Fire barnehager skal bidra til å forme framtida til samiske barnehager

Gjennom prosjektet SáMOS - Sámi mánát ođđa searvelanjain (samiske barn i nye pedagogisk rom) skal samisk barnehagestruktur forandres i løpet av en prosjektperiode på fem år, med utgangspunkt i samisk filosofi og tradisjonskunnskaper. Målet med pilotbarnehageordningen er å samifisere barnehagen og gjennom dette gi grunnlaget til Sametingets SáMOS-prosjekt, for å utvikle samisk barnehagepedagogikk og arbeidsmetode, etter samiske grunntanker, kommer det fram i en pressemelding fra Sametinget.

– Nå har SáMOS-prosjektet kommet så langt at den mer konkret skal forske på og utvikle samiske arbeidsmetoder sammen med samiske barnehager. Det blir interessant å følge opp den samisk pedagogisk utviklingen framover, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

• Les også: Aldri før har så mange barn hatt et samisktilbud: Nå fornyer de politikken.

Fra ulike områder

Til pilotbarnehageordninga kom det ni søknader. En av søkere oppfylte ikke kravene for å bli pilotbarnehage. Da pilotbarnehagene ble valgt, var det en betingelse at minst én er fra lulesameområdet, én fra sørsameområde og at det fra nordsameområdet velges både fra kystområde, by og innland.

– Sametinget hadde ønsket at alle åtte barnehager kunne bli tatt inn som pilotbarnehage nå allerede, men på grunn av ressursene så må vi denne gang igangsette utviklingsarbeidet i fire barnehager, sier Mikkelsen.

Ifølge prosjektleder i SáMOS, Ol-Johán Sikku, er den økonomiske rammen drøyt fire millioner kroner hvert år i prosjektperioden. 

Han forteller at prosjektet jobber tett både med forskningsmiljøet og barnehagelærerutdanningen ved Samisk høgskole i Kautokeino. 

– Den samiske barnehagepedagogikken skiller seg litt fra den konvensjonelle, vestlige pedagogikken vi finner i de nordiske barnehagene. Det er også forsket en del på den, selv om det ikke er mye. Det vi ikke har, er pedagogikken nedskrevet - i form av en håndbok og en rammeplan. Det er noe vi skal jobbe med i dette prosjektet, sier Sikku. 

Han forteller at arbeidet med prosjektet etter panen skal resultere i en håndbok, som de også ønsker godkjent som en egen samisk rammeplan for barnehagen - på lik linje med at den samiske barnehagelærerutdanningen har sin egen rammeplan. 

Best mulig kunnskapsgrunnlag

De fire pilotbarnehagene blir sentrale i arbeidet framover. 

– Vi starter med fire barnehager nå i høst, tanken er å få inn flere til neste år. Vi ønsker å jobbe med så mange av de samiske barnehagene som mulig, for å få et bredest mulig kunnskapsgrunnlag. 

Prosjektgruppa er allerede to år inne i arbeidet. Så langt har arbeidet bestått i metodeutvikling, og å få en oversikt over den kunnskapen som finnes og er tilgjengelig om samiske barnehager. 

– Etter hvert er målet at alle landets samiske barnehager skal ta del i både arbeidet og kompetansen, sier Sikku. 

 Sametingsrådet bestemte også at når det neste gang åpnes mulighet for å søke om pilotbarnehage, så skal disse barnehagene som ikke ble prioritert nå, vurderes sammen med mulige nye søkere. Disse barnehagene er: Luvlege maanagierte og Ysterhagen barnehage avdeling Svaale på Røros, Fossens barnehage i Kåfjord, Sentral barnehage i Alta og Guovssahas barnehage i Tromsø.