«Så en dag sto jeg der, helt utslitt av et liv som var alt annet enn koselig»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg var sliten av ordet sliten, det ga meg ingenting annet enn en ullen følelse av at noe ikke var bra. Samtidig som jeg selv fjernet dette ordet fra mitt språk, ble jeg oppmerksom på hvor flittig brukt det ble av andre.

Slitne barn ble levert i barnehagen av slitne foreldre til slitne kollegaer. Styreren var sliten av å finne gode løsninger for hvordan vi skulle finne ut av alt dette slitet. Selvsagt er dette satt på spissen, men slitsomt var det.

Sammen med min gode kollega og mentor sluttet vi helt å bruke ordet. Som erstatning hadde vi ferdig, akutt ME (uten å harselere med de som faktisk har det), vondt i hode, trette ben og verkende armer. Vi lo av egen kreativitet, og kunne omsider registrere en endring rundt oss. Det ble lagt merke til av omgivelsene at ordlyden hadde endret seg.

Kos deg sto for tur.

Kos deg da! Nå må du kose deg! Så utrolig kos da! Nei, dette var da skikkelig kos. Nå skal vi kose oss.

Intensjonen er god. Og jeg unner virkelig folk å ha det bra. Men kjære vene da, så mye kos. Barna i barnehagen skulle kose seg fra tidlig om morgningen til lagt på ettermiddag. Vi som jobber i denne hagen, vi vet at dagene byr på uendelig mye mer enn det.

På sosiale medier. Et feriebilde i feeden utløser et skred av kos deg kommentarer.

Til slutt gjorde det vondt å høre denne lille frasen, og jeg bestemte meg for å finne erstatninger her også.

Ha det fint da! Nyt denne dagen. Så gøy at du har reist dit. Dette var hyggelig å se. Jeg ønsker deg en god stund. Ikke helt det samme som å finne opp kruttet, likevel en annen måte å si det samme på.

Hvorfor jeg gjorde disse sosiale eksperimentene, hadde jeg ikke et godt svar på da. Det var intuitivt og kjentes riktig.

Så en dag sto jeg der, helt utslitt av et liv som var alt annet enn koselig. Jeg skulle skille meg.

Heldig som jeg er så jobber jeg i barnehage. Det var uendelig mange klemmer, nære kollegaer som visste hvilke vendinger de skulle bruke for å beskrive det jeg sto i og en nyutviklet evne til å uttrykke meg nyansert.

Nå sitter jeg på skolebenken - språk, tekst og matematikk er fagene dette semesteret. I går hadde kollokviegruppa mi barnehagesamling med mangfold som tema. Jeg skulle være observatør og den som til slutt beskrev hvordan oppgaven ble løst. Nå er jeg heldigvis på gruppe med en gjeng sporty studenter, som kjenner til min trang for å skrive.

I evalueringen sier jeg at vi kunne vært mer sensitive for barnas initiativ, at samtalen ble for asymmetrisk og at fokuset på å være korrekt gikk på bekostning av barnas opplevelse av å samles om noe. Tilbakemeldingen min var ikke særlig populær, jeg kunne lese det i ansiktene da jeg sa det.

Jeg hadde ikke vært det spor bedre, mest sannsynlig hadde jeg vært verre. For jeg har høy stemme og tar styringen selv når jeg burde la være.

Desto artigere er det da i dag, vår veileder er veldig fornøyd. Opplegg som lugger, har en tendens til å gi god læring, sier hun (dette er heller ikke krutt oppfinnsomt, men nødvendig å huske på). Refleksjonene rundt oppgaven har større verdi enn selve utførelsen. Så det å innrømme at her gikk en del ting på tverke, gir oss bedre fotfeste og større mulighet for å lykkes neste gang. Vi snakker om språk, språkmiljø og om hvordan barna snakker effektivt fremfor riktig.

Barns språk er fargerikt, festlig og spennende. De har sine egne måter å uttrykke seg på, de er lite selvhøytidelige og ønsker å kommunisere. De bøyer ord i hytt og pine og ser nysgjerrig på deg når du bruker ord de ikke kjenner.

Med viten om hvor lett formelig barna er og hvor sterk vår påvirkningskraft er, ønsker jeg å rette litt oppmerksomhet mot hvordan vi bruker språket.

Det er så mange måter å uttrykke seg på. Det er så mange ord vi kan velge å ta i bruk.

Vi vet som sagt at dagene er fylt med mye mer enn kos, det samme med livet. Der inne i fremtiden er det nok flere av de små håpefulle som skal gjennom en skilsmisse eller to. For å gi dem de beste forutsetningene til å håndtere det livet skal gi dem. Ja, da vil de trenge et mer nyansert språk som inneholder noe mer enn kos deg og sliten.

Men om du er av de som ønsker å være flink...