Barnehage mot 2030: Flere ber om økt bemanning

Godt over 700 innspill fra sektoren er fasiten etter at kunnskapsminister Guri Melby inviterte til en felles innsats for å løfte kvaliteten fram mot 2030.

– Vi vet hvor viktig en god barnehage er for at alle skal ha en god barndom og et godt utgangspunkt. Og nå ønsker vi å sette i gang en prosess for å se på hva som er de neste satsningene, sa Melby til barnehage.no da planene ble lansert i mars.

I forbindelse med arbeidet er det arrangert en rekke dialogmøter, hvor større organisasjoner i sektoren har kommet med sine innspill. I tillegg har Melby åpnet for at alle som vil kan komme med skriftlig innspill.

Innspill

P– Som daglig leder i en mellomstor barnehage, ser jeg hvordan både pedagognorm og bemanningsnorm fungerer i praksis. Jeg har forstått på blant andre Guri Melby, at hun mener dette er tilfredsstillende og at det ikke er høyere bemanning som trengs, men mer kompetanse. Jeg mener hun da velger bort en viktig brikke for økt kvalitet i en verden der støtteapparatene styres like mye av penger og dermed bidrar til et dårligere tilbud for de barna og familiene som trenger oss mest, og tidligst mulig, heter det i et innspill fra en daglig leder.

– Barnehagefolk er sultne på kunnskap, si vi sier ja takk til kompetanseheving. Vi ønsker å bli stadig bedre på å gjøre jobben vår, fordi vii er opptatt av god kvalitet i barnehagen. Vi forstår hva som faktisk skal til for å skape kvalitet, og da må det også handle om nok ansatte på jobb, skriver en tillitsvalgt og pedagogisk leder i en annen barnehage.

– Det blir ikke flere pedagoger i barnehagen ved å konstituere ufaglærte inn i stillingene som pedagogiske ledere. Dette er en hån mot vår profesjon som barnehagelærere og gjør at normen kun blir oppfylt på papiret. Større tiltak for å få flere utdanna pedagoger i barnehagen bør tas, skriver en barnehagelærer.

Også et foreldreutvalg ber statsråden ta tak i bemanningsspørsmålet.

– Vi anser profesjonen for å inneha god kompetanse og kunnskap, men vi ser at de ikke får brukt all sin kompetanse i arbeid med barna våre fordi de ikke har tid. Vi opplever gang på gang at pedagogiske opplegg faller ut, barn som ikke får tilfredsstilt grunnleggende behov for omsorg og oppmerksomhet, barn får ikke tilstrekkelig hjelp til språkopplæring eller toalett-trening. Vi er bekymret for kvaliteten i barnehagen, men det er kun på grunn av én ting, og det er bemanningen, skriver foreldreutvalget.

Kompetanse

Universitets- og høgskolerådet skriver i sitt innspill at de ønsker å styrke andelen ansatte med masterkompetanse i barnehagen.

– Mer uttelling for kompetanse på masternivå er nødvendig for å styrke rekrutteringen til disse studiene. Aktuelle virkemidler som kan gjøre det mer attraktivt for masterutdannede barnehagelærere å arbeide i barnehagen, kan være for eksempel høyere lønn, muligheter for faglig utvikling og tilrettelegging for ulike karriereveier i barnehagen.

De tar også til orde for økt satsing på etter- og videreutdanning.

En barnehagestyrer mener at ufaglærte må bort fra sektoren.

– De med lavest utdanning i barnehage bør være ansatte med en fagarbeiderutdanning. Det trenger ikke være barne- og ungdomsarbeidere, men kan være snekkere, hjelpepleiere etc. Bred kompetanse trengs for å kunne drive gode og store prosjekter med barna. Det bør settes et minimumskrav ved nyansettelser der det må være fagbrev for å få jobb. Ansatte i dag må få tilbud om gratis fagbrev fortløpende frem til 2030.

En annen peker på at kunnskapsnivået også bør økes hos departementet:

– Dere som jobber med barnehage i departementet må ha kunnskap om dagens barnehage for at vi skal oppleve dere som relevante. Slik dere selv og Kunnskapsministeren presenterer dere for oss i dag er dere støy. Støy som skaper frustrasjon og dermed forringer trivselen. Dårlig trivsel og frustrasjon skaper ikke gode inkluderende arbeidsmiljø, barnehagemiljø eller god pedagogisk kvalitet. I tillegg er det en reell fare for flukt fra yrkene i barnehagen, noe som igjen vil gå utover både kvaliteten og kunnskapen som finnes.

Stedlig styrer

Samme styrer mener også at stedlig styrer må sikres.

– Det er i dag mange forskjellige måter å organisere barnehager på. Små og store, enkeltstående, flere samlet i en enhet eller store kjeder. Uansett organisering må det sikres at alle hus har sin egen styrer. Med stedlig ledelse får man kortere responstid og det gir leder den viktige kunnskapen om egen organisasjon slik at beslutninger tas ut fra barnehagens faktiske behov, skriver han i sitt forslag.

Samarbeid

Et annet innspill synliggjør behovet for bedre samarbeid mellom departement og fagfeltet.

– Å bli kalt Barnehagehelt er ikke en anerkjennelse, det er omtrent like utskjelt som tidligere tiders barnehageonkel og barnehagetante. Slik dere har lagt frem saker de siste 6 årene har dere fått fagfeltet imot dere. Verken dere eller vi er tjent med dette. Kart og terreng må stemme overens, det gjør det ikke i dag! Barnehageopprøret, #hilsenenfragølvet er reaksjoner på nettopp dette. Dere må gjerne pushe oss faglig, utfordre oss faglig, men anerkjenn vår faglighet! Vis at dere bryr dere om vår erfaring, vår realkompetanse og anerkjenn den i planer, skriv og strategier. Gjør dere dette vil vi få et bedre samarbeid, som alene vil være med på å løfte både kompetansen og kvaliteten i den enkelte barnehage og hele veien inn i departementet, heter det i et innspill.

Et lederteam i en barnehage ønsker seg mer kunnskapsbasert praksis og forskning på hva som er kvalitet i barnehagen.

- En mer helhetlig ramme rundt barndommen der andre instanser er integrert i barnehagen slik at hjelpen kunne bli startet nesten før problemet blir oppdaget. Med spesialpedagoger som kommer for å vurdere og observere og støtte pedagogene i arbeidet. Det samme gjelder barnevernet: at de kan være tilstede i barnehagen og starte veiledning med en gang det avdekkes behov, heter det i deres innspill.

Statsrådens mål er å legge fram en plan før sommeren.