Mener nyutdannede lærere bør få bruke 10 prosent av arbeidstiden på introduksjonsaktiviteter

Onsdag formiddag fikk kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) overrakt utvalgets anbefalinger.

Rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere, like vilkår for å delta i videreutdanning og nye karriereveier, er blant forslagene til utvalget som har sett på etter- og videreutdanning i barnehager og skoler.

– Det er viktig at vi får på plass et mer fremtidsrettet tilbud, og at vi bruker ressursene slik at det kommer flest mulig av de ansatte til gode. I arbeidet fremover vil vi involvere de som jobber i skolen og barnehagen, og partene i arbeidslivet. Vi har mange gode og engasjerte lærere, barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene og skolene våre. Kompetansen de har er det viktigste for at barna våre trives, utvikler seg og lærer, sa kunnskapsministeren etter å ha fått utredningen i hånda.

– Behov for et helhetlig system

De siste årene har staten brukt over 1,5 milliarder kroner på videreutdanning for lærere, og om lag 200 millioner kroner på videreutdanning for barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen.

Nær 5500 lærere og 1000 barnehagelærere har fått tilbud om videreutdanning i 2022. I tillegg går det til sammen om lag 570 millioner kroner årlig til tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Utvalget, som ble oppnevnt i september 2021, har hatt som hovedoppgave å vurdere hvordan man kan bruke ressursene til etter- og videreutdanning på en mest mulig effektiv måte, og foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage og skole.

– Utvalget ser et tydelig behov for å etablere et helhetlig og varig system for kompetanse- og karriereutvikling, og vi fremmer flere overordnede forslag for å få dette på plass, sa utvalgsleder Sølvi Mausethagen under en pressekonferanse onsdag formiddag.

– I dette arbeidet har vi også vært opptatt av å bygge på det som fungerer godt i dagens ordninger, for evalueringer og innspill vi har fått i løpet av arbeidet viser at det er mye som fungerer godt i dag, la hun til.

Utvalget foreslår følgende hovedtiltak

Flere skal få videreutdanning med like vilkår for deltakelse:

Utvalget foreslår at lærere og andre ansatte som jobber med barn og elever i barnehager og skoler, skal ha like vilkår for å delta i videreutdanning. De foreslår å innføre en felles ordning for videreutdanning som innebærer at minimum 20 prosent av arbeidstiden kan brukes til å gjennomføre videreutdanning tilsvarende et omfang på 30 studiepoeng over et år. Frigjort tid på minimum 20 prosent av arbeidstiden vil føre til at flere kan ta videreutdanning enn i dag og at det kan legges til rette for at flere i samme barnehage og skole kan delta samtidig, mener utvalget.

Utvalget foreslår videre å utvikle flere digitale tilbud og flere mindre moduler på 15 og 7,5 studiepoeng, som gjør det mulig for flere å benytte seg av tilbudet, uavhengig av livssituasjon og hvor de bor. Det foreslås også å utvikle flere videreutdanningstilbud ved fagskoler.

– Hovedinnholdet i forslagene som gjelder videreutdanning er at alle grupper lærere og andre ansatte som jobber med barna og elevene skal få like vilkår for å ta videreutdanning. Lærere i barnehagen har for eksempel ikke like vilkår som lærere i skolen i dag. Og andre ansatte er ikke inkludert i ordningen for videreutdanning. For eksempel har 22 prosent av de ansatte i barnehagen fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og utvalget mener at disse bør få flere relevante videreutdanningstilbud på fagskole, sa utvalgsleder Mausethagen da hun la frem forslagene.

Utvalget foreslår også å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av alle videreutdanningstilbudene som i dag forvaltes av Utdanningsdirektoratet.

Én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling:

Utvalget foreslår at dagens fire ordningene for lokal kompetanseutvikling, det vi si etterutdanning, blir slått sammen til én felles ordning. Det er snakk om disse ordningene: Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende fellesskap og ordningen for fag- og yrkesopplæring.

Utvalget foreslår videre å innføre en forholdsmessig fordeling av midlene på fylkesnivå, å styrke kompetansenettverk og partnerskap mellom barnehager, skoler, universiteter og høgskoler, å etablere et felles nasjonalt samarbeidsforum for samisk språk og kultur, og å legge til rette for flere felles tiltak for små enkeltstående barnehager og kommuner med små skoler og barnehager, for å sikre at også disse kan delta i ordningen.

Utvalget mener disse endringene vil legge bedre til rette for langsiktig og forutsigbar planlegging av prosjekter og tiltak, og for bedre å møte lokale behov i barnehager og skoler.

Rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere i barnehage og skole:

På tross av flere tiltak, forsøk og avtaler som er inngått de siste årene, er det fortsatt en for stor andel nyutdannede lærere som ikke får veiledning eller andre organiserte introduksjonsaktiviteter når de er nye i læreryrket, påpeker utvalget. De viser til entydige funn fra forskning og evalueringer om at en god introduksjon til yrket er svært viktig for motivasjon og mestring og for å beholde nyutdannede lærere i yrket.

Nyutdannede bør få god oppfølging det første året. De bør få veiledning fra erfarne kollegaer, samtidig som de også får delta i faglige nettverk og får bidra i kompetanseutviklingen på arbeidsplassen, mener utvalget. De foreslår at den nyutdannede læreren får bruke 10 prosent av arbeidstiden i det første arbeidsåret til planlagte og strukturerte introduksjonsaktiviteter. Utvalget foreslår å forskriftsfeste retten til et slikt introduksjonsår.

Innføre et nasjonalt system for karriereveier for ansatte i barnehage og skole innenfor fire områder: 1) barnehage- og skoleutvikling 2) forskning og partnerskap, 3) inkluderende praksis og 4) ledelse

En karrierevei defineres som endringer i ansattes stilling og/eller rolle, som medfører mer ansvar og nye oppgaver. En slik endring forutsetter at den ansatte har eller får relevant kompetanse til å utøve det nye ansvaret og de nye oppgavene. Endringene er en videre utvikling fra den ansattes grunnutdanning og flere års yrkeserfaring, forklarer utvalget i rapporten.

Utvalget anbefaler at de fire karriereveiene blir knyttet til videreutdanning, og at det utvikles videreutdanningstilbud knyttet til karriereveiene på til sammen 60 studiepoeng på masternivå. Utvalget foreslår at minimum 20 prosent av arbeidstiden skal brukes til oppgaver til karriereveien.

Formålet med karriereveiene er å gi lærere og andre ansatte gode muligheter for spesialisert kompetanse og roller med utvidet ansvar, for å utvikle profesjonelle fellesskap i barnehage og skole. Utvalget mener at oppgaver, ansvar, lønn og stilling må kobles. Blant annet mener de at karriereveiene bør inn i tariffavtalene som en egen stillingskategori.

«I motsetning til annen kompetanseutvikling er karriereveier ment for en begrenset andel av de ansatte i organisasjonen. Som oftest vil dette være dem som er ekstra dedikert til et fag og fagområde, som ønsker å ta et ekstra ansvar overfor kollegiet og barna eller elevene, eller for å utvikle organisasjonen de jobber i», skriver utvalget.

Les «NOU 2022: 13 Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole» her.

Nok bemanning

– Mitt mål er at sektoren skal komme godt ut av det, og at det ikke skal være forskjell på tilbud og satsning for skoler og barnehager, sa utvalgsmedlem Torstein Johannessen da barnehage.no intervjuet ham i fjor høst om arbeidet utvalget skulle ta fatt på. Han er daglig leder i Bergheim barnehage i Trondheim og styremedlem i PBL.

Nesten ett år senere mener Johannessen at utvalget har levert en NOU som er ambisiøs på sektorens vegne.

– Forutsetningen for å levere på ambisjonene, er at det følger penger med til barnehagene. Vi må ha bemanning nok til å kunne sende personalet på etter- og videreutdanning, til å kunne drive veiledning og oppfølging av nyutdannede, og ikke minst midler til å kunne lønne barnehagelærere med mastergrad, sier Johannessen onsdag.

– Det ligger et potensial i å kunne utvikle nye stillingsbetegnelser til mastergradutdannede, hvor større ansvar og flere oppgaver ligger til stillingen. Kanvas-barnehagene er et godt eksempel på et PBL-medlem som har gått i front på dette, da de har opprettet barnehagelektor-stillinger i noen av barnehagene sine. Regjeringen må imidlertid gi barnehagene finansiering til å kunne innfri disse ambisjonene, legger han til.

Spent på tilbakemeldingene fra sektoren

Kunnskapsminister Tonje Brenna ser nå frem til å sette seg grundig inn i forslagene til utvalget:

– Utredningen er et veldig godt utgangspunkt for det videre arbeidet med etter- og videreutdanningstilbudet til ansatte i barnehage og skole, hvor målet er å lage et system som er godt for både de ansatte og barna, sier hun til barnehage.no.

– I en rapport som har evaluert tiltakene i strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage», konkluderes det med at ufaglærte har hatt dårligere utbytte av kompetansehevingstiltakene enn for eksempel barnehagelærere. Hva tenker du om det?

– Vi vet av erfaring at tiltakene ofte blir benyttet av de som har kompetanse fra før. Det er bra, men vi må også sørge for at kompetansetiltakene når alle grupper av ansatte. Dette er noe av kjernen i utredningen vi har fått i dag. Utvalget foreslår at alle ansatte skal ha rett til en form for etter- og videreutdanning, og rett til faglig påfyll. Jeg synes det er kjempeinteressant. Og så blir det spennende å diskutere videre hvordan vi kan nå målet om at alle skal oppleve å ha samme mulighet til å få faglig påfyll, sier Brenna.

Utredningen skal nå ut på høring slik at partene og sentrale aktører kan komme med innspill, opplyser kunnskapsministeren.

– Det blir veldig spennende å høre hva ulike aktører i sektoren mener om forslagene, og hva behovene er.

– Jeg tror at det overordnede målet her – at flere skal kunne få påfyll og at det påfyllet de får skal bidra til at de virker enda bedre sammen som kolleger på den enkelte arbeidsplass – er en ambisjon alle som jobber med barn og unge deler, sier Brenna.

I tillegg til utredningen, vil høringsinnspillene danne grunnlaget for det videre arbeidet med å vurdere hvordan et system for etter- og videreutdanning skal se ut etter 2025, når dagens system går ut.

– Må forskriftsfestes

Også leder for Pedagogstudentene, Lars Syrrist, satt i salen da utvalget la frem sine forslag. Han er veldig fornøyd med utvalgets anbefaling om et introduksjonsår for nyutdannede lærere, med 10 prosent avsatt tid til veiledning og strukturerte introduksjonsaktivteter.

– Nå ser vi frem til at regjeringen følger opp disse forslagene fra utvalget, etter at rapporten har vært ute på høring, sier han.

Syrrist mener at retten til et introduksjonsår må forskriftsfestes, slik utvalget også foreslår.

– Videre mener vi at en slik ordning sikrer et godt utgangspunkt for videreutvikling fra et introduksjonsår til en introduksjonsperiode på flere år, som ikke er fastsatt til kun ett år som nyutdannet, sier han.