Skjerpet krav til nærståendeavtaler for private barnehager

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kravene til avtaler mellom barnehageselskaper og selskaper i samme konsern har blitt strengere som følge av endringene i barnehageloven. Kravet om at hver barnehage skal utgjøre et eget rettssubjekt har resultert i flere barnehagekonsern og flere konserninterne transaksjoner. Hvilke lovkrav gjelder dersom et barnehageselskap skal leie fast eiendom eller kjøpe støttetjenester fra morselskapet?

Nærståendeavtaler skal være markedsmessige

Barnehageloven bestemmer at avtaler mellom et barnehageselskap og barnehagens eier, eierens nærstående eller selskap i samme konsern, skal være på markedsmessige vilkår. Kravet innebærer at slike avtaler ikke kan avvike fra eller overstige det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Vilkåret gjelder uansett beløp og ytelse.

Tidligere var det tilstrekkelig at barnehageselskapet kunne dokumentere at nærståendeavtaler var inngått på armlengdes vilkår.

Nye krav til konserninterne avtaler etter økonomiforskriften

Samtidig med de nye endringene i barnehageloven ble det vedtatt endringer i økonomiforskriften til samme lov. Formålet med forskriften er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i private barnehager til gode.

Fra og med nyttår skal avtaler mellom en privat barnehage og barnehageselskapets nærstående skal behandles i tråd med aksjeloven § 3-8 dersom avtalen i løpet av året overstiger kr 50 000. Det er med andre ord strengere krav til styregodkjennelse for barnehageselskap enn det er for andre aksjeselskap. I tillegg er det gjort en rekke unntak for saksbehandlingsreglene i § 3-8 for andre aksjeselskap, som ikke gjelder for barnehageselskaper. Formålet med reglene er å legge til rette for en effektiv kontroll, men vil også medføre adskillige byrder for barnehageselskapene.

Hva innebærer dette?

Overstiges terskelbeløpet, skal avtalen behandles i samsvar med aksjeloven § 3-8. Dette utløser en rekke saksbehandlingskrav til den aktuelle avtalen. For det første må avtalen godkjennes av styret i barnehageselskapet. Dernest må styret utarbeide en redegjørelse for avtalen i tråd med aksjeloven § 2-6, som blant annet stiller krav til en redegjørelse om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av ytelsene. Styret må i samme redegjørelse også erklære at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det selskapet skal motta.

Saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 er ikke helt rett frem. For mange barnehageselskaper kan det derfor også etter omorganiseringen oppstå behov for bistand fra advokater og andre rådgivere. I tillegg må avtaler som omfattes av regelverket bekreftes av revisor, noe som også vil innebære økte utgifter for barnehageselskapet.

Konsekvensen av at barnehagen har inngått avtale i strid med § 3-8 er at den kan anses for å ikke være bindende.