– Særlig småbarnsforeldre og skolene er de store budsjettvinnerne

Vedum gjorde et poeng av redusert foreldrebetaling i barnehagene og SFO er et målrettet tiltak til noen av de som har merket dyrtiden hardest på kroppen: Småbarnsforeldrene. 

I budsjettet foreslår regjeringen en stor reduksjon i maksprisen for barnehagene, som innebærer at maksprisen i barnehage senkes til 2000 kroner fra 1. august 2024 - som ble kjent rett i forkant av kommunevalget. 

En familie med to barn i barnehage vil spare 23 000 kroner hvert år, sammenlignet med 2021. Med tre barn i barnehagen samtidig, blir det tredje barnet gratis.

– Jeg vil trekke frem reduksjon i maksprisen i barnehage som en av de største velferdsreformene på mange år. Mens Høyre og Erna Solberg økte barnehageprisen hvert år de styrte Norge, har Arbeiderpartiet gjort barnehagen billigere, sier Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, i en pressemelding.

– I en tid hvor mange merker høyere priser og renter i hverdagen, viser dette statsbudsjettet at regjeringen stiller opp for landets småbarnsfamilier.

Opptatt av kompetanse

Allerede i årets budsjett var regjeringen opptatt av å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. En satsing som videreføres i 2024. I alt bevilges det 790 millioner kroner på å løfte kompetansen i 2024.

Regjeringa vil blant annet videreføre satsingen på videreutdanning for barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene. I 2023 ble det satt ny rekord da 1700 barnehagelærere fikk tilbud om videreutdanning, opp 70 prosent fra 2022. Regjeringa vil også gjøre det mulig for flere assistenter å ta fagbrev på jobb, slik at det blir flere barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen. 

– Samfunnet vinner på at flest mulig barn går i barnehage. Det gjør at barna klarer seg bedre i skolen og senere i livet. Det bidrar også til mindre forskjeller, høyere deltagelse i arbeidslivet og bedre likestilling, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Styrker samisk

Samtidig vil regjeringen styrke samisk i barnehager, skoler og høyere utdanning. 

– Vi vil styrke samisk språk og kultur i samfunnet. Da må vi få flere til å velge samisk i barnehage, skole og høyere utdanning. Vi må også gjøre det lettere å bli samisklærer. Derfor vil regjeringa prioritere 15,6 millioner til å styrke det samiske i hele utdanningsløpet, sier Brenna.

Det innebærer blant annet å satse på at Samisk Høgskole og UiT skal komme i gang med å tilby samisk lærerutdanning til studenter over hele landet, og å sørge for at alle som tar lærerutdanning kan velte samisk som fag.

– Med denne satsinga bidrar vi til flere og mer tilgjengelige studietilbud i samisk. Vi styrker også fagmiljøene i universitets- og høyskolesektor, slik at det på sikt kan bli enklere å rekruttere flere med samiskkompetanse, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

Øker potten til språkmidler

Regjeringa øker samtidig midlene som skal styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage, som barnehage.no satte søkelys på i en reportasjeserie i 2021.

I kunnskapsdepartementets proposisjon til statsbudsjettet står det blant annet at Utdanningsdirektoratet har gjort en undersøkelse blant kommunene som har mottatt tilskuddet de siste årene. Undersøkelsen viser at så og si alle kommunene som mottar tilskudd mener at tilskuddet i dag bidrar til måloppnåelse. Det står også at regjeringen vil se denne potten i større grad i sammenheng med midlene som bevilges til tiltak for å øke barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige barn.

«Fram mot 2025-budsjettet vil departementet se nærmere på alternative fordelingskriterium som ivaretar målene med begge ordningene enda bedre. Resultat i 2022: Kommunene som oppfyller kriteriene, får tilskudd. I 2022 omfatta dette 116 kommuner med 44 327 minoritetsspråklige barn i barnehage, mot 118 kommuner med 44 165 barn i 2021. Kommunene har ikke rapporteringsplikt for bruken av tilskuddet», står det videre.

Her er forslagene i statsbudsjettet som handler om barnehage: 

– Maksimalprisen i barnehage foreslås nedjustert til 2 000 kroner fra 1. august 2024. I kommuner i sentralitetssone 5 og 6 foreslås maksimalprisen nedjustert ytterligere til 1 500 kroner. Helårseffekten av forslaget er 3,17 mrd. kroner fra 2025. 

– Regjeringa foreslår å videreføre ordningene med gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samtidig, og gratis barnehage for alle 1–5-åringer i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms som begge ble innført høsten 2023. 

– Regjeringa foreslår å videreføre moderasjonsordninga som innebærer at ingen skal betale mer enn 6 pst. av samla skattbar inntekt for en barnehageplass, med maksimalprisen som øvre grense. 

– Regjeringa foreslår å videreføre ordninga med 20 timer gratis kjernetid i barnehage per uke for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt, og å fastsette inntektsgrensa for ordninga til 642 700 kroner fra 1. august 2024. 

– Regjeringa vil at alle som arbeider i barnehagen, skal ha god og relevant kompetanse. Departementet foreslår å bevilge om lag 790 mill. kroner i 2024 på tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Om lag 260 mill. kroner av dette vil gå til den regionale ordninga for kompetansetiltak. 

– Utdanningsdirektoratet har siden 2018 forvalta et øremerket tilskudd til barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn. Regjeringa foreslår å bevilge 23,5 mill. kroner til tilskuddet i 2024. 

– I 2022 ble det oppretta et øremerket tilskudd til  pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder. Regjeringa foreslår å bevilge 80 mill. kroner til tilskuddet i 2024 - det samme som i 2023.

– Regjeringa foreslår å bevilge ytterligere 40 mill. kroner til å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, til totalt 85 mill. kroner.

– Tilskudd til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage: 217 765 000

–  Tilskudd til svømming i barnehagene: 74 889 000