Blir med på protesten: – Det er veldig urettferdig

Barnehagen Andersrød i Moss har 49 barn, og er en gårds- og friluftsbarnehage bygget opp på stedet hvor Nordang selv vokste opp. Hun har mer enn 30 års fartstid som barnehagedriver, og eier også Lilleborgen Barnehage i Asker, som er en friluftsbarnehage med 42 barn.

«Å drive barnehage er ikke en jobb. Det er livet mitt», skriver Nordang under ansattpresentasjonen. Nå er det usikkert hvor lenge det forblir slik.

– Kan ikke fortsette

Nok en gang opplever hun at tampen av året preges av bekymringer knyttet til videre økonomiske rammebetingelser.

– De har presset oss for hardt i flere år nå. Vi kan ikke fortsette å være eiere i små barnehager slik de tyner oss. Det ødelegger kvaliteten, sier Ellen.

Hun opplever at mye av kreftene hun skulle brukt på barnas beste, nå går med til økonomiske utfordringer og alt som følger med.

Når hennes motivasjon har vært å drive gode barnehager for de som går der.

– Uforutsigbarheten og usikkerheten er det verste. Hadde vi visst at vi fikk dårlige betingelser å drive for, kunne vi forholdt oss til det og tatt standpunkt til om vi skulle fortsette, legge ned eller selge, sier barnehageieren.

Vanskelig dilemma

Torsdag gikk styret i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ut og ba alle medlemsbarnehager om å delta i en felles nasjonal aksjon med stenging av barnehager fra klokken 14 kommende onsdag.

Den aksjonen kommer i alle fall den ene av Nordangs to barnehager til å slutte opp om fullt og helt.

– Og så vil det trolig bli tatt en avgjørelse på hva som skjer i Asker senere i dag. Det som gjør en slik vurdering ekstra vanskelig er at vi har hatt koronasmitte i den barnehagen, og at belastningen på foreldre har vært stor, forklarer Nordang.

– Samtidig er det veldig viktig å markere nå.

Dilemmaet mellom den ekstra belastningen man kan påføre foreldrene ved å stenge barnehagen, og viktigheten av en tydelig markering nå, er vanskelig, erkjenner hun.

Oppleves urettferdig

Nytt av høsten er differensieringen mellom enkeltbarnehager og sammenslutninger av mer enn én barnehage, i pensjonspåslaget som utgjør deler av tilskuddet de private barnehagene får.

– Det er veldig urettferdig at vi som har to små barnehager blir beregnet som kjede, sier Nordang.

Mens en enkeltstående barnehage vil få redusert påslaget med et prosentpoeng av kommunens grunnlag neste år, vil hennes barnehager få redusert påslaget med tre prosentpoeng – dersom barnehagebiten av regjeringens tilleggsforslag til statsbudsjettet for 2022 får flertall i Stortinget.

I realiteten en reduksjon på nær en fjerdedel av pensjonspåslaget (23 prosent).

Selv har hun ikke eksakte tall på utslag av tilskudd i sine barnehager for 2022, som er et regnestykke hvor blant annet kommunesammenslåinger vil slå ut. Men beregninger PBL har gjort basert på året i år – viser at kutt i pensjonspåslag gir en konsekvens på 240.000 kroner for Barnehagen Andersrød alene.

Nordang anslår 300 000 kroner i reduserte tilskudd samlet sett i tillegg til pensjon på 300 000 og økte kostnader i lønn og pensjon på 350.000 kroner ved siste oppgjør, og forklarer at de har mange på ytelsespensjon.

Høye pensjonskostnader

For inneværende år ble løsningen å søke kostnadsdekning for barnehagen i Moss, fordi denne hadde pensjonskostnader som oversteg 13 prosent av kommunens grunnlag.

– Hvordan en slik søknad vil slå ut for neste år, vet jeg ikke. Det avhenger blant annet av kommunens pensjonskostnader og bruk av premiefond. Uansett vil vi være nødt til å legge ut for disse pengene i ett år, sier Nordang – som er tydelig på at hun ikke synes dette er en holdbar ordning.

– Hvilket tiltak er det mest nærliggende dersom dere blir nødt til å kutte i driftskostnadene neste år?

– Vikarbruk, helt klart. Vi har brukt ekstremt mye vikar i koronapandemien, og hittil ikke måttet stenge en eneste gang ut over den perioden hvor alle landets barnehager måtte stenge ned våren 2020, sier Nordang.

Vikarbruk, leker og utstyr

En undersøkelse PBL har foretatt blant enkeltstående barnehager i medlemsmassen, identifiserer områder som vikarbruk, leker og utstyr blant de som er mest utsatt for sparekniven i tiden som kommer.

Blant 400 spurte styrere/daglige ledere, oppga et stort flertall at reduserte tilskudd vil svekke barnehagens forutsetninger for å levere tjenester av høy kvalitet. Drøyt 65 prosent av disse peker på kutt i vikarbruk som en mulig konsekvens.

Så følger kutt i leker og utstyr, kutt i kompetansehevning, å drive i underskudd og kutt i vedlikehold.

27 prosent nevner kutt i turer og aktiviteter for barna, mens nær 16 prosent sier de vil vurdere salg av barnehagen og 11 prosent vil vurdere nedleggelse.