– Kommunen et barn bor i skal ikke avgjøre hvilken oppvekst barnet får. Analysen gir kun et øyeblikksbilde av kommunens prioriteringer, men for de barna som vokser opp akkurat nå er dette realiteten, fastslår Sara Bondø, direktør for barns rettigheter i Unicef Norge.
Foto: Carl J Asquini
Unicef: 300.000 i forskjell, per barn
Tjenestetilbudet og andelen ressurser som tilbys barn er svært ulikt mellom kommunene, fastslår verdens største humanitære organisasjon for barn.
Ifølge Unicef Norge sin ferske kommuneanalyse
for 2024, der organisasjonen rangerer hvilke kommuner som yter det beste
tjenestetilbudet for barn og unge, har for eksempel Flakstad kommune driftsutgifter til barnehage på knapt 175.000 kroner per barn mellom 1-5 år i kommunen, mens tilsvarende
tall for Modalen helt i motsatt ende av skalaen ligger på over 475.000.
Salangen på topp
Vel og merke er det slik at noen kommuner tilbyr
barnehageplasser til barn med bostedsadresse utenfor sin kommune. Det spiller
kanskje inn, ettersom Flakstad og Modalen plasserer seg i hver sin ende av
skalaen også på variabelen «andel barn 1-5 år med barnehageplass».
I rangeringen av barnehagetilbudet brukes også «brutto
investeringsutgifter per barn 1-5 år», «Lek og oppholdsareal per barn i
barnehage», og «andel ansatte med pedagogisk utdanning» som parameter.
Verdt å merke seg er at Unjárga-Nesseby topper de to siste kategoriene, med henholdsvis 24,3 kvadratmeter per barn og 70 prosent ansatte med pedagogisk utdanning.
Topp 5 barnehage
1. Salangen (Troms)
2. Unjárga-Nesseby (Finnmark)
3. Valle (Agder)
4. Tokke (Telemark)
4. Fjord (Møre og Romsdal)
Kilde: Unicefs kommuneanalyse 2024
Men det er Salangen som helt til topps, som landets beste
barnehagekommune, ifølge Unicefs analyse.
– God og trygg plass
Troms-kommunen med et folketall på drøyt 2000 topper også barometeret
totalt for 2024, som den beste i Norge å vokse opp i, målt ut fra nevnte
kriterier for barnehage og gitte kriterier for grunnskole, barnevern, helsetjeneste
og kulturtilbud.
- Jeg er veldig stolt og glad for kåringen. Og ikke minst
stolt over Salangen og alle de som jobber og leverer gode tjenester hver dag
til barn og unge i kommunen. Vi ønsker jo at Salangen skal være en god og trygg
plass å vokse opp, noe dette er med på å underbygge, sier ordfører Simon
Løvhaug (Sp) til Salangen-Nyheter.
Han takker også frivilligheten og alle lag og foreninger som
gir barn og unge et godt fritidstilbud.
Mer om forskjellene
Av tallmaterialet kan man ellers se at Bergen har brutto
driftsutgifter til barnehage per barn mellom 1-5 år som ligger 40.000 kroner
lavere enn Oslo, og at små kommuner i snitt ligger høyere enn mellomstore og
store kommuner.
Store kommuner bruker gjennomsnittlig 223.000 kroner på
barnehage per barn mellom 1-5 år. Snittet for mellomstore kommuner, ligger på
240.000, mens det er på 272.000 i små kommuner.
De åtte rikeste kommunene i landet bruker i snitt 354.000
kroner på barnehagedrift per barn mellom 1-5 år. For Bergen og Oslo er tallene
henholdsvis cirka 235.000 og 276.000.
Unicef har også laget en søkemotor, der man kan se hvordan hver enkelt kommune ligger an, sammenlignet med gjennomsnittet.
– Føles litt urettferdig
Helt nederst på lista totalt, kommer i år Rælingen kommune. Overfor
lokalavisa påpeker ordfører Gro Langdalen (H) at kommuneanalysen legger stor
vekt på hvor mye penger kommunen bruker på hvert barn, men ikke på hva de
faktisk får for pengene de bruker.
– Vi føler selv at vi har en høy effektivitet og kvalitet i
forhold til pengebruk. Pengebruk i seg selv trenger ikke å henge så tett sammen
med hvordan det er å vokse opp i Rælingen, sier ordføreren til Romerikes
Blad (krever abonnement).
På spørsmål om analysen føles litt urettferdig, svarer hun
bekreftende.
– I og med at den ikke ser på helheten, oppleves det litt
urettferdig, ja. Samtidig er det alltid godt å ha noe å strekke seg etter, sier
Langdalen til avisa.
- Ønsker å skape debatt
Romerikes Blad har også konfrontert Unicef med kritikken om
at analysen fokuserer på hvor mye hver kommune bruker per barn, men ikke hva
man faktisk får for pengene.
– Det er ikke helt riktig. Noen av parameterne vi måler på
baseres på anvendte kroner, mens andre måler faktiske tilbud. Et eksempel er
sektoren grunnskole, hvor 3 av 5 parametere ikke handler om økonomi, sier Sara
Bondø, direktør for barns rettigheter til Romerikes Blad.
Videre påpeker hun er at ønsket er å skape debatt.
– Denne analysen er ikke ment for å henge ut noen. Vårt mål
er at barn og unge skal ha like gode oppvekstvilkår uansett hvor de bor. For å
få til dette må alle kommunene satse på barn og unge i sine budsjetter, selv om
det kan være vanskelig i en presset kommuneøkonomi, sier Bondø.
Topp- og bunnlista totalt
Unicefs kommuneanalyse sammenligner tall for barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud for 336 av landets 357 kommuner.
Disse 10 kommer best ut:
1. Salangen (Troms)
2. Eidfjord (Vestland)
3. Høylandet (Trøndelag)
4. Åseral (Agder)
5. Nore og Uvdal (Buskerud)
6. Unjárga-Nesseby (Finnmark)
7. Sømna (Nordland)
8. Lyngen (Troms)
9. Sør-Aurdal (Innlandet)
10. Tokle (Telemark)
Disse 10 kommer dårligst ut:
327. Lillestrøm (Akershus)
328. Nittedal (Akershus)
329. Rauma (Møre og Romsdal)
330. Giske (Møre og Romsdal)
331. Herøy (Møre og Romsdal)
332. Grue (Innlandet)
333. Nannestad (Akershus)
334. Hå (Rogaland)
335. Nes (Akershus)
336. Rælingen (Akershus)
Kilde: Unicefs kommuneanalyse 2024