Håndtering av utrygt barnehagemiljø: Her er Udirs råd

Foreldreundersøkelsen som ble publisert mandag, viser at 97 prosent av foreldrene mener barnet deres trives i barnehagen. De fleste foreldre sier de får god informasjon, blir gitt mulighet til å medvirke til barnas hverdag og har god dialog med personalet. De fleste er også fornøyde med ute- og innemiljøet, mens én av fem sier de er misfornøyde med hvor mange ansatte det er i forhold til antall barn.

‒ Det er godt å se positive tilbakemeldinger som bekrefter alt det gode arbeidet vi vet skjer i barnehagene i hele landet. Samtidig kan vi ikke si oss fornøyde før alle barna har det trygt og godt i barnehagen. Personalet skal følge med på hvordan barna har det, og har plikt til å handle raskt og riktig når det er mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, uttaler Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet (Udir), i en pressemelding.

Har laget nye råd

Tilbakemeldinger fra barnehager og kommuner viser at mange ønsker mer veiledning om hvordan de skal forstå regelverket, når de skal gripe inn og hvordan plikten til å handle skal utøves i praksis, opplyser Udir.

‒ Det kan være vanskelig å fange opp at de yngste barna blir utestengt, plaget eller på andre måter ikke har det trygt og godt. Det er derfor viktig at barnehagen har gode rutiner for hvordan de skal jobbe med dette, slik at alle vet hva de skal gjøre når slike situasjoner oppstår, sier Rosenkvist.

Udir har nå utviklet nye temasider, og samlet ressurser og forskning på feltet, som kan være til støtte for personalet når de skal håndtere saker der barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.

Hvis man som ansatt mistenker eller har kjennskap til at et barn ikke har det bra i barnehagen, skal man melde fra til styrer. Forskning og erfaring viser at det er viktig at barnehagen tar grep raskt. Barnet skal tas på alvor og hjemmet involveres. Barnehagen skal undersøke saken systematisk og på flere måter, og analysere funnene for å finne riktige tiltak, oppsummerer Udir i pressemeldingen.

Her er Udirs råd om håndtering av utrygt barnehagemiljø:

1. Snakk med barnet straks du er bekymret:

Lytt til barnet og vis at du anerkjenner opplevelsen. Vis forståelse for barnets følelser og at du tåler det som blir fortalt. Ikke bagatelliser det barnet forteller.

Det bør være en ansatt med en trygg relasjon til barnet som gjennomfører samtalen.

2. Involver hjemmet og inviter til samtale raskt:

Hvis det er foreldrene som har tatt kontakt med barnehagen, er det viktig at man er lyttende og spørrende. Hvis det er barnehagen som kontakter foreldrene, må foreldrene få god informasjon om situasjonen.

Barnehagen er den profesjonelle parten, og må være forberedt på at det kan oppstå sterke følelser. Man kan vurdere sammen med foreldrene om barnet skal være med i denne samtalen.

Det er viktig at personalet er oppmerksomme på og jobber med hvilke emosjonelle, fysiske, språklige og kulturelle barrierer som kan stå i veien for et godt samarbeid, minner Udir om.

3. Begynn på en tiltaksplan:

Når det skal lages tiltak i en sak, skal det også utarbeides en skriftlig plan. Erfaring viser at å opprette tiltaksplan tidlig kan bidra til felles forståelse for utfordringen, åpenhet om prosessen og fremdrift i saken, opplyser Udir.

Bli enig med barn og foreldre om hva som er utfordringen, legg til rette for at alle stemmer blir hørt og at alle perspektiver er ivaretatt. Strakstiltak og undersøkelser, både gjennomførte og planlagte, skal synliggjøres i planen. Tiltaksplanen er også nyttig som dokumentasjon i saken.

4. Undersøk saken raskt og på flere måter:

Å undersøke saken på flere måter kan bidra til at man ser saken fra flere personers ståsted og ikke låser seg til egen oppfatning av saken, påpeker Udir. Sørg for å innhente informasjon fra flere kilder og sjekk dette opp mot hverandre. Ved å kombinere flere perspektiver kan barnehagen avdekke svakheter ved undersøkelsene og få en mer nyansert forståelse av situasjonen.

Eksempler på undersøkelser kan være: Samtaler med barnet, andre barn, foreldre og ansatte, systematiske og usystematiske observasjoner, og kartlegging av relasjoner og sosiale dynamikker i barnehagemiljøet.

5. Analyser informasjonen sammen:

Del, analyser og sammenstill alle undersøkelsene og annen informasjon samlet.

Vurder om det er nok informasjon, eller om det må gjøres flere undersøkelser. Målet er å få en bred forståelse av situasjonen.

Informasjonen man har, og hvordan man tolker den, gjør at personalet forhåpentligvis får en felles forståelse for hva som gjør at barnet ikke har det trygt og godt i barnehagen.

Se også på hvilke faktorer som kan bidra til å opprettholde situasjonen.

6. Sett i gang tiltak basert på informasjonen dere har:

Bruk undersøkelsene som er gjort, og analysen av disse, til å sette inn egnede tiltak. Tiltakene må være begrunnet i informasjonen man har samlet inn.

Vurder hva som er til barnets beste når tiltak velges ut, og snakk med barn og foreldre om hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Barnet og foreldrene bør få uttale seg om tiltakene, påpeker Udir.

Erfaring viser at det ofte er behov for å sette inn både individuelle tiltak, og tiltak for gruppen og hele barnehagen samtidig, skriver direktoratet videre.

Tiltaksplanen må jevnlig evalueres og justeres. Tiltakene må få tid til å virke, men hvis man ser at de ikke virker må de endres. Det er viktig at foreldre og barn involveres i evalueringen av tiltakene. Og det skal settes inn tiltak helt til man er sikker på at barnet opplever å ha det trygt og godt.

7. Følg opp barnet og barnehagemiljøet over tid:

De negative ettervirkningene kan vare i lang tid, og kan gi alvorlige konsekvenser for barnets psykiske og fysiske helse, trivsel og sosialt samspill med andre. Barnet kan derfor ha behov for langvarig oppfølging.

Hold kontakten med hjemmet for å trygge foreldrene på at barnet blir ivaretatt. Målet med oppfølgingsarbeidet er å gjenopprette en hverdag med trygghet og fellesskap så snart som mulig. Det er viktig å involvere barn og foreldre i dette arbeidet, slik at barnet opplever inkludering og tilhørighet, skriver Udir.

Flere råd finner du på Udirs nettsider.