Regelrådet: Savner vurdering av søkertall ved redusering av plasser

Regelrådet har vurdert Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter, som ble lagt fram 1. november og har høringsfrist 1. februar. 

«Forslaget er en relativt stor endring i rammebetingelsene til hele barnehagesektoren. Det er om lag 2 800 private barnehager i Norge. Sektoren består av noen store barnehagekjeder og mange relativt små enkeltstående barnehager. Regelrådet mener det er viktig at virkningene av et slikt forslag er utredet, og at hensynet til små barnehager er vurdert særskilt», står det om hvorfor Regelrådet har valgt å uttale seg om forslaget. 

Rådet påpeker også at private barnehager er en vesentlig bidragsyter til høy barnehagedekning. 

– Høy barnehagedekning er viktig for tilbudet av arbeidskraft og har dermed betydning for næringslivet. Private barnehager finansieres av en kombinasjon av kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Regelrådet jobber for at ny regulering innrettes slik at den bidrar til måloppnåelse til en lavest mulig kostnad for næringslivet. Vi mener dette bør gjelde uavhengig av om varene og tjenestene som produseres finansieres av det offentlige eller ikke. Samtidig må man ivareta det spesielle behovet det er for god og effektiv regulering og tilsyn av privat næringsliv som mottar offentlige midler. 

Savner vurdering av søkertall

I uttalelsen påpeker rådet flere momenter som burde vært utredet grundigere. Blant annet savner de en vurdering av om det kan være nærliggende å bruke søkertall fra barnehageopptaket som et moment i vurderingen om hvor kommunene skal redusere antallet barnehageplasser.

«Det er godt underbygget i utredningen at befolkningsutviklingen i noen kommuner går i retning av at behovet for barnehageplasser vil gå ned. Derfor er det også forståelig at departementet foreslår en mulighet for å kutte antall barnehageplasser. Regelrådet merker seg imidlertid at departementet kunne ha vurdert en regel som i større grad tar hensyn til foreldrenes ønsker. Ved søknad om barnehageplass må barnets foreldre oppgi hvilke barnehager de ønsker i rangert rekkefølge. Normalt vil noen barnehager være mer populære enn andre og derfor fylles opp selv om kommunene har overdekning av barnehageplasser, noe som er en indikasjon på opplevd kvalitet i tilbudet. Mindre populære barnehager vil i større grad ha ledige plasser. Regelrådet kan ikke se at departementet har vurdert et alternativ der de ulike barnehagenes attraktivitet, ut ifra søkertall fra barnehageopptaket, er et moment i vurderingen om hvor kommunene skal kutte barnehageplasser. Vi kan heller ikke se at departementet har vurdert å benytte informasjon fra barnehageopptaket som vurderingsgrunnlag for kommunene andre steder i utredningen. Regelrådet mener dette er et relevant alternativ som burde være utredet.»

Virkningene høyst usikre

Videre etterlyses det en grundigere vurdering av de økonomiske konsekvensene for barnehagene: 

«Departementet foreslår at kommunene skal ha større frihet i beregningen av tilskudd til de private barnehagene, og at kommunen skal gi forskrift om dette. Det er ikke mulig å vite hvilke utslag dette vil få for tilskuddene til den enkelte barnehage. Regelrådet mener departementet har gjort en god jobb med å utrede mulige virkninger av forslaget slik det står i dag. Samtidig vil Regelrådet påpeke at virkningene for den enkelte barnehage er høyst usikre på nåværende tidspunkt. Denne usikkerheten bør belyses i den videre beslutningsprosessen.»

Regelrådet påpeker også at departementet foreslår revisjonsplikt for alle barnehager. 

«Revisjonsplikt er en betydelig kostnad for de minste barnehagene og Regelrådet mener at denne delen av forslaget burde vært utredet grundigere», står det, samtidig som det vises til den nedre grense for revisjonsplikt i næringslivet.

Anbefaler overgangsmodell

Rådet mener samtidig det er grunn til å tro at kommunene, særlig mindre kommuner, vil trenge betydelig støtte i overgangen til nytt regelverk og at dette er viktig for en vellykket gjennomføring - og mener en overgangsmodell kan redusere byrdene og øke forutsigbarheten om fremtidige rammevilkår for private barnehager ved overgang til nytt regelverk. «Departementet bør utrede en overgangsordning for alle private barnehager. Overgangsordningens varighet må sees i lys av at barnehagen gjør beslutninger om driften for mange år frem i tid, blant annet når barnehagene ansetter personale og når de bygger ut eller pusser opp barnehagebygg.»

Likevel får lovforslaget grønt lys, og Regelrådet skriver: «Kunnskapsdepartementet har levert en omfattende og grundig utredning. Departementet gir en grundig besvarelse av problem og mål, prinsipielle spørsmål, utredning av alternativer, beskrivelse av berørte, anbefaling av tiltak og forutsetninger for en vellykket gjennomføring.»