– Kommunen et barn bor i skal ikke avgjøre hvilken oppvekst barnet får. Analysen gir kun et øyeblikksbilde av kommunens prioriteringer, men for de barna som vokser opp akkurat nå er dette realiteten, fastslår Sara Bondø, direktør for barns rettigheter i Unicef Norge.

Unicef: 300.000 i forskjell, per barn

Tjenestetilbudet og andelen ressurser som tilbys barn er svært ulikt mellom kommunene, fastslår verdens største humanitære organisasjon for barn.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge Unicef Norge sin ferske kommuneanalyse for 2024, der organisasjonen rangerer hvilke kommuner som yter det beste tjenestetilbudet for barn og unge, har for eksempel Flakstad kommune driftsutgifter til barnehage på knapt 175.000 kroner per barn mellom 1-5 år i kommunen, mens tilsvarende tall for Modalen helt i motsatt ende av skalaen ligger på over 475.000.

Salangen på topp

Vel og merke er det slik at noen kommuner tilbyr barnehageplasser til barn med bostedsadresse utenfor sin kommune. Det spiller kanskje inn, ettersom Flakstad og Modalen plasserer seg i hver sin ende av skalaen også på variabelen «andel barn 1-5 år med barnehageplass».

I rangeringen av barnehagetilbudet brukes også «brutto investeringsutgifter per barn 1-5 år», «Lek og oppholdsareal per barn i barnehage», og «andel ansatte med pedagogisk utdanning» som parameter.

Verdt å merke seg er at  Unjárga-Nesseby topper de to siste kategoriene, med henholdsvis 24,3 kvadratmeter per barn og 70 prosent ansatte med pedagogisk utdanning.

Topp 5 barnehage

1. Salangen (Troms)

2. Unjárga-Nesseby (Finnmark)

3. Valle (Agder)

4. Tokke (Telemark)

4. Fjord (Møre og Romsdal)

Kilde: Unicefs kommuneanalyse 2024

Men det er Salangen som helt til topps, som landets beste barnehagekommune, ifølge Unicefs analyse.

– God og trygg plass

Troms-kommunen med et folketall på drøyt 2000 topper også barometeret totalt for 2024, som den beste i Norge å vokse opp i, målt ut fra nevnte kriterier for barnehage og gitte kriterier for grunnskole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud.

- Jeg er veldig stolt og glad for kåringen. Og ikke minst stolt over Salangen og alle de som jobber og leverer gode tjenester hver dag til barn og unge i kommunen. Vi ønsker jo at Salangen skal være en god og trygg plass å vokse opp, noe dette er med på å underbygge, sier ordfører Simon Løvhaug (Sp) til Salangen-Nyheter.

Han takker også frivilligheten og alle lag og foreninger som gir barn og unge et godt fritidstilbud.

Mer om forskjellene

Av tallmaterialet kan man ellers se at Bergen har brutto driftsutgifter til barnehage per barn mellom 1-5 år som ligger 40.000 kroner lavere enn Oslo, og at små kommuner i snitt ligger høyere enn mellomstore og store kommuner.

Store kommuner bruker gjennomsnittlig 223.000 kroner på barnehage per barn mellom 1-5 år. Snittet for mellomstore kommuner, ligger på 240.000, mens det er på 272.000 i små kommuner.

De åtte rikeste kommunene i landet bruker i snitt 354.000 kroner på barnehagedrift per barn mellom 1-5 år. For Bergen og Oslo er tallene henholdsvis cirka 235.000 og 276.000.

Unicef har også laget en søkemotor, der man kan se hvordan hver enkelt kommune ligger an, sammenlignet med gjennomsnittet.

– Føles litt urettferdig

Helt nederst på lista totalt, kommer i år Rælingen kommune. Overfor lokalavisa påpeker ordfører Gro Langdalen (H) at kommuneanalysen legger stor vekt på hvor mye penger kommunen bruker på hvert barn, men ikke på hva de faktisk får for pengene de bruker.

– Vi føler selv at vi har en høy effektivitet og kvalitet i forhold til pengebruk. Pengebruk i seg selv trenger ikke å henge så tett sammen med hvordan det er å vokse opp i Rælingen, sier ordføreren til Romerikes Blad (krever abonnement).

På spørsmål om analysen føles litt urettferdig, svarer hun bekreftende.

– I og med at den ikke ser på helheten, oppleves det litt urettferdig, ja. Samtidig er det alltid godt å ha noe å strekke seg etter, sier Langdalen til avisa.

- Ønsker å skape debatt

Romerikes Blad har også konfrontert Unicef med kritikken om at analysen fokuserer på hvor mye hver kommune bruker per barn, men ikke hva man faktisk får for pengene.

– Det er ikke helt riktig. Noen av parameterne vi måler på baseres på anvendte kroner, mens andre måler faktiske tilbud. Et eksempel er sektoren grunnskole, hvor 3 av 5 parametere ikke handler om økonomi, sier Sara Bondø, direktør for barns rettigheter til Romerikes Blad.

Videre påpeker hun er at ønsket er å skape debatt.

– Denne analysen er ikke ment for å henge ut noen. Vårt mål er at barn og unge skal ha like gode oppvekstvilkår uansett hvor de bor. For å få til dette må alle kommunene satse på barn og unge i sine budsjetter, selv om det kan være vanskelig i en presset kommuneøkonomi, sier Bondø.

Topp- og bunnlista totalt

Unicefs kommuneanalyse sammenligner tall for barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud for 336 av landets 357 kommuner. 

Disse 10 kommer best ut:

    1. Salangen (Troms)

    2. Eidfjord (Vestland)

    3. Høylandet (Trøndelag)

    4. Åseral (Agder)

    5. Nore og Uvdal (Buskerud)

    6. Unjárga-Nesseby (Finnmark)

    7. Sømna (Nordland)

    8. Lyngen (Troms)

    9. Sør-Aurdal (Innlandet)

    10. Tokle (Telemark)

    Disse 10 kommer dårligst ut:

    327. Lillestrøm (Akershus)

    328. Nittedal (Akershus) 

    329. Rauma (Møre og Romsdal)

    330. Giske (Møre og Romsdal)

    331. Herøy (Møre og Romsdal)

    332. Grue (Innlandet)

    333. Nannestad (Akershus)

    334. Hå (Rogaland)

    335. Nes (Akershus)

    336. Rælingen (Akershus)

    Kilde: Unicefs kommuneanalyse 2024

 

Powered by Labrador CMS