– Når man vet at barn dør av kvelning, og at de fleste ulykker skyldes fall, kan man ikke skylde på feil med regelverket

Den samme lekeplassen har samtidig gjennom en årrekke blitt trukket fram som en av de mest spennende uteområdene i Barnehage-Norge.

– De som jobbet der var kreative og konstruerte, malte og bygde de utroligste ting. Stedet var en fest! Det var et nasjonalt eksempel, og andre barnehager kom på studiebesøk, sier Tor Egil Bagøien.

Han er naturentusiast og foredragsholder, har 25 års erfaring som lærer, pedagogisk leder, underviser og forsker i barnehage -og lærerutdanning, og har skrevet flere av de sentrale lærebøkene om barn og natur. Og har gjentatte ganger trukket fram nettopp Andersrød som et stjerneeksempel på en barnehage der uteområdene gir mulighet for motorisk, kognitiv og sosial utvikling. Barnehagen gikk konkurs tidligere i høst, og driftes nå av Moss kommune.

På hjemmesiden beskrives barnehagen slik: Vi holder til i tre hvite hus i en stor flott hage med frukttrær, bærbusker, roser, stor grønnsakshage, grillhytte, bålplass og en fantastisk lekeplass. Her får barna boltre seg i herlig omgivelser og skape sine egen barndomsminner.

Men: Etter å ha oppdaget 55 avvik på lekeplassen besluttet kommunen å fjerne flere lekeapparat nærmest på dagen.

– Jeg var forberedt på at det kunne være en del avvik, men var overrasket over at det var så mange og alvorlige avvik, sier enhetsleder barnehage i Moss kommune Ellen Pedersen til Moss Avis (krever innlogging), som omtalte tilsynet tidligere denne uken.

25 alvorlige avvik

Tilsynet ble gjennomført av Lekeplassinspektøren AS. De 55 avvikene er gradert fra A til D. Det er ni avvik i kategori A (fare for død), 16 avvik i kategori B (fare for alvorlig helseskade), 13 avvik i kategori C (fare for mindre helseskade) og 17 avvik i kategori D (observasjon).

Avvikene i kategori A og B dreier seg i hovedsak om:

• åpninger med feil dimensjon og fare for kvelning og fastklemming

• mangelfulle fallunderlag, både kvalitet og fallsonens størrelse

• høyde på husker er ikke forskriftsmessigS

• kjetting på husker og fester til husker er slitt

– Allerede på befaringen så vi at det var noen installasjoner som ikke var forskriftsmessige, uten at vi gikk veldig grundig til verks. Likevel var det en del som var lett å se med det blotte øye, som fallunderlag og åpninger. Men det ble viktig å få en sertifisert inspektør til å gå over, sier Pedersen til Barnehage.no.

Like regler for alle

– Man kan ikke kalle noe gårdsbarnehage eller naturbarnehage og tro man har andre regler å forholde seg til. Sik er det bare.

Det sier Ole-Christian Wiig, daglig leder i Lekeplassinspektøren AS, som har gjennomført tilsynet. Han understreker at han kommenterer på generell basis, og ikke dette tilsynet konkret. Men:

– Holdningen vi ofte møter, er at så lenge man driver en naturbarnehage kan man bygge alt, alt er lov og man har ikke ansvar for noe. Slik er det ikke. Barna kan like godt bli kvalt der som andre steder.

Sist Miljørettet helsevern i Moss kommune hadde tilsyn på uteområdet til barnehagen, var i 2017. Da var det ingen avvik, ifølge Pedersen. At de tidligere driverne har bygget lekeapparater selv, har ikke noe å si for tilsynet.

– Det er de samme kravene uansett om man får noe fra en leverandør eller har bygget selv, sier Wiig.

Han forteller at Lekeplassinspektøren AS gjennomfører rundt 1500 tilsyn årlig, og at om lag en tredjedel av dem er i barnehager.

– Barnehagene er de flinkeste i klassen til å følge opp kravene og å få gjennomført internkontrollene. Der ser vi en stor forskjell fra skolene. Barnehagene har i større grad skjønt at gjør man jobben skikkelig, er det trygt for alle.

Vanskelig problemstilling

Det er Forskrift for sikkerhet ved lekeplassutstyr fra 1996 som skal sikre barn trygge oppvekstmiljø. Norsk Standard, som kom i 1998, er en konkretisering av forskriften er et dokument på 100 sider.

– Men intensjonen med forskriften har aldri vært å drepe spennende lekeplasser og erstatte naturlige uteområder med gummiunderlag og kjedelige lekeapparater, sier han.

Bagøien mener det er en vanskelig problemstilling for barnehagene, og at den hundre sider store standarden er både vanskelig tilgjengelig og krevende å sette seg inn i.

– At noen forholder seg til regelverket med millimetermål ødelegger lekeplassene. Barnehagene blir redde for å bryte reglene, og ender med å rive alt. Det er ikke slik det skal være.

Han peker på at Rammeplan for barnehage sier mye om betydningen at å ha et godt leke- og læringsmiljø.

- Ikke bare for den motoriske utviklingen, men også for å gi de beste mulighetene for kognitiv og sosial utvikling. Både inne og ute.

Der står det blant annet:

Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna.

Bagøien mener noe av nøkkelen for at lekeplassen skal fungere, er at både barna og de voksne har mulighet til å påvirke og utvikle området.

– Mens lekeapparatene blir veldig statiske, uten mulighet til å endre ting eller skape noe nytt. Det fungerer bare en liten stund, og etter hvert blir man passive.

Han forteller at vanlig fremgangsmåte når man bygger nytt oppvekstsenter eller barnehage, er å fjerne alt, legge området flatt for så å legge på gummi - og plassere noen lekeapparater på toppen.

– Da blir det generelt et fattig miljø, som fører til passivisering av både barn og de som jobber der. Det er bekymringsfullt. Det er en stor kontrast til Andersrød. Der hadde de ansatte virkelig tatt tak i lekeplassen, lagd ting og skapt masse ulike sosiale møteplasser og masse sanseinntrykk. Det er ganske fortvilende at det blir avfeid som avvik på grensen til noe kriminelt.

Ole-Christian Wiig mener tvert imot at lekeplassene er blitt bedre med årene.

– Da regelverket kom, var det en diskusjon der mange trodde at det kom til å bli veldig stusslig ute på lekeplassene, og det var veldig mange som fjernet lekeapparat fordi de var redde. Men det har vel vist seg å være stikk motsatt: Nå har produsentene et regelverk å forholde seg til, så det man ser etter nå er kvalitet og hvor mange lekefunksjoner det er på et apparat. Nå er ikke ei sklie bare ei sklie, den har som regel en lag rekke funksjoner i tillegg. Men jeg er enig i at lekeapparatene trenger ikke dekke hele behovet for lek - man må overlate noe til barnas fantasi, sier han.

Populær barnehage

Tilsynet ble gjennomført 8. november. Kort tid etter ble flere av lekeapparatene fjernet.

– Vi fikk et prisoverslag på avvikene, og vurderte kostandene opp mot perioden vi skal drive barnehagen, sier Ellen Pedersen i Moss kommune, som valgte å drive barnehagen videre da Andersrød gikk konkurs tidligere i høst, og etter planen fram til høsten 2023.

– Vi valgte å oppgradere noe, som huskene, mens på andre installasjoner kunne vi gjøre små grep for å fikse dem, som å tette hull. Etter hvert skal vi se om vi finner noen andre installasjoner til bruk i barnehagen, som vi kan flytte når leieperioden er over.

Pedersen sier det ikke er aktuelt å drive barnehagen videre etter neste høst.

– Det er god kapasitet på barnehageplasser på Jeløya, og vi har to store kommunale barnehager med ubenyttet areal. Når det i tillegg er så store mangler i denne barnehagen, vurderer vi at det ikke er riktig å bruke så mye midler på å drifte videre.

Moss Avis har snakket med leder av Samarbeidsutvalget (SU) i barnehagen, Katrine Klyve, som sier foreldrene er overrasket over at lekeapparatene ble fjernet så brått.

Hun sier videre at de aldri har følt seg utrygge i Andersrød.

– De ansatte har vært eksepsjonelt gode til å følge med på og ta del i barnas uteaktiviteter. Andersrød har hatt uteområder med fokus på miljø, gjenbruk og naturlige elementer, og det er også en av grunnene til at de er så populære. Mange ønsker seg nettopp en slik barnehage.

Noe Pedersen har forståelse for.

– Det skjønner jeg, og jeg ser også at lekeutstyrsprodusentene blir mindre orientert mot plast og heller bruker naturlige materialer. I dette tilfellet var det ikke rom for kompromisser, men hva slags lekeområde man tilbyr barn er viktig.

Hun forteller at det har skjedd en utvikling på området i de kommunale barnehagene i Moss de siste årene.

– I de barnehagene som er blitt oppgradert det siste året har det vært mer bruk av naturmateriale og mindre bruk av gummidekk og plast. De tenker utvikling på dette området. Fra et foreldreperspektiv kan jeg også forstå at forskriften virker streng. Men vi som barnehageeier kan ikke gjøre annet enn å forholde oss til regelverket.

- Gammel og utdatert

Et regelverk Tor-Egil Bagøien mener det er på tide å endre. Gjennom firmaet Friluftsakademiet holder han blant annet kurs i naturlekeapparater, og fysisk aktivitet og motorisk læring ute.

– Vi er kanskje de eneste som jobber med dette: Å legge til rette for lek i naturen, men der man også innretter seg etter regelverket. Det er noe mange glemmer: At reglene gjelder også ute i skogen. Enten man skal sette opp en gapahuk eller henge opp et tau, sier han, og fortsetter:

– Vi har jobbet aktivt for å få dette til å passe inn i en standard, men det er ikke så enkelt. Naturen er som den er.

Han mener også forskriften er gammel og utdatert.

– Norsk standard skulle vært forenklet, slik at den er mulig å forholde seg til. Det gjør det også enda mer komplisert at tilsyn og kontroller gjøres på ulike måter. Det kan være en brannmann, en vaktmester eller en lærer som har gått et kurs som utfører dem, eller det er ulike firma som jobber med det. I dette tilfellet kunne man heller gått inn og gitt veiledning i stedet for å rive det bort. Det er det som skjer: De som driver barnehage får litt panikk, og så ender man med masse dårlige lekeplasser.

Ole-Christian Wiig hos Lekeplassinspektøren AS er enig i at regelverket kan være vanskelig å sette seg inn i.

– Men foreldrene forventer jo at barna er like hele når de kommer for å hente dem. Jeg skulle heller sett at det var mer fokus på å bygge trygge og gode uteområder. Når man vet at barn dør av kvelning, og at de fleste ulykker skyldes fall, så kan man ikke skylde på at det er noe feil med regelverket.

- Uvanlig

I Moss kommune gjennomføres det eksterne kontroller ved de kommunale barnehagene årlig. Avvik som i dette tilfellet er ikke vanlig, ifølge Pedersen.

Kontroll av uteområdene skal gjennomføres på ulike nivåer, forklarer Wiig: De som jobber i barnehagen skal ha rutinemessig ettersyn av lekeområdet hver dag. I tillegg skal det gjøres et funksjonsettersyn hver tredje måned.

- Det gjøres også ofte selv, ved daglig leder eller en vaktmester. Til det årlige hovedettersynet er det vanligere å leie inn noen med kompetanse, forklarer han, og legger til:

- Men det er mange ulike rutiner. Oslo kommune, for eksempel, der får de ikke åpnet en ny lekeplass uten at vi har vært der og godkjent området.

- Hva er det verste du ser når du er ute på kontroll?

- Det handler ofte om ulike ting i tauverk, der det er kvelningsfare. Det man ofte glemmer ute i barnehagene, er at man har ansvar for lekeområdet 24 timer i døgnet. Ikke bare når man er til stede, sier han.

– Sertifisert lekeplasskontrollør

– En lekeplass skal være noe barna er med på å forme selv. Det er ikke vi voksne som skal bestemme hva barna skal leke med.

Det sier Ellen Nordang, som fram til i høst drev Barnehagen Andersrød i Moss.

Hun forteller at uteområdet jevnlig har hatt lekeplasskontroll.

– Vi har gjort det hver gang vi har bygget noe nytt, og endret på det som har vært behov for å endre på i henhold til regelverket. Vi har også hatt en vaktmester som har vært sertifisert lekeplasskontrollør, sier Nordang.

Hun har ikke sett rapporten fra Lekeplassinspektøren AS, og sier hun dermed ikke vet hva avvikene går ut på.

– Det eneste jeg vet er at det manglet et fallunderlag et sted, sier hun, og fortsetter:

– Men jeg tror vi har ulikt syn på hva god lek og risikolek er. Det viktigste vi har gjort, og som er den viktigste faktoren på en utelekeplass, er at det er voksne der. Vi har aldri hatt noen alvorlige ulykker eller noen som har skadet seg i de lekeapparatene, og i den grad det har vært behov for det, hvis bemanningen har vært dårlig, har vi holdt oss i avgrensede områder.

Nordang sier uteområdet er utformet nettopp med tanke på å utfordre barna.

– Jeg tenker at barn skal utfordres litt på egne grenser og risikolek. Ny forskning viser at barn bør utfordres. Jeg kan ikke se annet enn at måten vi har drevet på, er helt i tråd med ny forskning, sier Nordang, og legger til at hun mener det er et spørsmål om hvordan reglene tolkes.

– De må følge EU-standard i blant annet Spania og Tyskland, der jeg har vært på besøk i mange barnehager. Bant annet i Berlin, der de hadde et helt annet syn på hvordan reglene skulle tolkes. Jeg tror vi er langt strengere her i Norge.