47 prosent med underskudd. – På sparebluss hele veien

En fersk undersøkelse blant 456 private barnehager som er medlemmer av PBL (Private Barnehagers Landsforbund), viser at en rekordstor andel på 47 prosent, gikk i underskudd i 2022.

Dette til tross for at 7 av 10 barnehager i samme medlemsundersøkelse forteller at de har kuttet i kvaliteten de siste to årene, for å spare penger.

Ikke mer enn minimum

– Følelsen er at det har vært krevende de siste årene. Og at det har blitt mer krevende, sier Kaare Solum Gilhus til Barnehage.no.

Han er styreleder og foresatt i foreldreeide Døli barnehage SA på Jessheim, som med sine tre avdelinger og 52 barn er for en mellomstor barnehage å regne i norsk sammenheng.

En kikk på offentlig tilgjengelige regnskap for de fem seneste årene, underbygger det Gilhus sier. 2022 endte med et resultat på minus et par hundre tusen, og med det var hele overskuddet fra året i forveien spist opp.

– Styrets fokus har spesielt vært rettet mot å til enhver tid å ha full barnehage. Hvis ikke blir det vanskelig å få til inntektssiden. Og at vi ikke har flere ansatte enn vi har behov for, forteller styrelederen.

Barnehagens inntekter består av tilskudd og foreldrebetaling. Utgiftene er i hovedsak lønnskostnader.

– Vi har gratis tomt og ikke utgifter til husleie, ut over det som kreves for vedlikehold av bygg. Men det er umulig for oss å gjøre noe mer enn akkurat minimum for å balansere dette, forklarer Gilhus.

– Lettest å klage på tilskudd

– Vi må se økonomien over tid for å få et riktig bilde. Se at vi ikke går i minus over 3-4 år samlet sett. Heldigvis har vi opparbeidet oss en liten egenkapital på 1,5 millioner kroner, men det er krevende å gjøre store løft. Vi har for eksempel et uteområde, som til tross for at tomta er fin, har en del lekeapparat som begynner å bli slitne. Det er også en del dyrere grunnarbeid som egentlig burde blitt gjort, selv om det fortsatt går fint an å leke der, og barna for så vidt synes det er gøy å hoppe i dammene som oppstår når dreneringen ikke fungerer.

Uansett er det ikke forsvarlig å bruke 600.000-800.000 på utbedring nå, etter styrets vurdering.

– Egentlig burde vi hatt overskudd på et par-tre hundre tusen kroner hvert år, så vi kunne sette av til vedlikehold i stedet for å drive med denne flikkingen. Da ventilasjonsanlegget i barnehagen røk hadde vi ikke noe valg. Det måtte byttes ut, og dermed forsvant 20 prosent av egenkapitalen, sier Gilhus.

På spørsmål om årsaken til at økonomien er såpass trang, peker styrelederen på at Ullensaker har et lavt tilskuddsnivå sammenlignet med resten av kommunene i landet.

– Vi har full barnehage, og har hatt full barnehage alle foregående år. Lønnskostnadene er definerte, så lenge vi ikke har overkapasitet – og det kan vi i hvert fall ikke ha. Da blir det lettest å klage på tilskudd. Jeg opplever at vi driver fornuftig, uten noe ekstravagant.

– Saget internettkabelen

I Steinkjer har Dag Olav Stølan kjent på noe av det samme, som eier og daglig leder for Kringla friluftsbarnehage og deleier og daglig leder for Granstubben barnehage.

– I 2020 varslet vi faktisk kommunen om at vi var nødt til å legge ned. Tilskuddene var så lave, og det var ikke mulig å kutte mer. Redningen ble at ansatte gikk sammen og sa seg villige til å gå ned i lønn. Det reddet oss den gang, forteller Stølan.

Siden har tilskuddene i Steinkjer økt litt, og kommet noe nærmere landsgjennomsnittet. De ansatte er tilbake på tariff, og barnehagen drev ikke med underskudd i 2022.

Men kostnadskuttene har vært tøffe, og de har først og fremst gått på alt som har med ledelse og administrasjon å gjøre, forteller Stølan.

– Jeg husker at jeg sto i januar 2020 og saget av internettkabelen inn til barnehagen for å spare. Vi måtte greie oss med privat mobildata. Vi har også kuttet kurs og opplæring. Det har vært vanvittige tilpasninger.

Stølan forteller også at de ikke lenger kjøper leker og utstyr, noe som forsøkes kompensert med kreativitet. Men ett område er fredet.

– Vi er ikke villige til å kutte i det som går direkte på barna, som oppfyllelse av pedagog- og bemanningsnorm. Da legger vi heller ned, fastslår han.

De vanligste nedskjæringene

Eksemplene er ikke enestående.

I medlemsundersøkelsen til PBL, sier 70 prosent av den brede gruppen respondenter at de har foretatt kutt i 2022, 2023 eller begge årene for å unngå eller redusere underskuddene, og på den måten skire videre drift.

Blant nedskjæringene som flest barnehager har gjennomført er:

1. Kutt i kjøp av leker og utstyr til barna.

2. Kutt i vikarbruk.

3. Kutt i kompetanseheving til de ansatte.

4. Kutt i vedlikehold av barnehagen.

5. Kutt i turer og aktiviteter for barna.

Til tross for at mange allerede har redusert kostnadene for å trygge driften, svarer 68 prosent av barnehagene «nei» eller «vet ikke» på spørsmål om de over tid har grunnlag for videre drift, gitt dagens tilskuddsnivå.

Enda dystrere blir vurderingen av framtidsutsiktene hvis Stortinget skulle vedta noe av det som kom opp under budsjettforhandlingene forrige høst, om svekket valgfrihet for foreldrene, eller tidsavgrensede tilskudd , viser undersøkelsen.

Resultatene fins her.

PBL: Resultat av regjeringens politikk

– Medlemsundersøkelsen og de tilbakemeldingene som vi nå får – fra alle typer medlemsbarnehager – er trist lesning. Den negative utviklingen bekymrer oss veldig og det bør også bekymre regjeringen og statsråd Tonje Brenna, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup til Barnehage.no.

– Regjeringen har gode ambisjoner og intensjoner og høyere og jevnere kvalitet. Det støtter PBL og de private barnehagene, fordi det er viktig for barna i barnehagene. Men utviklingen går nå i feil retning. På grunn av omfattende kutt og nye reguleringer, så kuttes det nå i kvalitet og innhold. Også barnehager som har levert på regjeringens ambisjoner om kvalitet, må nå bygge ned tilbud og kvalitet for i det hele tatt å kunne holde driften gående, fortsetter han.

– Aldri før har PBL fått så mange henvendelser fra barnehager som sliter med å få endene til å møtes, og som er usikre på om det er grunnlag for videre drift. Det er alle typer private barnehager som er under press og det er en alvorlig situasjon.

Som mange er kjent med har kunnskapsministeren varslet at det kommer forslag til nytt finansieringssystem i høst. Schjelderup sier det hviler et enormt ansvar på regjeringen, og ber Stortinget ta private barnehagers situasjon på alvor.

– Den alvorlige økonomiske situasjonen i sektoren er et resultat av regjeringens politikk. De har kuttet 600 millioner kroner i pensjonstilskudd, uten å sikre barnehagene en velfungerende søknadsordning, slik de lovet. De har innført nye og fordyrende krav som ikke er finansiert. I tillegg er de private barnehagene underfinansiert med om lag 800 millioner kroner som følge av den økte lønns- og prisveksten i år. Vi ønsker å tro på statsråden når hun sier at de også ønsker å legge til rette for private barnehager i fremtiden. Men det må også vises i regjeringens praktiske politikk og i føringene som barnehagene får, sier Schjelderup.

Gjør hva de kan

Tilbake i Døli barnehage, svarer Gilhus følgende på spørsmål om videre drift:

– Jeg tror det er grunnlag for videre drift på mellomlang sikt hvis ikke noe vesentlig skjer. Og så er jeg usikker etter den tid. Med egenkapital på 1,5 millioner kan vi i teorien gå 200.000 kroner i underskudd hvert år i sju år før vi må avvikle. Den viktigste oppgaven til styret er å se at barnehagen drives forsvarlig nok til å være her i lang tid fremover. Men det er krevende, spesielt med tanke på vedlikeholdsetterslepet.

– Ut over å la være å gjennomføre større vedlikeholdsoppgaver om de ikke er tvingende nødvendig, har dere kuttet i for eksempel kjøp av leker og utstyr til barna, vikarbruk, kompetanseheving for ansatte eller turer og aktiviteter for barna?

– Jeg opplever at barnehagen driver på sparebluss hele veien, og at det ikke er rom for noe særlig utover det som er absolutt nødvendig for å drive, sier Gilhus, og spiller ballen videre til daglig leder Merete Nyhus.

Heller ikke hun legger skjul på at det snus på krona. Men:

– Vi kjøper selvsagt inn leker og utstyr til barna. Og vi henter inn vikarer. Kompetanseheving gjør vi gjerne gjennom Ullensaker kommune eller Udir – som ikke koster så mye. Vi har ikke så mange eksterne turer som koster penger, men gjør aktiviteter og tilstelninger i barnehagen.

Når man jobber i barnehage, blir man trent på å finne løsninger, forklarer hun.

Men de skulle gjerne hatt større handlingsrom.