også et spørsmål hvor man skal hente pengene fra. Der er partiene veldig uenige, og det kommer til å bli en lang debatt, sier han.
Lavest tilskudd i landet
Brønnøy kommune ligger i dag nederst på lista i landet når det kommer til tilskuddsnivået til de private barnehagene. Etter at kommunen havnet på ROBEK-lista i 2015 vedtok politikerne å nedbemanne i barnehagene sine. Vedtaket innebar at forholdet mellom voksne og barn skulle være 1-4 blant de minste og 1-7 blant de største barna.
Med bemanningsnormen ble kommunen nødt til å bemanne opp igjen, og per 15. desember i fjor hadde kommunen et snitt på 5,8 barn per ansatt i de kommunale barnehagene.
Norlandia Kløvermarka er en av barnehagene som har merket effekten av de lave tilskuddene.
– Vi driver på lik linje med de andre barnehagene i kommunen, med lave tilskudd. Og eierne våre har latt oss drive med minus uten å true med nedleggelse.
– Rødt vil innføre en nasjonal bemanningsnorm med maksimalt to barn under ett år - og tre små eller fem store barn per ansatt. Er det oppnåelig tror du?
– Det må være et langsiktig mål, og ikke noe som kan gjøres i ett hopp. En ting er i alle fall sikkert: Vi kan ikke kjøre en hardere linje på de ansatte enn det som gjøre i dag. I mange tilfeller vil jeg kalle det rovdrift, sier han, og understreker samtidig at da snakker han generelt og ikke om sin egen arbeidsplass.
– Jeg har kolleger i både offentlig og privat sektor som brenner lyset i begge ender. Ofte på grunn av at de føler at de har for mye ansvar, sier han.
Jeg har kolleger i både offentlig og privat sektor som brenner lyset i begge ender
Samtidig er han klar på at behovet for flere hender i barnehagen kommer til å øke.
– Etter å ha jobbet med barn i mange år, ser jeg at det har skjedd en endring. Det er
mange flere barn i dag enn tidligere som har en tøffere hverdag, både hjemme og sosialt. Det krever voksne som både har tid og kompetanse. I barnehagen ser vi det gjennom at det er veldig mange barn som trenger hjelp, samtidig. Da må det være nok voksne på plass til å kunne hjelpe dem.
Barn og unge en hjertesak
Dermed kommer den ferske Rødt-politikeren inn på en av sine hjertesaker:
– Barn og unges oppvekstvilkår er min hjertesak. Det er de som skal ta over etter oss. Som politiker må man begynne et sted, og jeg velger å begynne der jeg bor. Vi har mye som ikke er på plass i hjemkommunen min, som et tilbud innen psykisk helse for barn og unge. Vi har fått rapporter og hatt noen caser blant annet om mobbing som har vært direkte nedslående. Det er jo barna våre det handler om, og de er viktige for Rødt i Brønnøy, sier han.
Det er første gang partiet stiller med liste til kommunevalget i kommunen, og Brennvik er både spent og optimistisk.
– Målingene er fine, og så langt kan de tyde på at vi får to representanter inn i kommunestyret. Målet er tre, sier han.
– Hvordan vil barnehagepolitikken endres med deg i kommunestyret?
– Det spørs om det blir de store endringene, men framtida viser at Brønnøy går noen veldig små barnekull i møte. Da spørs det om alle barnehagene vil ha grunnlag for videre drift, og det er selvsagt noe vi må ta stilling til. Hvilke barnehager som står i fare, har vi derimot ikke tatt stilling til - samtidig er Rødt opptatt av at det må finnes et barnehagetilbud nært der man bor.
Nå er han klar for innspurten av valgkampen, og går noen spennende uker i møte fram mot valgdagen 9. september.
– Men vi er ikke så veldig aggressive i valgkampen. Der tenker vi litt som i musikkbransjen: Reklamerer du for mye, går folk lei. Vi tror det er viktigere å ha et klart budskap, stå for det du mener - og ikke endre mening etter vindretningen.
– Og på jobb, blir det mye snakk om politikk der?
– Nei, heldigvis ikke. Vi har en ryddig tone, og på jobb er det barna og kollegene som er i fokus. Så langt har det ikke vært noe problem å kombinere jobb og politikk.
