Lysheim barnehage er en av seks kommunale barnehager som skal legges ut for salg. Per i dag er det 19 kommunale og 21 private barnehager i Larvik kommune.

Barnehagesalg i Larvik: Nå har de bestemt seg

Onsdag besluttet kommunestyret at seks av kommunens 19 barnehager skal legges ut for salg i 2025.

Publisert Sist oppdatert

Det har gått 15 måneder siden flertallspartiene Høyre, FrP og KrF informerte om at de ville selge kommunale barnehager i Larvik til private aktører.

Begrunnelsen var at kommunen over lengre tid har slitt med økonomien.

– Helt ærlig gjør vi dette for å få ned gjelden vår. Larvik kommune har høy gjeld, og er sårbare for renteøkningene. Vi forventer også en reduksjon i kostnader knyttet til administrasjon, inntak og slike ting, sa ordfører Birgitta Gulla Løken (H) til barnehage.no i januar 2024. 

Da politikerne i november skulle stemme over et forslag fra kommunedirektøren om å selge hele 13 av kommunens 19 barnehager, ble saken utsatt. Et flertall mente salget ikke var godt nok utredet.

Seks barnehager

Onsdag denne uken var kommunestyret nok en gang samlet for å stemme over barnehagesalg.

I økonomiplanen for 2025-2028 er det beskrevet en inntekt på 100 millioner knyttet til salg av barnehager i 2025, og kommunedirektøren foreslo i den forbindelse å selge seks barnehager.

Etter mye debatt landet kommunestyret på følgende vedtak:

  1. Kommunedirektøren gis i oppdrag å selge følgende barnehager i 2025: Borgejordet, Grevle, Lysheim, Styrvoll, Hvarnes, Rødbøl.
  2. Dato for når neste fase med salg av barnehager skal fremmes for politisk behandling, settes i rammesaken i juni.

Venstre-politiker Kari-Lise Rørvik fremmet et alternativt forslag på vegne av Ap, MDG, R, SV, V og Sp om å ikke selge kommunale barnehager, og heller gi kommunedirektøren i oppdrag å fremme en sak om en mest mulig optimal kostnadseffektiv barnehagestruktur. Dette forslaget falt.

– Kan bli mer kostbart på lang sikt

Temperaturen var høy under debatten i forkant av avstemningen.

Arbeiderpartiets Christian Lorentzen var ikke enig i at det ville være god butikk for kommunen å selge kommunale barnehager:

– Narrativet til det politiske flertallet i denne saken, er at salg av barnehagene skal redusere gjeldsgraden. Selv om det er riktig på kort sikt risikerer vi å betale mer i overføringer til private barnehager enn det vi gjør i dag. Dette kan blir mer kostbart på lang sikt. Jeg vil legge til at Larvik kommune i dag driver sine barnehager økonomisk godt. Så la oss heller se på barnehagestrukturen. Med lavere barnehagevekst de neste årene bør vi selv ha kontroll over barnehagestrukturen og beholde styringen, kontra å gi den til de private, sa Lorentzen.

– Vi har i dag en god balanse mellom kommunale og private barnehager. La oss ikke ta avgjørelser på usikre grunnlag eller av ideologiske hensyn. Nå har vi en gyllen mulighet til å se på barnehagestrukturen samtidig som vi ser på skolestrukturen, sa han.

Hallstein Bast fra Miljøpartiet de grønne la til følgende:

– Dette salget er ikke klokt av hensyn til ansatte. Dette er ikke klokt av hensyn til økonomi. Og det er ikke klokt med tanke på Larviks barn og Larviks fremtid.

– Handler om penger

Morten Riis-Gjertsen fra Høyre avviste at salget av barnehager handler om ideologi:

– Det handler om penger, sa han fra talerstolen.

Under møtet sa partifelle Marie Offenberg at det er Høyres og flertallets klare standpunkt at man bør selge de seks barnehagene.

– Det er fordi vi vet at kvaliteten blir like god. Barna får fortsette i barnehagen som før og foreldrene vil fortsatt få de gode barnehagetjenestene som de har hatt. All kunnskap vi har om private barnehager tilsier at det er god grunn til å være trygg på dette. Siste foreldreundersøkelse i Larvik viste at også denne gangen kom de private totalt sett litt bedre ut. I tillegg vet vi at sykefraværet er lavere i de private barnehagene, noe som er tegn på et godt arbeidsmiljø, sa hun før avstemningen.

– Stor usikkerhet

Forslaget om å selge flere av Larviks kommunale barnehager har vakt sterke reaksjoner blant både ansatte og foreldre.

Da saken ble behandlet i formannskapet i forrige uke innledet hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Bjørge Riksfjord, med følgende på vegne av arbeidstakerorganisasjonene:

– Tre ord beskriver saken om salg av barnehager: Usikkerhet, utrygghet og uryddighet. For det første er det stor usikkerhet om hvorvidt det er mulig med reelle innsparinger. Kommunedirektøren er helt tydelig på at det knytter seg stor risiko og usikkerhet til de økonomiske beregningene. Vi vet ikke hvilke eller hvor mange barnehager det vil melde seg kjøpere til. Kanskje er det ikke mulig å selge de barnehagene som har de høyeste kostnadene. Selv om kommunen på kort sikt kan tjene penger på et eventuelt salg, så kan fremtidige utgifter bli høyere, sa Riksfjord.

Han pekte på at det mulige salget av barnehager har skapt utrygghet hos ansatte knyttet til hva slags ansettelsesvilkår de vil få hos en ny arbeidsgiver, og at noen ansatte risikerer å tape store summer i pensjon.

– Samtidig er det usikkert hvordan et eventuelt salg vil påvirke de private barnehagene vi har i dag. Det er for øvrig viktig å poengtere at denne saken fra vårt ståsted aldri har handlet om kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager eller noen form for kritikk av nåværende private barnehager, sa Riksfjord.

Frykter kompetanseflukt

Også foreldre har reagert på posisjonens ønske om å selge kommunale barnehager.

I et åpent brev publisert i Østlands-Posten 12. mars, adressert til lokalpolitikere samt ordfører, kommunedirektør, leder for Oppvekst og kvalifisering og leder for barnehagene i kommunen, stilte foreldrene i samarbeidsutvalget i Lysheim barnehage følgende spørsmål:

«Flere ansatte sier de ikke vil bli med over i en privat barnehage. Hvordan vil kommunen hindre kompetanseflukt? Allerede nå ser vi at trygge voksne forsvinner, og sykefraværet øker. Dette påvirker barna og det går utover det pedagogiske opplegget til barnehagen. Hvordan skal kvaliteten opprettholdes i denne prosessen?»

«Vi frykter at dette er et hastverkspreget salg uten en grundig konsekvensanalyse» skriver foreldrene videre.

– Massivt vedlikeholdsetterslep

Høyres Marie Offenberg mener de ansatte vil bli ivaretatt ved et salg.

– De ansatte skal få sine rettigheter ivaretatt gjennom gode og velprøvde ordninger i arbeidsmiljøloven. Det har administrasjonen god erfaring med fra før, da vi kjøpte iFokus-barnehagene i 2019. Hensynet til de som har nært forestående AFP vil inngå i de vurderingene og forhandlingene som skal gjennomføres ved salget. Denne type omstillinger er helt vanlig, også i det offentlige. Vi kan forstå at det kan vært tøft når det er usikkerhet, men administrasjonen vil sørge for en trygg og ryddig prosess, sa hun.

– Salget vil gi oss sårt tiltrengte midler, som kan benyttes til nedbetaling av gjeld rehabilitering av kommunale bygg eller andre viktige satsinger. I tillegg reduserer vi antall bygg som vi har ansvar for. Vedlikeholdsetterslepet er som kjent massivt i Larvik kommune. Jo færre bygg, jo mer kapasitet frigjør vi til å levere gode tjenester til innbyggerne våre.

Med Høyre, FrP og KrFs stemmer ble det altså besluttet at seks av kommunens 19 barnehager skal legges ut for salg i 2025.

Kommunedirektørens opprinnelige forslag lød som følger:

1. Kommunedirektøren gis i oppdrag å selge følgende barnehager i 2025: Borgejordet, Grevle, Lysheim, Styrvoll, Hvarnes, Rødbøl

2. Følgende barnehager videreføres i kommunal drift: Bergeskogen, Byskogen, Fagerli, Helgeroa, Svarstad, Jegersborg, Solstad, Tjølling, Torpeløkka, Torstrand, Tun, Valby og Veldre

3. For det tilfellet at Hvarnes barnehage ikke blir solgt gis kommunedirektøren fullmakt til å legge ned barnehagedriften der.

4. Kommunedirektøren vurderer om det bør etableres heftelse om forkjøpsrett slik at kommunen kan sikre ønsket barnehagestruktur i fremtiden.

5. Kommunedirektøren fremmer en ny sak til det siste kommunestyret i 2025 om salg av barnehager for 150 millioner kroner i 2026.

Dette ble vedtatt i kommunestyret 19. mars (med 24 stemmer):

1. Kommunedirektøren gis i oppdrag å selge følgende barnehager i 2025: Borgejordet, Grevle, Lysheim, Styrvoll, Hvarnes, Rødbøl.

2. Dato for når neste fase med salg av barnehager skal fremmes for politisk behandling, settes i rammesaken i juni.

Forslaget fra AP, MDG, R, SP, SV, V lød som følger, og falt: 

1. Det skal ikke selges kommunale barnehager.

2. Kommunedirektøren gis i oppdrag å fremme en sak om en mest mulig optimal og kostnadseffektiv barnehagestruktur. Det forutsettes at eventuelle overflødige barnehagebygg selges.

3. Kommunedirektøren gis i oppdrag å finne en tilsvarende innsparing ved at reduserte finanskostnader som følge av salg må reverseres (hhv 2,2 mill kr i 2025, 8,1 mill kr i 2026, 20,2 mill kr i 2027 og 19,7 mill kr i 2028 i strategidokument 2025-2028.

Powered by Labrador CMS