Til våren skal barnehagen etter planen markere femårsjubileum for sine egne Kystkulturuker. Tre uker som vies blant annet til fiske med stang, garn, sniksnøre og krabbeteine. Barna er med på å rydde strender for plast, de får sett livet langs sjøkanten på nært hold, og samtidig et historisk blikk på kystkulturen i området.
Fram til nå har de brukt mye tid i båt. Ikke bare i de tre ukene, men også ellers i året.
– Barnehagen har ikke egen båt, men en av de ansatte har en vi kan disponere. Vi er også med i Askøy Kystlag, som har robåter vi kan bruke. Da deler vi opp barna i små grupper, og ror stort sett innaskjærs på godværsdager, sier Nautnes.
Strenge regler
Men det viser seg at dette ikke er lov.
I likhet med mange andre barnehager har styreren tatt med barna ut i båt i god tro. Men i skipssikkerhetsloven faller barnehagene inn under begrepet «næring». Det betyr at for å få lov til å ta med barna ut i båt, må man ha fritidsbåtskippersertifikat eller fiskebåtskippersertifikat klasse C. I tillegg må båtfører blant annet gjennom et 120 timers sikkerhetskurs.
FAKTA Slik er reglene
For barnehager som i barnehagedriften benytter egen båt, gjelder forskrift om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer. Denne forskriften gjelder for rederier som opererer i norsk territorialfarvann, og på elver og innsjøer. I denne sammenheng anses barnehagen for å være «rederi» etter forskriften.
Krav om kurs og sertifikat:
Den som fører båten må ha sertifikat tilpasset fartøyets størrelse. For båter under 15 meter er det krav om fritidsbåtskippersertifikat eller fiskeskippersertifikat klasse C.
I tillegg til båtførersertifikat må vedkommende:
- Gjennomføre og bestå et kurs på 120 timer med sikkerhetsopplæring.
- Legge frem helseerklæring for båtføreren
- Ha gjennomført grunnleggende sikkerhetsopplæring i passasjer- og krisehåndtering og sikkerhet på passasjerskip.
Forskriften gjelder i alle tilfeller hvor båten er i bruk. Det innebærer at det ikke kan gjøres fravik fra kravet om fritidsbåtskippersertifikat, selv om båten kun benyttes i et avgrenset område, nært land, med få barn, med mange voksne og lignende tilfeller. Leier barnehagen inn en båt med båtfører er det viktig å påse at vedkommende har godkjent sertifikat i henhold til forskriften.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet er det mange barnehager som ikke har fått med seg regelverket - før nå.
– Det har hele veien vært et skille mellom det som foregår i privat regi (fritidsbåt) og det som skjer som kommer inn under næringsbegrepet. Vi har prøvd å informere om dette, og det har nok gjort at flere er blitt oppmerksomme på reglene. Dermed har det etablert seg et «rykte» om at dette er nye krav, sier Aarhus.
Nautnes mener regelverket er for strengt.
– Vi fokuserer på sikkerhet når vi er i båt. Vi holder til på en øy, og kystkulturen har lange røtter både når det kommer til fangst, fiske og som transportvei. Barn lærer gjennom erfaring, og sikkerhet i alt vi gjør skaper trygghet for barn, foreldre og ansatte. Tilbakemeldingen fra foreldrene er også klar: De skjønner jo reglene hvis de er fornuftige. Men det er de ikke her, sier han, og legger til:
– De behandler oss på lik linje med et rederi, når vi bare vil ta barna med ut i robåt.
Spørsmål til næringsministeren
Nå har Arnt Magne Nautnes tatt kontakt både med PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og Høyre-politiker Tom-Christer Nilsen.
– Vi har fått flere henvendelser om det samme den siste tiden. Alle som har tatt kontakt med oss, opplever dette som urimelig. Kravene er veldig strenge, sier leder for medlemsrådgivning Geoffrey J. Armstrong i PBL.
Høyre-politiker Tom-Christer Nilsen har bostedsadresse på Askøy, der det er flere andre barnehager som også benytter båt i aktiviteter med barna.
Han har engasjert seg i saken, og har sendt et skriftlig spørsmål til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Spørsmålet er: Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av regelverket som sikrer at skoler og barnehager samt frivillige organisasjoner fortsatt kan drive båtaktiviteter slik de har lang tradisjon for?
I begrunnelsen peker han på aktiviteten nettopp i Strusshamn barnehage, men er klar på at dette får uheldige konsekvenser for mange.
Nilsen skriver blant annet:
«Denne opplæringen bidrar til bedre forståelse av hva som skal til for å ferdes trygt, av hva sjøen og havet er og av hvordan vi tar vare på oss selv og kystmiljøet.»
I likhet med barnehagestyreren peker han på de strenge kravene til opplæring, som gjør at barnehageansatte ikke kan ta med barna ut i båt. Han skriver videre at det legger alvorlige begrensninger på opplæringen og opplevelsene barna kan få - og at de urimelige kravene strider mot vanlig rettsoppfatning langs kysten.
Sikkerhet først
I svaret fra næringsministeren understreker Torbjørn Røe Isaksen at hensynet til sikkerhet kommer først, selv om det er positivt at barn lærer om sjøvett.
Han skriver blant annet:
«I dagens regelverk er det et etablert skille mellom fritidsaktivitet, som reguleres i småbåtloven, og næringsvirksomhet som reguleres i skipssikkerhetsloven. Det er ingen ny fortolkning av begrepet "i næring". Også skoler, barnehager og frivillige organisasjoner som driver ikke-kommersiell virksomhet vil i utgangspunktet være omfattet av skipssikkerhetsloven.
Jeg har bedt Sjøfartsdirektoratet å se på gjeldende regelverk for fartøy som fører 12 eller færre passasjerer, og at de i den forbindelse også vurderer kvalifikasjonskravene. Det tas sikte på at et revidert regelverk sendes på høring i løpet av høsten 2018. Målet er å lage et regelverk som gjør det enklere å drive denne aktiviteten samtidig som vi bevarer et høyt sikkerhetsnivå. Inntil eventuelle endringer er vedtatt oppfordrer jeg barnehager, skoler og frivillige organisasjoner og andre som har spørsmål om å kontakte Sjøfartsdirektoratet.
Sjøfartsdirektoratet vurderer konkret hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå avhengig av hva fartøyet skal brukes til. I den kommende stortingsmeldingen om sjøsikkerhet vil også skille mellom næringsvirksomhet og ikke-kommersiell virksomhet blir beskrevet.»
Les hele spørsmålet og svaret her.
Vanskelig å få dispensasjon
Ifølge informasjon om temaet på pbl.no kan barnehagene søke Sjøfartsdirektoratet om unntak fra kravet om skippersertifikatet, men det må være sikkerhetsmessig forsvarlig.
Et eksempel på alternativ som kan være sikkerhetsmessig forsvarlig, er dersom det gjøres kompenserende tiltak. For eksempel at vedkommende som skal føre båten har annen type erfaring/bakgrunn som er relevant opp mot kravet som stilles til fritidsbåtskippersertifikat. Men, det føres en streng praksis for å gi unntak fra kravet, står det blant annet.
Det fikk blant annet Bergstø barnehage i Lillesand erfare. I en sak i magasinet Båtliv sier styrer Åshild Føysaa at:
– Det er frustrerende når lovverket, som har til hensikt å sikre sikkerheten til sjøs, nettopp hindrer oss i å gi barna opplæring i det å respektere og mestre livet ved og på havet.
Barnehagen har i over ti år brukt en plastsjekte på 22 fot gjennom hele sommerhalvåret. Den har de brukt til å ta med seg barnegrupper på tur; i maks fem knop og kun innaskjærs.
Lillesand kommune har søkt sjøfartsdirektoratet om dispensasjon fra næringsbegrepet og fått avslag, ifølge artikkelen.
Må la båtene ligge
For barnehagestyrer Arnt Magne Nautnes betyr ikke dette annet enn at han må la båtene ligge. Han reagerer på det han mener blir et overdrevent fokus på sikkerhet.
– Det er kanskje ikke så rart at oppegående ungdommer hopper ut fra fjellhyller uten å sjekke høyde, vind eller dybde. Vi voksne, hjemme, i barnehage og på skolen, sikrer dem i hele oppveksten og det meste er «farlig». Da er det ikke så lett å vurdere hva som er sikkert eller farlig selv.
Han synes det er trist at den kystnære barnehagen ikke kan bruke mulighetene som ligger i nærmiljøet.
– Slik reglene er, mister barna muligheten til opplevelser som å fiske eller ro en tur til bryggen i Bergen for å se på båtene. Etter min mening samsvarer ikke kravene til sikkerhet med aktiviteten vår.
