1. januar slås Sande og Holmestrand sammen til nye Holmestrand kommune. Det vil på sikt kunne bety mye for økonomien til de private barnehagene som i dag ligger i Sande - som i dag ligger tredje sist på oversikten over tilskuddssatser her i landet - mens Holmestrand ligger på plass 169.
Ifølge de private barnehagene mangler de 3,4 millioner kroner i tilskudd i året for å få finansiert bemanningsnormen.
– Vi har en stor utfordring i det lave tilskuddsnivået, i tillegg til at pengene kommer to år på etterskudd. Spesielt nå med innføring av både bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm, sier styrer Ellen Espeseth i Galleberg barnehage.
Selv om de to kommunene slås sammen fra årsskiftet, vil barnehagene i Sande få tilskudd basert på regnskapene i sin gamle kommune de neste to årene.
– Det er utgangspunktet for at vi begynte å engasjere oss.
Gikk sammen før sammenslåingen
Dermed gikk styrerne i de private barnehagene i de to kommunene sammen. For selv om tilskuddene er høyere i Holmestrand, betyr ikke det at rammevilkårene er stort bedre. Også der finansieres de private barnehagene med like mye penger som de kommunale barnehagene brukte for to år siden.
Før bemanningsnormen trådte i kraft, og før pedagognormen ble skjerpet.
TILSKUDDSSATSER
I Holmestrand er tilskuddssatsen for små barn 205 411 kroner per barn, og for hvert store barn 98 212 kroner.
I Sande er satsen for små barn 182 470 kroner, og for store barn 85 421 kroner.
Selv om mye er felles, er det mer som skiller de to kommunene. I Sande er det fem private barnehager, og to kommunale. De to kommunale barnehagene er store, og har plass til henholdsvis 100 og 109 barn. I Holmestrand er det ni private og seks kommunale barnehager.
– I begge kommunene er det gjort et politisk vedtak om at det skal være en tilnærmet 50-50 fordeling, forklarer Espeseth.
Det politiske landskapet er også ulikt: Mens Sande er Ap-styrt med varaordfører fra Senterpartiet, har Høyre både ordfører og varaordfører i Holmestrand. Fra og med høstens valg deler de både kommunestyre og ordfører.
– Meningsmålingene vipper mellom Høyre og Ap, det blir spennende å se, sier Espeseth.
Ved hjelp av kollegene har hun uansett bidratt til å sette de private barnehagenes situasjon på det politiske kartet.
– I forbindelse med sammenslåingen gikk vi styrerne sammen i et nettverk. Vi laget et opprop på Minsak, og sammen inviterte vi politikerne til et møte der vi redegjorde for situasjonen. Målet er å få på plass den samme løsningen som i Drammen, der politikerne gikk inn for å finansiere bemanningsnormen for de barnehagene som oppfylte kravene, sier styreren.
Hun leder en barnehage med en pedagogandel på 50 prosent, og innfridd bemanningsnorm.
– Lønn er den største utgiften vi har i barnehagene, og målet vårt er å få politikerne til å innse at de bør finansiere bemanningsnormen. Det vil være nedslående å bli nødt til å søke om dispensasjon. Vi har innfridd, og jeg tror heller ikke det er noen av de andre private som ikke har kommet i mål. Vi har jo et felles ønske om å ha god kvalitet i barnehagene våre. Det er derfor vi reagerer på forskjellsbehandlingen. Barna tilhører jo kommunen, uansett om de går i en privat eller kommunal barnehage, sier Espeseth.
Hun forteller at barnehagene i de to kommunene fram til nå har jobbet litt ulikt med tanke på å sette tilskuddsordningen på sakskartet.
– De private barnehagene i Holmestrand har hatt jevnlige møter med politikerne, men det har ikke vi. Verken politikerne eller barnehagene har vært vant til det. Men nå har vi snakket om å fortsette å ha jevnlige møter, og vi har også hatt et møte med kommuneadministrasjonen, sier hun.
– Vi har ansvar for å opplyse politikerne
Gunn Tove Blanchard er styrer i BMB barnehage i Homestrand. Den ble etablert som en korttidsbarnehage allerede i 1977, som en av de første barnehagene i kommunen. I dag har barnehagen to avdelinger, og oppfyller både pedagog- og bemanningsnormen.
Blanchard har vært styrer i barnehagen de siste tolv årene - og lenge vært engasjert i barnehagepolitiske spørsmål. I Holmestrand har det vært en kultur for å innkalle politikerne til flere dialogmøter rundt aktuelle temaer, og responsen fra de ulike politiske fløyene har vært positive.
– Jeg er en person som gjerne går i komitémøter, og som leser økonomiplanen, og mener at alle har et ansvar for å følge med i de politiske sakene som står på agendaen. Jeg har brukt mye tid på å jobbe opp mot politikerne, og mener at jeg og vi som styrere og eiere har et ansvar for å gjøre det jeg kan for å opplyse dem om vår situasjon, sier hun.
Det mener Blanchard også har gitt resultater.
– Spør man politikerne våre om de mener at man bør ha et mangfold i barnehagesektoren, får vi et klart ja fra samtlige. Flere politikere, spesielt fra Krf, har også vært med på å løfte spørsmålet inn på høyere nivå. Men samtidig er det én ting å mene noe i dialogmøter, og noe annet å bevilge penger, sier hun.
Samtidig:
– Man kan ikke ha en holdning om at man ikke kan gjøre noe for å påvirke. Det nytter å synliggjøre problemstillingen.
Forskjellsbehandlingen mellom kommunene har blitt ekstra synlig i Vestfold de senere årene, mener hun.
– Hof kommune ble en del av Holmestrand 1. januar 2018, og der var tilskuddsnivået høyere enn både i Holmestrand og Sande.
I etterkant av det felles dialogmøtet for kommunene har hun opplevd å bli kontaktet av flere politikere fra ulike partier, noe hun mener er positivt.
– Flere har kommet og spurt hvordan de kan legge til rette for at de private barnehagene skal overleve. Det blir viktig for oss å tydeliggjøre at det er slett ikke alle de private som går i pluss, slik man kanskje kan tro.
– Så med ditt utgangspunkt, hvilket parti bør sitte med ordføreren etter det kommende valget?
– Nå spør du vanskelig. Det er mange flotte politikere i kommunen vår, og jeg opplever at klimaet for samarbeid er godt. Men den sittende ordføreren har nok utmerket seg ved å være lydhør for innspillene våre, sier hun.
Fikk støtte fra Krf
Til sommerens møte stilte både eierne av de private barnehagene, styrerne og representanter fra de politiske partiene fra begge kommunene.
– Politikerne var positive, og vi fikk absolutt et inntrykk av at de skjønte hva vi sa, at de forstår utfordringene og at de ønsker å gjøre noe med det, sier Ellen Espeseth i Sande kommune.
I etterkant har også de private barnehagene fått offentlig støtte fra politisk hold: I en sak i Sande Avis tar Kristelig Folkeparti til orde for å hjelpe, og sier de er alvorlig bekymret for den økonomiske situasjonen til de private barnehagene i Sande. De ber kommunen øke tilskuddssatsene til de private barnehagene i budsjettet for 2020.
– Slik kan vi ikke ha det i barnehagene i Sande. Nå må kommunen og politikerne på banen og sørge for at barnehagene i Sande får rammevilkår som sikrer en forutsigbar barnehagedrift framover, sier KrF-politiker og 1. kandidat ved kommunevalget, Knut Vidar Hoholm til avisen.
Også han merker seg at tilskuddsordningen slår feil ut for de private barnehagene.
– De private får tilskudd basert på driftskostnadene til de to kommunale barnehagene. Siden de kommunale driver en effektiv «stordrift», medfører dette i praksis lavere tilskudd til de mindre private barnehagene som ikke har mulighet til «stordrift» på samme måte, sier han.
FAKTA: Galleberg barnehage
Galleberg barnehage SA er en foreldredrevet barnehage.
Barnehagen har fire avdelinger, to småbarnsavdelinger med 14 barn i alderen 0-3 år og to avdelinger med 254 barn i alderen 3-6 år - og fire voksne per avdeling.
Barnehagens hovedfokus er å bidra til at barn utvikler seg til å bli selvstendige og trygge på seg selv.
Mer kvalitet, mindre penger
Nå håper barnehagestyreren temaet blir enda mer synlig i innspurten på valgkampen.
– Men jeg skulle ønske vi kunne snakke mer om kvalitet i barnehagen enn om penger, sier hun.
DETTE ER OPPROPET FRA DE PRIVATE BARNEHAGENE I SANDE I VESTFOLD
Saken ble opprettet på minsak.no i mai, og har samlet 187 underskrifter.
Sande kommune har landets tredje laveste tilskudd til private barnehager.
Dette truer kvaliteten i barnehagene og gjør det svært vanskelig for de private barnehagene i Sande å innfri nye krav til bemanning og kvalitet. Alle barnehager har frist til 1. august i år til å innfri ny bemanningsnorm.
I Sande mangler de private barnehagene 3,4 millioner i tilskudd pr år for å få bemanningsnormen på plass.
Politikerne har ingen juridisk plikt til å bevilge mer penger, og kan med loven i hånd forskjellsbehandle barn i Sandes kommunale og private barnehager. Vi mener likevel at politikerne har en moralsk plikt til å sørge for at også barna i de private barnehagene sikres et godt barnehagetilbud. Dette kan de gjøre ved å øke tilskuddet til de private barnehagene, slik at de får like forutsetninger for å innfri bemanningsnormen som de kommunale barnehagene har.
Vi ber politikerne i Sande om å stoppe forskjellsbehandlingen av barn og sikre at også barn i de private barnehagene får nyte godt av bemanningsnormen som innføres 1. august i år.
Det er likevel ingen tvil om at de to faktorene er tett knyttet sammen.
– Jeg er så heldig at jeg har en personalgruppe som forstår situasjonen, og at vi har en egenkapital vi kan tære litt på. De ansatte er veldig dedikerte til jobben, de er her for å jobbe ut fra barnas beste, og de klager lite. Samtidig har vi lite penger til kompetanseheving, og ikke råd til nye leker eller nytt inventar. Vi har færre personalmøter utenom arbeidstid, for vi har ikke råd til overtidstimene. Heldigvis har vi også velvillige foreldre, som stiller opp og gjør hovedrengjøringen, samtidig som vi gjør det vedlikeholdsarbeidet vi kan gjøre selv, sier styreren.
Som er klar til å brette opp ermene, selv om politikerne ikke skulle endre mening.
– Vi vet jo at vi får tilskudd etter bemanningsnormen i 2021, så det er bare å holde motet oppe.
