– Det har blitt mer lek på tvers av språk og alder

– Vi har blitt mye mer bevisst på hvordan vi prater og samspiller med barna i ulike situasjoner i hverdagen, sier Ida Østensen, pedagogisk leder i Sletta barnehage.

Oslo-barnehagen som holder til i Bydel Bjerke, har deltatt i Språksterk-prosjektet siden høsten 2021.

– Hovedmålet er å styrke samspillskvaliteten på avdelingene, fordi godt samspill igjen vil bidra til å styrke språket, forteller styrer Tove E. Strøm.

– I løpet av prosjektet har vi blant annet blitt mer bevisste på å forlenge dialogene og få flere barn med i samtalen, slik at det ikke bare blir en utveksling mellom ett barn og en ansatt, legger hun til.

Allmennpedagogisk tilnærming

Språksterk er et utviklings- og forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo (UiO). Her samarbeider barnehageeiere i fem Oslo-bydeler (Bjerke, Stovner, Alna, Gamle Oslo og Grorud), den lokale PP-tjenesten, Institutt for pedagogikk ved UiO og Naturfagsenteret.

Prosjektet er initiert på bakgrunn av behov bydelene selv har identifisert:

– I 2018 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av alle de kommunale barnehagene i Groruddalen og deres språkarbeid. Kartleggingsrapporten «Fra beste til neste praksis» viste primært at det var betydelig variasjon mellom barnehagene og at det var lite i språkarbeidet som var likt på tvers av barnehagene, opplyser prosjektleder og professor i pedagogikk ved UiO, Veslemøy Rydland.

Målet med Språksterk-prosjektet er å finne ut av hva slags støtte barnehageansatte har behov for i sitt språkarbeid, og hvordan de kan samarbeide med foreldrene på måter som treffer barns ulike behov.

– I prosjektet prøver vi ut et språkstøttende tilbud for alle barna i barnehagen. Dette er altså ikke primært for de med språkvansker, men det skal også favne dem. Vi har en allmennpedagogisk tilnærming: Hvordan kan vi jobbe for å støtte alle barna på vår avdeling?

56 barnehager er med i utprøvingen, opplyser Rydland. (Les mer i faktaboks.)

– Kunnskapen vi får i prosjektet skal brukes til å videreutvikle en Språksterkmodell som vi håper kan komme flere barnehager til gode.

Kompetanseheving innenfor naturfag

Den såkalte Språksterkmodellen består av tre deler: Praksisbasert profesjonsutvikling for ansatte i barnehagene. Forslag til aktiviteter og arbeidsmåter for å styrke barns deltakelse, lek og utforskning i barnehagen. Og barnehage-hjem-samarbeid for å støtte barns språklæring.

Gjennom prosjektet jobber deltakerbarnehagene temabasert.

– Akkurat nå er det «alle verdens hjørner» som gjelder. Da leser vi bøker og har ulike aktiviteter tilknyttet dette temaet, forteller pedagogisk leder Ida Østensen.

Kroppen, småkryp, dinosaurer og verdensrommet, er andre temaer de har jobbet med det siste halvannet året.

Naturfag gir mange muligheter til å bruke språket, og samtaler om naturfaglige fenomener bidrar til et rikere språk, påpeker prosjektleder Veslemøy Rydland.

I løpet av prosjektet har de ansatte deltatt på flere fagdager i regi av Naturfagsenteret.

– Personalet har fått en introduksjon til ulike naturfaglige temaer. De har også fått bøker og tips til hvordan de kan jobbe med disse temaene i sin barnehage, samt påfyll om hvordan man kan ha gode samtaler med barn om naturfaglige fenomener, forteller hun.

Før prosjektstart oppga nemlig mange av de ansatte at de følte seg usikre når det kom til å snakke med barn om naturfag, særlig temaer som omhandler fysikk.

I Sletta barnehage har de satt pris på å få mer kompetanse på dette området:

– Vi har lært veldig mye. Det hender fortsatt at barna stiller spørsmål vi ikke kan svare på, men vi har blitt tryggere på at det ikke er så farlig, for vi kan jo finne svaret sammen. Vi kan google det eller forsøke å finne ut av det på andre måter, sier styrer Tove Strøm.

– I barnehagen skal vi undre oss sammen, og det håper jeg at vi har blitt enda bedre på gjennom prosjektet. Til slutt kan vi komme frem til riktig svar, men vi må ikke haste dit. Hvis et barn sier at sola er flat og man bare svarer «nei, den er rund», så kveler man barnets nysgjerrighet og man mister en mulighet for undring og samtale.

Felles erfaringer og referansepunkter

I Språksterk-prosjektet er man også opptatt av å bruke barnelitteratur til å skape felles erfaringer og referansepunkter, som igjen kan danne utgangspunkt for lek og samtaler.

Høytlesing har alltid vært høyt prioritert i Sletta barnehage. Likevel merker de en endring i måten personalet leser på etter at de ble med i prosjektet, blant annet at man oftere inviterer til samtaler underveis i lesestunden.

– Til hver bok vi leser i forbindelse med prosjektet, følger det også med resonneringsspørsmål og såkalte superord. Hvis for eksempel «kamuflasje» er et superord, så snakker vi om hva det er når vi kommer til dette ordet i boka. Vi forsøker også å bruke ordene i hverdagen og i lek, forteller pedagogiske leder Ida Østensen.

– Før lot vi kanskje være å bruke ord som var litt vanskelige, eller byttet dem ut med noe annet for å forenkle teksten. Nå har vi sett hvor mye barna lærer av at vi bruker disse ordene. Det er mange foreldre som har blitt overrasket over hva barna deres kan. Da vi hadde småkryp som tema, kom barna hjem og snakket om skolopender. Mange av foreldrene hadde ikke hørt dette ordet før.

Får bøker med hjem

Prosjektet retter seg mot både barnehagebarn, ansatte og foreldre i deltakerbarnehagene.

Foreldrene involveres blant annet ved at de får bøker med seg hjem som de skal lese sammen med barna på sitt eget morsmål, enten det er norsk eller et annet språk, opplyser prosjektleder Veslemøy Rydland.

– For små barn kan det oppleves trygt å gjøre seg kjent med boka hjemme før man leser den i barnehagen. Da vet de hva den handler om, og det kan gi mestringsfølelse og øke sjansen for deltakelse i lesestunden. De flerspråklige barna får også mulighet til å bli kjent med boka på sitt eget morsmål først, og så får de en ny mulighet til å snakke om den på norsk i barnehagen etterpå. Det skaper en forbindelse mellom hjem og barnehage.

– Deltakerbarnehagene har gjort en kjempejobb med å arrangere foreldrekaffe der de har orientert foreldrene om hensikten med bøkene og prosjektet generelt, sier Rydland.

Mye veiledning

Siden målet med Språksterk først og fremst er å styrke barns språkutvikling gjennom å fremme gode samspill og samtaler, er også observasjon og veiledning av personalet en sentral del av prosjektet.

– Vi bytter på å observere hverandre mens vi gjennomfører ulike aktiviteter. Under kollegaveiledningene i etterkant gir man tilbakemelding på hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes, men det er aller mest fokus på det som var bra, forteller Ida Østensen.

– Vi håper at det vi øver på i akkurat den lesestunden eller den aktiviteten, skal forflytte seg til alle situasjonene i barnehagen; til måltidet, påkledningssituasjonen og så videre. Gode samspill hvor man får utvidet språket gjennom alle dagens situasjoner, er målet, sier Tove Strøm.

Barn lærer først og fremst språk gjennom å delta i lek og hverdagsaktiviteter, påpeker styreren.

– Barna bruker veldig mye av dagen sin på lek, og da er det viktig at vi er der og støtter de som trenger litt hjelp til å komme inn i leken. At de ansatte er med i rolleleken, er også viktig for språket. Vi skal ikke nødvendigvis alltid være med selv, men vi skal være tett på.

Samarbeid med PPT

I starten av prosjektet ble barnehagene tildelt en fast «mentor» fra PP-tjenesten, som har veiledet dem i utviklingsarbeidet.

– I møtene mellom de ansatte og mentoren fokuseres det hovedsakelig på samspill: Hvordan samspiller vi med barna? Hvordan kan vi sørge for at barn med ulike behov får den støtten de trenger? Barnehagene har også mulighet til å ta opp ting de synes er utfordrende og som de vil jobbe mer med, forteller prosjektleder Veslemøy Rydland.

I Sletta barnehage har de pedagogiske lederne fått veiledning av mentoren cirka én gang i måneden.

– Det har vært helt supert. Veilederen vår har satt i gang viktige refleksjoner, forteller styrer Tove Strøm.

– Under møtene ser vi blant annet på korte filmer som viser eksempler på gode samspill mellom barn og ansatte. Vi snakker også om hvordan det har gått med kollegaveiledningene siden forrige møte. Det vi snakker om på veiledningsmøtene, tar vi med oss tilbake til avdelingene slik at alle ansatte får samme informasjon. Det er kjempeviktig at alle er med og kjenner på eierskap til prosjektet, sier Ida Østensen.

Mer lek på tvers av gruppa

Etter å ha deltatt i prosjektet i nesten to år, mener både Strøm og Østensen at samspillskvaliteten har blitt bedre.

– Vi er mer lydhøre overfor barnas innspill, og har blitt enda flinkere til å spille videre på dem.

Ifølge de to kollegene har det også blitt mer lek på tvers av barnegruppa enn tidligere.

– Når vi jobber temabasert sikrer vi at barna får noen felles utgangspunktet for rollelek og samtaler. Da jeg var barn, så alle på samme barne-tv. Slik er det ikke lenger. Derfor spiller barnehagen en enda viktigere rolle når det kommer til å gi barna felles erfaringer og referanser, sier styreren.

– Vi vet at rommet har betydning for barns lek og læring, så vi har forsøkt å gjøre det fysiske miljøet delvis om ut fra temaet vi jobber med. Når vi hadde om dinosaurer laget vi en liten dinosaurjungel slik at det ble lettere for barna å ta det med inn i frileken. Da vi hadde om kroppen, gjorde vi det ene rommet på avdelingen om til et sykehus. Barna hadde samme kunnskapsgrunnlag. De kjente til redskapene og kunne navnet på de ulike kroppsdelene. Det gjorde at de lekte veldig fint sammen, uavhengig av alder, språk og andre ting, legger Østensen til.

– Endring tar tid

Barnehagen er nå inne i sitt andre år som deltaker i prosjektet. Styreren har allerede begynt å tenke på hvordan de kan sikre at arbeidet de har gjort til nå ikke skal gå i glemmeboka når prosjektet er over:

– Er det én ting jeg har lært, så er det at endring tar tid. Det er ikke sånn at samspillskvaliteten vil være perfekt i alle situasjoner når vi er ferdige med dette prosjektet. Det har skjedd en endring, og så må målet være å fortsette arbeidet slik at det blir bedre og bedre, også etter at prosjektet er ferdig. Dette er egentlig bare begynnelsen, sier Tove Strøm.

– Stor påvirkning på barnas språk

Språksterk-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Områdesatsingene i Oslo – Delprogram oppvekst og utdanning.

Byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), håper prosjektet vil bidra til å styrke de ansatte som språkmodeller for barna.

– Vi vet at de ansatte har en stor påvirkning på barnas språk, og det er derfor viktig med gode kurs som gjør dem trygge på hvordan de kan legge til rette for et godt språkmiljø i barnehagene, sier hun.

– Hva gjør dere for å støtte opp om språkarbeidet i barnehagene?

– Barnehagen spiller en viktig rolle i barnas språklige utvikling. Nettopp derfor er det så viktig at alle barn får mulighet til å delta i det lekende og lærende fellesskapet i barnehagen. Byrådet jobber med aktiv rekruttering til barnehagene for å sikre at flest mulig barn får delta i dette viktige fellesskapet. Vi har også utvidet tilbudet om gratis kjernetid for å senke den økonomiske terskelen for familier til å sende barna sine i barnehagen.

Eidsvoll peker videre på at byrådet har satt av 100 millioner kroner for å styrke bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder.

– Det gjør at det i større grad er mulig å følge opp enkeltbarn tettere, og for mange barn er støtte til språkutvikling en viktig del. Vi har også utviklet en «Oslostandard for et inkluderende leke- og språkmiljø i barnehagen». Den bidrar til økt bevissthet og kunnskap om språkarbeidet i barnehager og fungerer som en støtte for at barnehagene skal gi barna god språklig oppfølging.