Rosaruss: Forberedes på en litt annerledes overgang

Det nærmer seg avslutningen på barnehagelivet for de 25 skolestarterne i barnehagen, som har fire avdelinger og ligger i Herøy kommune på Sunnmøre. Tradisjonen tro er russetiden godt i gang:  Fram mot sommeren skal førskolebarna løse russeknuter, dele ut russekort og skape minner sammen. 

– Endelig var dagen her. Barna strålte om kapp med sola i sine flotte russeklær og russeluer, sier fagleder og russepresident Bodil J. Kopperstad etter at rosarussen er behørig døpt.  

Spesiell russetid

Det å bli rosaruss er stor stas. Kanskje litt ekstra spesielt i år, etter at barnehagene var stengt i fem uker på grunn av koronaviruset. I likhet med de fleste barnehager landet over, har også Gnist Myklebust litt kortere åpningstid for de fleste barna akkurat nå - i tillegg til at barna er sammen i mindre grupper.

Da russedåpen ble gjennomført; med vannsprut i fjeset og utdeling av dåpsattest, ble den etterfulgt av rungende applaus fra de andre barna og foreldrene. Det var nemlig en forelder til stede per barn, utenfor gjerdet og med god avstand. 

Feiringen måtte løses på en litt annen måte i år. I tillegg til at barna er sammen i mindre grupper, må enkelte aktiviteter tilpasses dagens situasjon.

– Vanligvis bruker barna å overnatte i barnehagen, men i år gjennomfører vi heller pysjamasfest på kveldstid. Da møtes rosarussen i sine grupper og koser seg med pizza og is, sier Kopperstad.

Forberedelser hele året

Men om russetiden starter først nå, startet de første forberedelsene allerede i fjor høst. 

Faglederen forteller: 

– Når de starter om høsten, går vi inn i et år der det handler mye om at barna skal bli selvstendige og trygge på seg selv. Målet er at de skal gå inn i det siste året med forventning og lærelyst. Det handler om alt fra at de skal lære seg å kle på seg og ordne seg selv, og pakke sekken når vi skal på tur, til måling, sortering og å lære seg matematiske begrep. 

Natur, miljø og helse er blant satsningsområdene i barnehagen - i tillegg til språk og gode relasjoner. Det å lære seg å være sammen, og forberede seg på å være sammen i større grupper - som i et klasserom - er også en del av det skolestarterne skal gjennom i løpet av det siste barnehageåret. De øver også på det å vente på tur, og å ta hensyn til hverandre. 

– Skolestarterne er med i Trampolineklubben, som blant annet har en bok med mange oppgaver knyttet til skolestart. De store barna er også med i Ekornklubben, der en gruppe er ute hele dagen. Vi har et godt uteområde med både bålplass og utekjøkken, og vi ligger nært både fjære og fjell, så vi er mye ute, sier Kopperstad. 

Blant annet har barnehagen gjort sin egen vri på kommunens Ti på topp-satsing, og arrangerer sin egen Fem på topp for de eldste barna - som dermed går litt lengre fjellturer enn resten av barna i barnehagen. 

– De er også på bading en gang i uka, der målet er at de skal bli trygge i vannet. 

Plan for overgang

En viktig del av overgangen til skolen for landets nær 60.000 skolestartere, er å få anledning til å gjøre seg litt kjent med skolen de skal gå på. For de 25 vordende 1. klassingene i Gnist Myklebust venter fire forskjellige skoler fra høsten av. 

– Vi begynte allerede i høst med å dra på besøk til den skolen som ligger nærmest oss. Da var vi ute i friminuttene sammen med resten av barna. Nå på våren er også planen at barna skal innom de skolene de skal gå på. Vi har også invitert rektorene fra skolene til å komme innom, og de har allerede vært på besøk. 

Herøy kommune har en overgangsplan, utarbeidet i samarbeid mellom skolene, barnehagene og kommunen. 

Kommunalsjef for oppvekst Sølvi Lillebø Remøy forteller at samarbeidet mellom barnehage og skole fungerer godt. Kommunen har fire kommunale og fem private barnehager; der to av de private har felles styrer. 

– Vi har jevnlige møter for å forbedre og revidere planen. Det handler egentlig om å ha en tett dialog mellom barnehagepedagogene og pedagogene på småskoletrinnet, gjennom både jevnlige møter og besøk, sier hun. 

I forbindelse med skolestart er det også faste overføringsmøter, i tillegg til møter der det utveksles erfaringer og god praksis, forteller Remøy. 

– Alt er felles, og inkluderer både de kommunale og de private barnehagene. 

Skolebesøk på vent

Nå er det mye som kommer an på hvilke restriksjoner knyttet til begrensning av smittesituasjonen som kommer i tiden framover – for både skoler og barnehager. 

– Denne våren er jo spesiell. Vi har ikke laget en egen plan for overgangen fra barnehage til skole med hensyn til koronaviruset, men de voksne har fremdeles kontakt. Seksjonsleder for barnehage har jevnlig kontakt med barnehagelederne, og vi har hatt felles opplæring for barnehagene innen smittevern og hygiene. 

– Hvordan blir det med skolebesøkene? 

– Akkurat nå er det litt på vent. Man begynner å åpne skolene litt mer, men på grunn av smittespredning tenker vi at akkurat nå er det ikke mulig å gjennomføre. Men vi ser for oss at vi kan følge planen. Vi pleier å ha en førskoledag, med besøk fra barnehagene på skolene, men den pleier vi vanligvis å ha i juni. Vi ser for oss at den eventuelt kan gjennomføres med besøk utendørs i mindre grupper og med de gjeldende smittevernregler. 

Remøy forteller at Herøy kommune har en god smittevernoverlege, som jobber tett opp mot både helse og oppvekst. 

– Vi får veldig gode oppdateringer og nødvendige avklaringer underveis, og per nå er det ikke registrert smitte på over en måned i regionen vår, selv om kapasiteten på testingen er økt. Samtidig er vi ikke der at vi kan slippe opp helt. 

Stolt av arbeidet

Når ferien nærmer seg, er russefeiringen på hell. Da får rosarussen i Gnist Myklebust en russeavis som oppsummerer alt det de har gjort sammen. En avis som blir et flott minne fra en innholdsrik feiring.

Også fra korona-våren 2020. 

– Vi er litt stolt av opplegget vi har for skolestarterne. Ikke bare russetiden, men gjennom hele året. Noe av det viktigste, er at utgangspunktet for veldig mye av det vi gjør, er lek. Også for de eldste, oppsummerer fagleder og russepresident Bodil J. Kopperstad.