Laget sin egen versjon av rammeplanen

– Steinerbarnehagene er underlagt samme lovgiving og regelverk som andre barnehager i Norge, og er derfor underlagt den til enhver tid gjeldende barnehageloven og rammeplanen. Grunnen til at vi nå har laget vår egen tilpasning av rammeplanen som trådte i kraft i fjor, er for å vise for våre medarbeidere hvordan vi tenker at det kan jobbes innenfor disse rammene. Hvordan vi kan arbeide med rammeplanen på vår måte, sier Frode Thorjussen, som er høyskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på Steinerhøyskolen og avtroppende styreleder i Steinerbarnehageforbundet.

– Vi ønsker samtidig å vise andre den steinerpedagogiske måten å arbeide med barnehagepedagogikk, sier han.

I Barnehageloven står det at: «Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.»

– Vi har tolket det dit at en alternativ pedagogikk også er en lokal tilpasning, sier Thorjussen.

Han opplyser at dokumentet de har utarbeidet beskriver deres tilpasning av rammeplanen til et pedagogisk miljø og ikke er geografisk begrenset.

Utgivelsen er finansiert av Steinerbarnehageforbundet i Norge og gjennomført i samarbeid med Steinerhøyskolen. Thorjussen har vært ansvarlig redaktør, mens de to pedagogiske lederne Rikke Kjensli fra Mikaelgården Steinerbarnehage og Mari Rise Knutsen fra Eventyrbrua Steinerbarnehage har vært hovedbidragsytere.

– Fremhever det vi synes er ekstra viktig

– I vår «lokale» tilpasning fremhever vi det vi synes er ekstra viktig i barnehagen, og hva vi mener mangler eller synes det er skrevet for lite om i rammeplanen. Det er også flere områder det står om i rammeplanen som vi har forklart med våre egne ord, forteller han.

– Kan du gi noen eksempler på hva dere mener det er skrevet for lite om i rammeplanen?

– Lek, for eksempel. Hva den betyr og hva den er, sier Thorjussen.

Han opplyser at de i sin versjon også skriver mye om den voksnes rolle og hva slags betydning den har for arbeidet i barnehagen.

– Steinerpedagogikken legger mye vekt på forbilder og etterligning – at barn etterligner voksne – men også at den voksne skal være responsiv og lytte til barna. Denne rollen er veldig viktig og det opplever jeg at det ikke står så mye om i rammeplanen. Bevisstheten rundt rollen som voksen er viktig for at det skal bli en god barnehage, sier Thorjussen.

Å legge til rette for rike sanseerfaringer for barn og kulturformidling, er også noen elementer det er lagt mer vekt på i steinerbarnehagenes lokale rammeplan enn i den offentlige rammeplanen, forteller Thorjussen.

– I dette dokumentet er vi også tydelige på hva vi gjør mindre av og hvorfor. For eksempel at digitale verktøy ikke har så stor rolle i steinerbarnehagene. Vi skriver ikke at det ikke finnes, men om hvorfor vi har lite av det, sier han.

• Les også: Her har alle ansatte fått rammeplanen under huden
• Les også: Lagde lokal rammeplan tuftet på egne verdier

Flere høringsrunder

Dokumentet som har fått navnet Lokal rammeplan for steinerbarnehagene ble lansert under en konferanse i regi av Steinerbarnehageforbundet i Tromsø forrige uke. Thorjussen opplyser at arbeidet med planen har tatt omtrent ett år.

– Vi som har vært med i skrivegruppa har hatt jevnlige møter gjennom et helt år for å diskutere hva som er viktig å ha med, form og hvilke begreper vi skal bruke for også å kunne kommunisere med personer utenfor Steinerbarnehagene.

– På samme måte som man hadde flere høringsrunder i forbindelse med den nye rammeplanen, har også vi hatt høringsrunder der alle de om lag 50 steinerbarnehagene i Norge har kunnet delta. Skrivegruppa leverte et utkast, det kom tilbakemeldinger fra mange barnehager og så tilpasset vi ut fra det, forteller han.

Hvert kapittel i planen avrundes med en punktvis beskrivelse av medarbeidernes ansvar og oppgaver.

– Vi ønsker at dette dokumentet skal være et bindeledd mellom rammeplanen og årsplanen til hver steinerbarnehage, sier Thorjussen.

Du kan lese mer om steinerbarnehagens lokale rammeplan på Steinerbarnehageforbundets nettsider.