Bruker pusteøvelser for å finne ro i en hektisk hverdag

– Lukter den godt? spør assistent Kaja Christine Thygesen Karlsen.

Hun og barna har satt seg godt til rette på gulvet.

En rød rose sendes fra hånd til hånd. Én etter én plasserer barna rosen opptil ansiktet og trekker pusten rolig inn gjennom nesa.

– Ja, den lukter godt! utbrytes det.

Andre synes ikke blomsten lukter så mye, og undrer seg over om det er en ekte rose.

Svak lukt kan skyldes at rosen er litt hard forteller Kaja, som kan bekrefte at den er ekte.

Så er det tid for å reise til Afrika. Barna later som om de er krokodiller på svømmetur i Nilen.

De ligger på magen med begge armene strukket ut foran seg for å simulere en krokodillemunn. De løfter den øverste armen, og puster inn gjennom nesa. Når armen senkes igjen, puster de rolig ut gjennom munnen.

Finne ro

En barnehagehverdag kan være hektisk med mye folk, lyder og inntrykk, påpeker styrer Katja Pauliina Myllyoja i Læringsverkstedet Nordre Øyen.

Hun forteller at pusteøvelsene hjelper barn og ansatte til å roe ned.

– Målet med arbeidet vårt i barnehagen er at barna skal bli robuste og kunne tåle både med- og motgang. De skal bli trygge på seg selv og sine egne følelser. Derfor mener vi at det er en god emosjonell støtte for dem å ha et slikt verktøy i verktøykassen sin, noen pusteøvelser som gjør at de klarer å redusere for eksempel stress i kroppen, sier styreren.

– Øvelsene vi bruker er enkle. Man kan gjøre dem når som helst og hvor som helst, både inne og ute på tur.

Blåser på fjær og lukter på roser

Det siste året har barnehagen som ligger i Tomter i Indre Østfold kommune, deltatt i et pilotprosjekt om pust i regi av Solveig Fia Fjordholm. Hun er utdannet barnehagelærer, men driver nå firmaet Pustibarnehagen sammen med Anette Aarsland.

I løpet av pilotprosjektet har Fjordholm hatt flere samlinger med barna i Nordre Øyen og to andre barnehager – der bevegelse, musikk, og altså pusten, har vært i fokus.

– Vi bruker lekbaserte øvelser som minner litt om barneyoga for å kunne få tak på pusten og lære barna å ta kontroll over den, forteller Fjorholm som er utdannet pusteveileder.

– Pusten er en del av det autonome nervesystemet. Her er det kun pusten som kan kontrolleres med vår egen vilje. Den autonome pusten blir påvirket av det som skjer rundt oss og berører oss følelsesmessig. Pusten endres av for eksempel stress, klær som strammer over magen, og følelser som glede og forventning, men også redsel, sinne og frustrasjon. Ved å øve inn et best mulig pustemønster gjennom ulike pusteteknikker, kan vi hjelpe oss selv til å redusere stress, angst, og å balansere kroppen, sier hun.

Fjordholm tar i bruk ulike konkreter for å gjøre øvelsene forståelige for barna:

– Vi har blant annet blåst på fjær og luktet på roser. Vi ønsker å gi barna et fokus på rolige åndedrag. Hvis du da også fokuserer på den rolige, lange utpusten – for eksempel ved å puste forsiktig på en fjær, eller på et stearinlys uten å blåse det ut – så senkes blodtrykket, pulsen og kortisolnivået i kroppen, sier hun.

Det er mye spennende man kan blåse og lukte på, påpeker Fjordholm.

En gang kom en fem år gammel jente med følgende forslag i en samlingsstund: «Vi trenger ikke blåse på fjær og lukte på roser. Vi kan blåse på kakao, for den er varm. Og så lukter det jo så godt!».

– Det handler om å roe ned pusten. Derfor blåser vi på den varme kakaoen – og lukter, sier pusteveilederen.

Øvelsene hun bruker er basert på metoder utarbeidet av Anette Aarsland, som i tillegg til å være Fjordholms kollega i Pustibarnehagen, står bak bedriften Pusteteknikk.

Dyr og ballonger

I løpet av prosjektet har Fjordholm også hatt samlinger i barnehagen med yogaøvelser hvor pusten kobles på.

– Vi har noe som kalles solpust, som ligner litt på Tai Chi, hvor du puster i takt med bevegelsene. På den måten kan man virkelig få kontakt med både pust og kropp. Vi har også lekt forskjellige dyr, for eksempel slanger, hvor vi ligger på magen og puster ut gjennom munnen og inn gjennom nesa. Og vi har lekt at vi er ballonger med øvelsen vi kaller «ballongpust». Da fyller man magen med luft og slipper den rolig ut igjen. Gjør barna dette tre ganger så «lander» de liksom, sier Fjordholm.

Improviserer frem historier

Gjennom pilotprosjektet har alle ansatte i Læringsverkstedet Nordre Øyen fått en innføring i hvordan de kan praktisere pusteøvelser med barna. Det samme gjelder barnas foreldre.

– Det var viktig for oss at foreldene fikk god informasjon slik at vi kunne spille på samme lag, sier Fjordholm.

På storbarnsavdelingen Drengestua samles nå barn og ansatte til yoga og pusteøvelser hver mandag.

– Da fletter vi inn temaer vi jobber med i hverdagen slik at det blir gjenkjennelig og gøy for barna. Vi improviserer en del og lager forskjellige historier ut ifra hvor i verden vi er. Akkurat nå har vi et prosjekt om Afrika og gjør øvelser inspirert av det, forteller barnehageassistent Kaja Christine Thygesen Karlsen.

– Her om dagen fant jeg på en historie om at vi var krokodiller som svømte i Nilen. Så kom det en katt, og vi skjøt rygg og freste. Etterpå strakk vi oss ut igjen og så opp på stjernene etter forslag fra et av barna.

Pust og følelser

I Nordre Øyen bruker de også pusteøvelsene i arbeidet med følelser, opplyser Karlsen. Blant annet i kombinasjon med barneboka Felix har følelser av Charlotte Mjelde.

– Vi snakker om hva som skjer med pusten vår når vi kjenner på ulike følelser. For eksempel at man puster fortere når man er sint. Og som ett barn sa: «Når jeg er glad, puster jeg rolig».

Karlsen forteller at barna også på eget initiativ henter frem pusteøvelsene når de føler behov for det i hverdagen.

– Før sommeren var det et barn som ramlet da vi var ute. Barnets reaksjon var å puste seg gjennom det.

– Barna hjelper gjerne hverandre også. «Husk å puste med magen», kan man av og til høre dem si. Det må bety at de merker en effekt av det.

En øvelse pusteveileder Solveig Fia Fjordholm liker å trekke frem når hun snakker med barn om følelser, er «harepusten»:

– Det er tre korte innpust gjennom nesa og et lengre utpust gjennom åpen munn. Omtrent det samme som skjer etter at man har grått en stund. Det er en veldig forløsende pust, så hvis det sitter litt følelser fast i kroppen, er den god.

Fra yngst til eldst

– Vi merker at de eldste barna har blitt bevisste på hvordan de kan bruke pusten til å roe seg ned, sier styrer Katja Pauliina Myllyoja etter at barnehagen har holdt på med pusteøvelsene i snart ett år.

Også på småbarnsavdelingene har de ukentlige samlinger der pusteøvelser har fått sin naturlige plass, forteller hun.

– For de minste barna handler det mest om å følge med på bevegelsene, men de får også pustet inn og ut når de later som om de er forskjellige dyr eller ting. Gjennom hele prosjektet har det vært fantastisk å se hvor fort de har tatt dette til seg.

– Vi begynner alle samlingene med samme sang. Den gjenkjenner barna, og da tuner de seg inn på hva som skal skje, forteller styreren.

Digital plattform

– Hva skal erfaringene fra dette prosjektet brukes til?

– Det skal lages en digital kursplattform for barnehager som ønsker å ta i bruk pusteøvelser. Dette året skal Anette og jeg utarbeide prototyper, tekster og filmer som skal testes ut i pilotbarnehagene, både av ansatte, barn og foreldre, forteller Fjordholm.

– Rådet for psykisk helse (RPH) hjelper oss med å lage en søknad om midler hos stiftelsen Damm, og vi håper vi kommer gjennom nåløyet der. Det blir uansett prosjekt som driftes av Pustibarnehagen dette året. Planen er at den digitale plattformen skal ha flere lag. Én del som er åpen for alle barnehager. Og så kan man velge å tegne abonnement hvis man ønsker å gå enda dypere inn i det og også sertifisere ansatte, legger hun til.

– Kan være stressende

Samarbeidet mellom Fjordholm og Læringsverktstedet Nordre Øyen fortsetter med full styrke også dette barnehageåret.

– Jeg mener barna våre er heldige som får være med på dette. De eldste barna som deltok i prosjektet i fjor har nå begynt på skolen. Det kan være stressende å komme inn der som minst, og med helt andre regler og rammer å forholde seg til enn de er vant med fra barnehagen. Å ha med seg pusten som et verktøy da, tror jeg er nyttig, sier styrer Myllyoja.